Kommentar

Terrorens nye ansikt

Av Anders Giæver

DRAPSMANN: Anton Lundin Pettersson (21) gikk under radaren til politiet. Foto: PRIVAT ,

TROLLHÄTTAN (VG) Den nye terroren er enklere, mindre i omfang og vanskeligere å stoppe i planleggingsfasen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Det er åpenbare likheter mellom Anton Lundin Petterssons (ALP) terrorangrep på skolen i Trollhättan torsdag og Anders Behring Breiviks angrep på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011.

Begge er tilsynelatende «ensom ulv»-terrorister som har holdt lav sosial profil men vært aktive og delvis blitt radikalisert over nettet.

ALP skal ha næret noen av de samme høyreekstreme synspunkter som ABB ga uttrykk for (og som han har forsterket i klar nasjonalsosialistisk retning etter dommen).

Begge brukte aksjonsformer som har mye til felles med skolemassakrer.

Begge regnet med at de kunne og ville bli drept av politiet.

Men alt vi vet og har fått dokumentert om ABB, er foreløpig bare påstander fra politiet når det gjelder ALP. Brevet han har etterlatt seg kan være hans mini-manifest, og før vi kjenner innholdet i dette er det vanskelig å si noe om hva som beveget ham eller hva slags sinnstilstand han var i.

Den mest opplagte forskjellen er størrelsen på angrepet. ABB planla sine massedrap som en militæroperasjon over lang tid, med planlegging som innebar anskaffelse av eiendom, kjøretøy og skytevåpen.

ALPs drap kan i teorien ha vært mer en spontanaksjon, trigget av et eller annet vi ennå ikke vet hva er. Det vi vet er at det kommer etter at Sverige har bestemt seg for å ta imot et rekordhøyt antall flyktninger. Og at det skjer i et år hvor man har opplevd 15 branner på asylmottak i landet.

Det skal lite til av forberedelser og utstyr for å gjennomføre en aksjon som den ALP gjennomførte. Det har ikke vært vanskelig for ham å operere under radaren til politiet.

Man vet etter hvert mye om hva som har radikalisert unge muslimer i vesten og hva som har rukket dem mot ekstreme, religiøse miljøer. Kunnskapen har gjort at man har kunnet avverge langt fler aksjoner enn det har vært gjennomført de siste årene.

De ensomme ulvene foran PCene, de som ikke frekventerer noen miljøer, som ikke verves på ungdomsklubber eller i skolegården, vet man mindre om.

De er færre, men i Norge og Sverige har de vist seg ekstremt farlige, fordi de kan slå til så overraskende.

De gode nyhetene er at vi stadig vil lære mer om dem. De dårlige nyhetene er at vi kan måtte lære gjennom smertelig erfaring.

Les også

Mer om

  1. Anders Behring Breivik
  2. Skoleangrepet i Trollhättan

Flere artikler

  1. – Økt asylstrøm kan motivere høyreekstreme

  2. Soloterrorismens epoke

  3. Kommentar: Trykkokeren Sverige

  4. Kollega til svensk avis: Drapsmannen sa han skulle til tannlegen

  5. Dramatisk overvåkningsvideo fra skoleangrepet i Trollhättan: Her leter skoledrapsmannen etter flere ofre

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder