Slutt å la barn gifte seg
Vi har et lovverk som signaliserer at barn kan bli gift i Norge. Det hender det også skjer i praksis. Hvordan skal vi med troverdighet bekjempe barneekteskap i andre land når vi tillater det selv?
KJELL ERIK ØIE, generalsekretær Plan International Norge
«Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse dersom den som søker, er under 16 år.»
Slik lyder norsk Lov om ekteskap, paragraf 1a. Loven åpner for at barn ned til 16 år kan gifte seg hvis foreldre og Fylkesmannen godkjenner det. Unntaket fra 18-årsgrensen vi har i Norge, skiller seg ikke nevneverdig fra tilsvarende unntak eller smutthull i lovverk i land hvor barneekteskap er svært utbredt. Det kan vi ikke leve med.
Hvert år blir 15 millioner jenter i verden gift mens de ennå er barn. Barneekteskap er et stort globalt problem som fører til overgrep, helseproblemer, fattigdom og tap av skolegang for millioner av jenter. I mange land blir omtrent halvparten av jentene gift før de fyller 18 år. FNs bærekraftsmål sier at verden skal få slutt på barneekteskap innen 2030. Norge skal også bidra til dette.
Så lenge barneekteskap er lov, vil vi aldri få helt slutt på det. Barneekteskap må bli forbudt i alle land. Og Norge kan ikke kreve noe annet i andre land enn det vi krever av oss selv.
Les videre: Hadia Tajik vil foreslå lovendring
Vi ser nå en tydelig tilbakegang internasjonalt når det gjelder menneskerettigheter, og særlig er barn og kvinners rettigheter under press. Norge må gå i front for å skjerpe barns rettsvern. Vi kan på ingen måte åpne opp for subjektive vurderinger av barns rett til beskyttelse. Rundt 100 land i verden har et unntak i sitt lovverk som åpner for barneekteskap, og Norge er altså ett av disse landene.
Selv om svært få barneekteskap inngås i Norge, er ikke signaleffekten til å ta feil av. Norge må ta et standpunkt om at barn skal ikke gifte seg, uansett hvor de bor. Norge må ta sitt ansvar som foregangsland på menneskerettigheter og likestilling på alvor. Vi vet av erfaring at et godt lovverk er avgjørende for å beskytte barn mot vold og overgrep.
Et av landenehvor barneekteskap er langt mer utbredt enn i Norge, er Malawi. Her blir nesten halvparten av jentene gift før de fyller 18 år. Det betyr som regel at de må slutte på skolen og at de må tre inn i voksenlivet før de er klare for det. I Malawi var det et tvetydig lovverk som gjorde at de fleste tilfellene av barneekteskap ble sett på som lovlige. Dette ønsket unge aktivister å endre på og startet for flere år siden en kampanje for å innføre en absolutt 18-årsgrense for ekteskap. I år kom de i mål! Lovendringen i Malawi ble applaudert i Norge, blant annet av vår egen statsminister. Samtidig holder vi døren på gløtt for ekteskap for 16- og 17-åringer her til lands.
Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!
En av de sentrale pådriverne for lovendring i Malawi, var Memory Banda (20). Hun ble motivert til å arbeide mot barneekteskap da søsteren ble gjort gravid og tvangsgiftet som 11-åring. Sammen med andre unge gikk hun i front for en lovendring få trodde var mulig. Med kløkt og pågangsmot, og med støtte fra organisasjoner som Plan, vant de til slutt frem i parlamentet. Ungdomsengasjementet var direkte avgjørende for at Malawi nå forbyr barneekteskap, uten unntak, både i ekteskapsloven og i Grunnloven.
For å få buktmed barneekteskap er det ikke nok med et forbud. Loven må håndheves, og kunnskap om loven må spres ut til alle. Et lovforbud er et viktig utgangspunkt og en brekkstang for å engasjere lokalsamfunn, tradisjonelle ledere, og gjøre barn og unge selv bevisste på at ekteskap ikke er aktuelt før du er voksen. Etter lovendringen i Malawi har ungdommene begynt mobiliseringsarbeidet på lokalt nivå. Forbudet mot barneekteskap er et viktig rammeverk i arbeidet med å ansvarliggjøre myndigheter og lokale ledere, og vi ser allerede nå at det nytter.
Et eksempel er Sellina (17). Hun ble gravid i år, og ifølge tradisjon og kultur var det forventet at hun skulle gifte seg med gutten. Mange i lokalsamfunnet la press på henne, men hun ville ikke det; hun ville fortsette på skolen. Og med det nye forbudet mot barneekteskap ble det mye lettere for Plan, og ikke minst Sellina selv, å forhindre ekteskap og heller få foreldrene med på å hjelpe til med å passe det kommende barnet slik at både Sellina og gutten kan fullføre skolegangen sin.
De siste seks årene er kunnskapen om omfanget og de negative sidene ved barneekteskap økt. Arbeidet for å stoppe barneekteskap er intensivert av mange land og regioner. FNs Menneskerettighetsråd vedtok for første gang en resolusjon om å stoppe barneekteskap i 2013, og Generalforsamlingen fulgte opp denne med en egen resolusjon i 2014. Over 100 land sluttet seg til å bekjempe praksisen lokalt.
Den globale bevegelsen for å få slutt på barneekteskap har resultert i endring, blant annet i Afrika – en region som fyller nesten hele topp 20-listen over land med høyest andel barnebruder. Etter Den afrikanske union igangsatte kampanjen End Child Marriage i 2014, har i tillegg til Malawi både Tsjad og Gambia vedtatt forbud, og Tanzania og Zimbabwe har erklært barneekteskap grunnlovsstridig. Flere land har fått nasjonale handlingsplaner. Og i Latin Amerika, en region uten nedgang i barneekteskap på omtrent 20 år, har det siste året Honduras, Den dominikanske republikk, Guatemala og El Salvador innført absolutt 18-årsgrense for barneekteskap. Med loven på plass blir det lokale arbeidet med å forhindre barneekteskap lettere.
Etter vår aksjon #StoppBryllupet i 2014 var Stortingets utenrikskomité enstemmig i sin innstilling til statsbudsjett og ba Regjeringen «være pådriver internasjonalt i kampen mot barneekteskap og tilby bistand til utvikling av juridisk rettsvern mot tvangsekteskap og opplysningsvirksomhet for å få foreldre til å slutte med slik frihetsberøvende praksis.» Innsatsen er løftet siste statsbudsjett, samt i Regjeringens handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken 2016-2020.
Nå må Regjeringen vise at denne innsatsen gjelder både hjemme og ute. Vi må endre vår egen Lov om ekteskap, og Norge må øke bistanden til utvikling av juridisk rettsvern mot barneekteskap i andre land.
Nei, de sulter ikke fordi de er for mange
En dugnad for flyktningene vi ikke lenger ser
