BESKYTTELSE: – Ytringsfriheten er til for å beskytte samfunnsdebattanter, ikke for å beskytte dem som forsøker å intimidere motdebattanter gjennom grov, truende tale, skrive Rune Berglund Steen. Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Svarer jurist Anine Kierulf i «likes»-debatten: Tommelen ned til vold

Terskelen for å straffe ytringer skal være høy. Men er det greit å like en uttalelse om at et annet menneske bør skades eller drepes?

  • VG Debatt

RUNE BERGLUND STEEN, leder, Antirasistisk Senter

Under norsk lov kan man straffes for hatefulle ytringer. For å bli dømt, må ytringen være av ekstrem karakter, og helst ha et voldelig innhold. Det er med andre ord snakk om ytringer som ligger langt utenfor hva de fleste av oss vil oppfatte som ordinær, demokratisk debatt. Straffen kan være kort tids fengsel eller en bot. Det er en ren myte at man kan straffes for generelle, innvandringskritiske utsagn. Det skal langt mer til. Slik må det selvsagt også være.

Les videre: Anine Kierulf – Si meg, hva betyr en «like»?

Etter en dom i Sveits har det oppstått en debatt om det å «like» hatefulle eller sjikanøse statusoppdateringer og kommentarer på Facebook, i seg selv bør være straffbart. I Sveits handlet saken om kommentarer som inneholdt nedsettende karakteristikker av en meningsmotstander. Meg bekjent var de ikke av en voldelig eller truende karakter. Mitt syn er at domstolene bør være meget varsomme med å bevege seg inn i et landskap hvor personer straffes for «likes» i tilfeller som på noe vis kan ligne ordinære meningsytringer.

Hva jeg har framholdt som et unntak, er tilfeller hvor statusoppdateringen eller kommentaren man liker, har et eksplisitt voldelig innhold. Slike tilfeller kan være straffbare under dagens norske lovverk. Det kan eksempelvis være snakk om en kommentar hvor det tas til orde for at en navngitt politiker bør myrdes, eller for at en navngitt samfunnsdebattant bør voldtas, gjerne utpenslet i gruelig detalj. Det kan også være snakk om uttalelser om at jøder eller muslimer skal utslettes eller utryddes. Uttalelser som dette vil typisk komme enten fra høyreekstremt eller islamistisk hold. Dette er kriminelle ytringer, og hvis man liker dem, bidrar man både til å fremme dem og til å legitimere dem. Kort sagt gjør man seg selv til en del av mobben.

Det er viktig å huske akkurat dette: at man ved å like en statusoppdatering, faktisk bidrar til å spre den. «Likes» øker antallet personer som får se statusoppdateringer.

Offerets perspektiv er viktig her: For den personen som den voldelige kommentaren retter seg mot, kan den være svært skremmende i seg selv. Noen av de verste kommentarene, er truende fantasier om voldtekter rettet mot unge, kvinnelige samfunnsdebattanter. Selvsagt blir ytringer som dette enda mer skremmende hvis flere personer har likt en uttalelse om at du bør drepes eller voldtas. Man spør seg hvem i all verden disse menneskene er som deler dette ønsket, og om man har grunn til å frykte at én av dem faktisk vil gå til handling. Det er ingen grunn til å behandle en «like» til vold, stort annerledes enn en «like» til barnepornografi.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Det er åpenbart heller ingen som skriver eller liker slike voldsønsker i den hensikt å fremme offerets ytringsfrihet. Tvert om: Hensikten med eksempelvis å beskrive hvordan en person bør voldtas, lemlestes eller myrdes, vil gjerne være å skremme personen til taushet.

Å fremme et godt klima for ytringsfrihet er komplisert. Det er ikke så enkelt som å si at alt skal være tillatt. Det handler også om å beskytte dem som tar del i offentlig debatt – og i de sosiale medienes mer halvoffentlige debatt – mot grov og truende sjikane. Ytringsfriheten er der for å beskytte samfunnsdebattanter, ikke for å beskytte dem som forsøker å intimidere motdebattanter gjennom grov, truende tale.

Det er samtidig viktig å presisere at vi ikke har tatt til orde for å innskjerpe lovverket. Hva vi har ment, er kun at dagens lovverk også vil kunne ramme tydelige og grove tilfeller hvor noen velger å like voldelige uttalelser. Hvis det overhodet vil skje at påtalemyndigheten velger å straffeforfølge slike saker, vil det aldri være snakk om mer enn et lite antall svært grove tilfeller.

De svært få som eventuelt kan risikere straffereaksjoner for dette, kan unngå enhver risiko ved å holde seg til saken man debatterer, og styre unna voldelige, hatefulle fantasier rettet mot motdebattanter. Det bør i grunnen være enkelt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder