Foto: ,

Kommentar

Sommeren på krita

Den sommeren mitt første kredittkort dalte ned i postkassen ble det heisatur på krita til Tenerife.

  • Camilla Bjørn
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Jeg var nettopp blitt 18 år, klar for mitt livs sommer. Det eneste som stod i veien var saldoen på kontoen (som oftest i minus). Å holde tritt med venninners vaner var et strev på den tiden. Jeg ville oppleve mye, være interessant og ha fine ting som alle andre. Heldigvis ga bankens fordelsprogram alle over 18 år eget kredittkort.

Les om gjeldskrisen: - Jeg fikk kredittkort på flekken

Voksenkortet brant i lommen. Først sydentur, så kvelder ute på byen, taxi over alt og enda mer uteliv. Terskelen for kortbruken sank. Det gjorde også gleden ved å kjøpe seg ting.

Den første regningen ble ignorert. Den andre gjemte jeg for mamma og pappa. Det var snakk om mange tusen kroner jeg selvsagt ikke hadde. Så kom varsel om innkasso. Flau og ydmyk krøp jeg til Sareptas krukke aka mamma, som tilsynelatende aldri gikk tom for betalingsevne (selvsagt, ikke sant).

Det ble begynnelsen på en viktig lekse i privatøkonomi - og ikke minst tålmodighet.

Les kommentar: Derfor bør privatøkonomi løftes i skolen

I sommer drar over 100 000 av oss på ferier vi ikke har råd til. Det viser en undersøkelse gjort av Respons Analyse for Sparebank 1. De fleste som drar kredittkortet er under 25 år, eller husstander med lav inntekt.

Seks av ti som låner har ikke planer om å gjøre opp for seg før det er gått minst tre måneder. Da nærmer vi oss jul og nye utgifter som baller på seg. Det betyr mislighold, inkasso og betalingsanmerkninger.

Drøyt 16 prosent av oss, hele 650 000 personer i aldersgruppen 18-44 år, sliter med forventningene til ferien, ifølge en InFact-undersøkelse utført for Bank2.

Ikke å kunne gjøre som alle andre forbinder mange med skam. Det å skille seg ut er tabu.

Hvilke foreldre kan si nei når barna (og mor) sitter og følger med på instagram-kontoer fulle av feriebilder og manipulert virkelighet?

Særlig når terskelen for å dra kortet er blitt så lav, og å ringe banken og be om økt kredittgrense er blitt så lett. Derfor drar vi på tur og betaler senere. Og legger ut bilder på Insta og Facbook, akkurat som naboen uken før.

Vi skal hele tiden ha noe å vise frem på sosiale medier. Enten det er bragder, anskaffelser og opplevelser.

Umiddelbar tilfredsstillelse er blitt en selvfølge. Shopping, kommunikasjon og informasjon - vi forventer det meste på et blunk. Inkludert alt vi ikke har råd til. Plutselig befinner vi oss i gjeld oppover ørene.

Aldri før har vi skyldt mer penger, kom det frem da VG gransket gjeldskrisen til nordmenn ved årsskiftet. Spesielt inkassogjelden har eksplodert. Ungdom under 24 år har en halv milliard i svartelistet gjeld. 85 prosent av de svartelistede mellom 18-20 år hadde 0 - 100.000 i årsinntekt.

Les VGs granskning av gjeldskrisen blant nordmenn her.

Fagfolk mener ungdommer kan for lite om personlig økonomi. Kunnskapsministeren peker til aggressive kredittselskaper som kaster dyre penger etter oss.

Klasseskillene kommer tydeligere frem på fritiden og våre valg av ferie, påpeker samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen.

Velstandssamfunnet gjør det vanskelig å overføre viktige verdier som tålmodighet og langsiktighet til barna våre. Dette er et ansvar vi alle må ta på alvor, uavhengig av inntekt.

Les kommentar:Alle andre får lov

Hvor mye penger ville du ha brukt på en ferie hvis du ikke kunne ta bilder eller huske noe fra turen i etterkant?

Tenk nøye etter.

Ingen bilder på Facebook. Ingenting å fortelle venner og kollegaer. Du får kun tilstedeværelse og opplevelsene der og da.

Skal vi tro Nobelprisvinnende psykolog Daniel Kahneman er betalingsviljen vår liten. I boken «Tenke fort og langsomt» viser forskningen hans at det ikke er opplevelsen, men erindringer av opplevelsen som er det viktige målet. Altså muligheten til å huske, formidle og dele i etterkant. (Tenk bare på turisters elleville fotografering på tur. Vi samler fremfor å være tilstede.)

Er den umiddelbare tilfredstillelsen ved kredittferie da verdt det? Selvsagt ikke. Men vi fortsetter å dra kortet. Og på kveldstid ser vi på «Luksusfellen» og tenker at vi ikke ligger dårlig an som de på TV. Vi tar feil.

Twitter @camillabjorn

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder