POKERSPILL: Flere hundre tusen nordmenn sliter med spillavhengighet. – Nettopp derfor er det så viktig at regjeringens spillpolitikk har en klar holdning om at ansvarlighet må være overordnet andre mål som politisk hestehandel, underholdning eller næringsinteresser, skriver kronikkforfatterne. Frp-nestleder Per Sandberg var blant deltakerne da årets NM i poker ble avviklet – i Dublin.
POKERSPILL: Flere hundre tusen nordmenn sliter med spillavhengighet. – Nettopp derfor er det så viktig at regjeringens spillpolitikk har en klar holdning om at ansvarlighet må være overordnet andre mål som politisk hestehandel, underholdning eller næringsinteresser, skriver kronikkforfatterne. Frp-nestleder Per Sandberg var blant deltakerne da årets NM i poker ble avviklet – i Dublin. Foto:Robert S. Eik,VG

Kronikk: Gambling med spillansvarligheten

MENINGER

Regjeringens ja til poker er et markant skritt bort fra
ansvarlighetslinjen i norsk spillpolitikk. Poker er et spill med stort potensiale for problemspill og avhengighetsutvikling. Et ja til poker, er et ja til poker i alle former, ikke bare den versjonen Thorild Widwey har sett for seg.

debatt
Publisert:

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis – rusfeltets samarbeidsorgan.

Ingjerd Meen Lorvik, leder, Norsk Forening for Spillproblematikk.

En ansvarlig spillpolitikk har vært en intensjon for alle kulturministre siste tiår. Et ja til poker-NM og tillatelse av private pokerlag har vært en viktig sak for Frp i regjering. Derfor var nyheten fra Kulturdepartementet om at pokerforbudet nå fjernes ventet, men likevel skuffende.

Det er godt dokumentert at poker er et spill med stort potensiale for problemspill og avhengighetsutvikling. Ved å tillate poker er dette et politisk signal fra regjeringen som viser at ansvarlighetslinja fra nå av gjelder bare av og til.

Stort problem

At folk får problemer med pengespill er en stor utfordring i Norge, selv om forbudet mot de aggressive spilleautomatene i 2007 reduserte antallet. En ny befolkningsundersøkelse fra Lotteritilsynet anslår at om lag 400.000 personer spiller på en problemfylt måte, med 110.000 problem– og risikospillere.

For å anslå hvor mange som berøres av spillproblemer må dette tallet ganges med familiemedlemmer, venner og kolleger. På samme måte som med rusavhengighet, berører spilleavhengighet de rundt de avhengige. Konsekvensene for en familie kan bli store på alle livsområder.

Akan, kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk i arbeidslivet, mottar stadig flere henvendelser fra ledere og ansatte som er bekymret for kolleger og etterspør måter å forebygge og takle spillproblematikk på. Pengespill berører spillerens egen helse, familieliv, sosiale situasjon, økonomi og arbeidsforhold. Spill om penger har blitt et folkehelseproblem som berører hele samfunnsøkonomien.

Nettopp derfor er det så viktig at regjeringens spillpolitikk har en klar holdning om at ansvarlighet må være overordnet andre mål som politisk hestehandel, underholdning eller næringsinteresser.

Holdingsendring

Med regjeringens liberaliseringsforslag ser vi et skifte i holdning som gir grunn til uro. Argumentet for å si ja til poker har vært at det er mange som spiller uansett og derfor bør forbudet fjernes.

Om vi bare skal ha forbud som ingen bryter, blir lovboka tynn og samfunnskonsekvensene alvorlige. Forbudet mot poker har til nå hatt en beskyttende funksjon for befolkningen og vært en symbolsk holdningsmarkering.

Innføringen av poker-NM og tillatelsen til private pokerlag har en forutsetning om at dette skal begrenses til «regjeringsgodkjent poker» med beløpsgrenser og organiseringspremisser. Dette blir for smalt.

Et ja til poker, er et ja til poker i alle former, ikke bare den versjonen kulturministeren har sett for seg. Det er gjennom å tillate et spill som vi vet utfordrer spillansvarligheten, og som er inngangen til problemspill og spilleavhengighet. Organisasjoner som jobber med spillansvarlighet har vært tydelig på dette i høringsrunden og i direkte kommunikasjon med kulturminister Widwey, men er altså ikke blitt hørt.

Utenlandske aktører

Neste prøvestein på regjeringens vilje til å sette spillansvarlighet først er utredningen om lisens for utenlandske spillselskap. Disse selskapene har lenge gjort alt de kan for å undergrave det norske spillmonopolet ved å dynge ned norske seere med ulovlig tv-reklame og prøve å lokke til seg idrettsstjerner og kjendiser som spill-ambassadører. Nå ber selskapene om tillit for å bli lovlige aktører i Norge.

Erfaringene fra det aggressive automatmarkedet er at mange aktører ga dårlig kontroll, og at kommersielle aktører hele tiden vil presse grensene for å øke profitten. I Danmark, hvor de har hatt en slik lisensordning en stund, varsler organisasjonene om flere med spillproblemer. Flere aktører vil gi økt konkurranse og dermed økt reklamepress. Befolkningsundersøkelsen fra Lotteritilsynet viser at reklame virker særlig sterkt på spillere som er i risikosonen for å utvikle problemspill.

Spilletrykket mot norske spillere er mer enn høyt nok som det er. Å slippe til enda flere spill og nye aktører gjennom en lisensordning vil gjøre det verre. Skal kulturminister Thorild Widvey ha noe troverdighet igjen i spørsmål om spillansvarlighet må hun ta tak nå og si nei til lisensordning for pengespillselskaper som inntil nå har vært nødt til å stasjonere seg i utlandet.