MERKELIG: – Stilt overfor vår tids største humanitære krise og det enorme ansvaret Syrias naboland tar ved å ha tatt imot fire millioner syriske flyktninger, kommer vår diskusjon her hjemme om hvorvidt vi har kapasitet til å ta imot 10.000 i et merkelig lys, skriver kronikkforfatterne.
MERKELIG: – Stilt overfor vår tids største humanitære krise og det enorme ansvaret Syrias naboland tar ved å ha tatt imot fire millioner syriske flyktninger, kommer vår diskusjon her hjemme om hvorvidt vi har kapasitet til å ta imot 10.000 i et merkelig lys, skriver kronikkforfatterne. Foto:Gisle Oddstad,VG

Vis politisk lederskap!

debatt
Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar
for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

John Peder Egenæs, Amnesty

Morten Eriksen, Atlas-alliansen

Martha Rubiana Skretteberg, Caritas

Gry Larsen, Care

Jan Egeland, Flyktninghjelpen

Anne-Marie Helland, Kirkens Nødhjelp

Berit Hagen Agøy, Mellomkirkelig råd

Ann-Magrit Austenå, NOAS

Liv Tørres, Norsk Folkehjelp

Tove R. Wang, Redd Barna

Åsne Havnelid, Røde Kors

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

De syriske flyktningene som bør få komme til Norge er de som ikke kan hjelpes eller få beskyttelse i Syrias naboland, og som FNs høykommissær for flyktninger innstendig har bedt Norge og det internasjonale samfunnet om å ta imot.

Økt humanitær innsats i nærområdene er helt nødvendig og derfor krever vi en ekstra milliard til dette, men de sårbare flyktningene fra Syria må vi ta et medansvar for å gi beskyttelse i vårt eget land.

LES: Vanskelig å få bosatt flytkningene

Ingen appell fra Horne

Kommunene som skal bosette de syriske kvoteflyktningene spiller nå en nøkkelrolle for å få gjennomført flertallets politikk. Statsråd Solveig Horne har sendt et brev til kommunene der hun spør om de har kapasitet til å ta imot de syriske flyktningene.

Fristen for kommunene til å svare gikk ut 27. mai. Store kommuner som Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø har sagt at de vil ta imot flere flyktninger, likeså mange små kommuner som Bygland i Aust-Agder med 1200 innbyggere som har sagt at de vil ta imot 10 syriske flyktninger. Men, det er også kommuner som har svart at de ikke har kapasitet til å ta imot flere, og over halvparten av kommunene har bedt om utsatt svarfrist.

Dette er ikke overraskende. Hornes brev er ingen appell om å bidra til en dugnad og hun skriver ingenting om hva regjeringen vil bidra med for å støtte kommunene. I tillegg sitter regjeringen og opposisjonspartiene nå i forhandlinger om hvor mange syriske flyktninger Norge skal ta imot og hvor mange penger som skal settes av i revidert statsbudsjett til dette. Kommunene avventer naturlig nok resultatet av forhandlingene og om det øremerkes midler til kommunene for å kunne ta imot flyktningene.

Stor vilje ute i kommunene

Ifølge Hornes uttalelser i media fremstår det som om statsråden allerede har konkludert med at kommunene ikke har kapasitet. Vi kan ikke se at regjeringen har gitt kommunene insentiver til å være med på en dugnad for de syriske flyktningene, tvert i mot.

Vi representerer 11 norske organisasjoner som har vært i kontakt med en lang rekke kommuner og vi opplever at det er stor vilje til å bidra i dugnaden for de syriske flyktningene. At over halvparten av kommunene ennå ikke har svart på Hornes brev er en indikasjon på det, og at kommunene håper at regjering og storting vil bidra med økte overføringer til flyktningmottaket.

Stilt overfor vår tids største humanitære krise og det enorme ansvaret Syrias naboland tar ved å ha tatt imot fire millioner syriske flyktninger, og vårt naboland Sverige som har tatt imot mer enn 50.000 syriske asylsøkere, kommer vår diskusjon her hjemme om hvorvidt vi har kapasitet til å ta imot 10.000 i et merkelig lys.

Flere bør samarbeide

Tyrkia er det landet som til nå har tatt imot flest syriske flyktninger, omkring to millioner mennesker. Ifølge nestleder ved den tyrkiske ambassaden i Oslo, Ülku Kocaefe, har Tyrkia så langt brukt 5,2 milliarder dollar (40 milliarder kr.) på de syriske flyktningene. I en debatt kommenterte Kocaefe følgende: «Vi kan ikke tillate oss det privilegiet dere har å skulle diskutere om vi har kapasitet til å ta imot ti tusen flyktninger, vi tar imot de som flykter.»

Den syriske flyktningkrisen er en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak der våre humanitære verdier må være retningsgivende. Det er viktig å tenke kreativt for å løse oppgaven med å bosette flyktningene. Her bør flere aktører samarbeide som for eksempel OBOS, Husbanken og private entreprenører. Selv står vi som organisasjoner klare til å bidra med kompetanse, folk og konkret dugnadsvilje rundt i hele landet.

Vår appell er todelt. Vi oppfordrer norske kommuner til å vise regjeringen at vi både vil og kan ta imot syriske flyktninger – og vi oppfordrer partiene i regjering og opposisjon til å vise politisk lederskap og sørge for at det blir mulig for Norge og kommunene å ta imot 10.000 flyktninger i tråd med landsmøtevedtakene til flertallet av partiene på Stortinget.

Denne artikkelen handler om