TOPP-DIPLOMATES MØTES: Utenriksministre fra de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd, Tyskland og representanter for EU møter Irans utenriksminister og toppdiplomater i forhandlingene i Lausanne. Foto: AFP,

Kommentar

Nervepirrende atomspill om Iran

Årets viktigste diplomatiske spill avgjøres i Lausanne. I de siste timene før fristen utløper ved midnatt tirsdag er
det spenning om utfallet.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

På den ene siden av bordet sitter Iran, på den andre de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd og Tyskland.

Det står om Irans atomprogram. Det internasjonale samfunn vil forsikre seg om at regimet ikke utvikler atomvåpen. Iran har et intenst behov for å få opphevet kvelende økonomiske straffetiltak.

Obamas initiativ

En avtale vil være en seier for internasjonalt diplomati og en god nyhet i en tid hvor våpnene overdøver alt i regionen.

Uten en avtale blir det virkelig farlig. Ingenting vil da hindre Iran fra å intensivere sitt atomprogram. Et eventuelt militært angrep mot Irans atomprogram ville kanskje forsinke iranerne, men ikke stanse dem. Det eneste sikre ved et militært angrep er at konsekvensene ville bli dramatiske, uoversiktlige og ytterst farlige. Den eneste farbare vei er derfor en politisk prosess.

En diplomatisk avtale vil være en seier for USAs president Barack Obama som fra de første dagene av sin tid i Det hvite hus, mot betydelig motstand i Kongressen, har ønsket å engasjere Iran i forhandlinger. Det vil også være en triumf for president Hassan Rouhani, som etter iransk målestokk anses som moderat.

Men det må være en troverdig avtale, og Obama har allerede store nok problemer med å overbevise en skeptisk opposisjon i Kongressen. En grunnleggende forutsetning må være at avtalen effektivt hindrer Iran i å bli en atomvåpenmakt. Iran har alltid sagt at atomprogrammet utelukkende er fredelig, men det er all grunn til å være skeptisk. Et ufravikelig krav er at internasjonale observatører får full og uhindret tilgang til iranske atomanlegg, slik at de kan kontrollere at landet lever opp til sine forpliktelser.

Kaster kortene

Dette er høyt spill og faren er til stede for at partene kaster kortene. Det vil glede Rouhanis hjemlige motstandere, som er den mest konservative fløy av det det iranske regimet. De vil konsekvent ikke gjøre en avtale med «den store satan», som USA gjerne kalles i iransk revolusjonsretorikk.

Et sammenbrudd i Lausanne vil også være en seier for Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som har drevet en intens kampanje mot skissene av en avtale som han mener er farlig dårlig. Netanyahu vil ikke at det iranske regimet, som han anser som den største eksistensielle trussel mot Israel, skal tas inn i varmen og gis internasjonal legitimitet.

LES: ISRAEL ANKLAGET FOR Å HA SPIONERT PÅ FORHANDLINGENE

De mest uforsonlige av fiender, den harde fløy i Teheran og høyresiden i Jerusalem, ønsker begge at forhandlingene skal mislykkes, selvsagt med helt ulike begrunnelser. Høyresiden i USA argumenterer sterkt mot en avtale, fordi man ikke kan stole på Iran. Det samme sier iranske fundamentalister om USA

LES: DEN LANGE OG BITRE STRIDEN USA-IRAN

Det er mange kompliserte stridstema og et av de sentrale er hvor mange av 20 000 sentrifuger Iran skal få beholde. Sentrifugene brukes for anrikning av uran og det ligger an til at Iran får bruke om lag 6000.

Et annet brennhett tema er hva som skjer med Irans store lagre av kjernefysisk materiale som de har brukt milliarder dollar og mange år på å skaffe seg. Faren for fiasko økte i helgen etter at Iran plutselig og kategorisk avviste å sende en stor del av det kjernefysiske materialet til Russland slik at det der kunne omgjøre til bruk i Irans eneste atomverk.

Handelsboom

Iran er mest opptatt av å få opphevet handelssanksjonene som dramatisk har økt arbeidsledighet og inflasjon. Siden 2011 har verdien av iransk valuta sunket som en stein og vanlige lønnsmottagere har fått inntekten halvert. Sanksjonene har brakt Iran til forhandlingsbordet.

Italias utenriksminister Paolo Gentiloni, som besøkte Teheran tidligere i mars, sier han ble slått av Irans oppriktige ønske om å oppnå en avtale. Italia er Irans største handelspartner i Europa. Gentiloni mener et diplomatisk gjennombrudd vil styrke reformer i Iran og revitalisere handelen. Det er ikke bare Iran som venter lengselsfullt på lettelser. Vestlige selskaper står i kø for å gjøre business hvis det store, lukrative iranske marked åpnes på ny.

Det forutsetter en løsning i forhandlingene som har vart i nesten 18 måneder. Mange ganger har de fortonet seg som et skritt frem og ett tilbake. Før midnatt skal en politisk rammeavtale være på plass, deretter skal det forhandles om tekniske detaljene før en endelig avtale etter planen skal være klar 30. juni.

Frister er blitt forlenget før. Nå er det alvor.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder