KRIGSPRISFORSLAG: – Den skade han har forvoldt ved sine lekkasjer er langt større enn den debatt om etterretning han har igangsatt, skriver kronikkforfatteren. Sosialistisk Venstrepartis stortingsrepresentanter Bård Vegar Solhjell og Snorre Valen samt professor i rettsvitenskap, Terje Einarsen, har nominert Edward Snowden til Nobels fredspris. Forslaget støttes av en rekke norske jurister. Foto:,AP

Debatt

Kronikk: Fortjener ikke fredspris

Det er ingen gode argumenter for fredspris til Edward Snowden. Han har ødelagt enormt for vestlig etteretning, og kunne ha agert på lovlig vis.

Janne Haaland Matlary, professor ved Universitet i Oslo og Forsvarets Høgskole

Forslaget om å gi Nobels fredspris til Edward Snowden er fremmet av flere prominente jusprofessorer. Dette gjør saken verdt å kommentere, spesielt fordi forslagsstillerne går ut i media. Dette er et politisk statement mer enn et reelt forslag, for var intensjonen å maksimere muligheten for en tildeling ville forslagsstillerne vært diskret om saken. Nobelkomiteen motsetter seg som kjent forsøk på press.

Jeg har tre ankepunkter:

Dårlig begrunnet

Janne Haaland Matlary Foto: ,

Først, dårlig begrunnelse: Forslaget er begrunnet med at man bør gi prisen til amerikanske opposisjonelle, ikke bare kinesiske. Dette er det som svenskene kalte «kålsuparargumentet» i den kalde krigen, tesen om at begge supermakter var like «gode». Argumentet er ugyldig, av to grunner:

For det første konnoterer begrepet «opposisjonell» en som kjemper for demokrati og menneskerettigheter mot et totalitært regime. Men USA er et liberalt demokrati. For det andre er logikken om «likevekt» absurd: fredsprisen deles ikke ut til land eller regioner etter «kvoter», det er personer eller organisasjoner som får den.

Ødelagt for vestlig etteretning

Dernest, feil vurdering av Snowdens bidrag til fred:

Snowden jobbet først for CIA og var senere innleid på kontrakt for den elektroniske overvåkningstjenesten NSA. Han hadde selvsagt både sikkerhetsklarering og taushetsplikt. Moralsk og legalt sett er det uakseptabelt at dette løftet brytes, et vektig poeng når vi snakker om Nobelprisen. Fordi statens fremste plikt er å beskytte sine borgere er det nødvendig med etterretning. Dette er ikke «kaldkrigssnakk», det foreligger i dag en global trussel fra terrorisme og cyberangrep. Vestlig etterretning har avslørt planer om minst femti angrep mot europeiske mål etter 1990.

Snowdens massive lekkasjer har ødelagt enormt for vestlig etterretning. Det fins mye åpen dokumentasjon på dette: – Lekkasjene vil kunne føre til flere angrep mot vestlige land, sier Sir David Omand, tidligere britisk etterretningssjef. Både britisk og amerikansk metodikk i antiterror og cyberkrigsarbeidet er kompromittert av Snowdens lekkasjer.

Al-Qaida og andre terroraktører har skiftet krypteringssystem som følge av kunnskap om hvordan de ble overvåket, og russiske og kinesiske myndigheter har fått lassevis med lekkede dokumenter om blant annet militære hemmeligheter.

Snowden har lekket mer enn 58.000 dokumenter britiske graderte dokumenter og flere hundre tusen amerikanske, deriblant all informasjon om hvordan amerikansk og britisk etterretning samarbeider. Dette er et samarbeid andre land, også Norge, er helt avhengig av med hensyn til terrorangrep, cyberangrep og internasjonale operasjoner som for eksempel i Afghanistan.

Kunne agert lovlig

For det tredje, ingen bevissthet om hvordan Snowden kunne ha agert på lovlig vis:

Den datateknologiske utviklingen gjør at all elektronisk trafikk kan overvåkes, såkalt SIGINT, «signal intelligence», som trigges av kodeord som «bomb». Det kan få uintenderte konsekvenser. Noen engelske ungdommer skulle «get bombed out» i New York og skrev om det på Facebook. De måtte gjøre vendereis da de landet.

Det er klart at NSA har begått store feil ved å overvåke vestlige politikere. Men det er alltid interessant å finne ut hva ens allierte og kolleger har for prioriteringer og i den reelle verden er det slik at alle land samler og analyserer informasjon om hverandre, men oftest ved åpen informasjonsinnhenting. Ambassader skriver rapporter hjem om hva som egentlig skjer fra alle hovedsteder, og disse rapportene er unntatt offentlighet av gode grunner. Men grensen går ved overvåkning.

Det er ingen tvil om at elektronisk overvåkning i dag gjør at kontrollfunksjonen må skjerpes – politikerne skal til enhver tid vite hva som foregår gjennom sine kontrollorganer og har ansvar for alt som foregår i de hemmelige tjenester. Men Snowden kunne påpekt alt dette uten å lekke statshemmeligheter. Det er ingen logisk sammenheng mellom omfanget av lekkasjene og problemet med manglende kontroll med NSA.

I det liberale demokratiet USA finnes optimale muligheter for varsling. Han kunne til slutt gått ut i media med en problematisering av saken illustrert med ett eller to eksempler for å bevise fakta uten å begå massive lekkasjer. Men den korrekte måten å takle dette på at man går tjenestevei nettopp fordi man har taushetsløfte. Hvis dette ble tiet i hjel, fins det måter å nå politisk nivå lenger oppe. Kongressmedlemmer kunne kontaktes, pressen anonymt som ved Watergate.

Snowden stjal enorme mengder dokumenter og planla å publisere disse. Den skade han har forvoldt ved sine lekkasjer er langt større enn den debatt om etterretning som han har igangsatt. At elektronisk trafikk overvåkes gjennom amerikanske satellitter og flere andre lands, er gammelt nytt. Det er lenge siden vi fikk vite at en e-post kan leses av alle som har et minimum av datakompetanse – en e-post er som et postkort.

Snowdens «varslinger» er stort sett varslet for lengst, mens skadene fra hans lekkasjer innebærer mer fare for vestlige land. Han, som engang skrev at enhver som tyster «bør skytes i ballene», fulgte ikke sitt eget primitive råd. Mer siviliserte valg enn balleskyting og lekkasjer bør velges om man aspirerer til fredsprisen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder