Foto:

Kommentar

De tapte sjeler

4. juni for 25 år siden sendte det kinesiske kommunistregimet tanks og soldater mot fredelige studenter som demonstrerte på Tiananmen-plassen i Beijing.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Blodbadet som fulgte er et tabu i Kina. Dette mørke kapitel skal ikke omtales. Flere hundre unge kinesere ble drept natten til, og på dagen, 4. juni 1989.

Det kan ha vært flere tusen. Antallet døde er aldri blitt gjort kjent.

I den offisielle propagandaen var studentene kriminelle, kontrarevolusjonære opprørere. Hæren, som utviste stor tilbakeholdenhet, måtte til slutt redde nasjonen, ble det hevdet.

Hva var det studentene kjempet for i den kinesiske våren i 1989? De krevde demokrati, ytringsfrihet og kamp mot korrupsjon. Det var en ung protest, men flere enn studenter sluttet seg til. Fra april til begynnelsen av mai demonstrerte millioner av kinesere i byer over hele Kina.

Men brennpunktet for protesten mot diktaturet var Tiananmen, Den himmelske freds plass, ved Den forbudte by og Folkets store hall.

I flere uker beleiret de unge demonstrantene det sentrale Beijing, inntil fryktsomme makthaverne natten mellom 3. og 4. juni utkommanderte hærstyrkene. De angrep fra flere hold, uten nåde.

Det offisielle Kina opptrer som om massakren aldri fant sted. I mai ble fem kjente forskere og akademikere fengslet for å ha deltatt på et møte der temaet Tiananmen ble diskutert. Kinesiske media sa at de «åpenbart hadde krysset lovens røde linje».

Det sier mye om et samfunn når myndighetene arresterer en håndfull som møtes privat for å diskutere en historisk hendelse.

Kina har de siste 30 år endret økonomisk kurs. Likhetsideen ble forlatt, selv om noen riktignok alltid hadde vært likere enn andre. Å bli rik ble det nye ideal. Kommunistpartiets raison d' etre, selve formålet for dets eksistens, ble nå hurtig økonomisk vekst.

Ved å bruke kapitalismens verktøy ble flere hundre millioner brakt ut av fattigdommen. Alle ble opptatt av å bli rike, men på veien økte inntektsforskjellene så mye at Kina ble et av verdens mest klassedelte samfunn. Større økonomisk frihet fikk ikke følge av politisk frihet. Store etniske og sosiale spenninger består.

Massedemonstrasjoner er vanlige i Kina, i stigende grad utløst av utbyggingsprosjekter som ødelegger miljø og livsgrunnlaget i byer og landsbyer.

Terrortrusselen er også reell. I den offisielle kinesiske sikkerhetsrapporten fra mai heter det at terrorangrepene økte både i omfang og antall i 2013. En økende religiøs ekstremisme ble oppgitt som viktigste årsak. Bekymringen retter seg særlig mot militante grupper blant uigurene, Kinas muslimske minoritet. Det finnes sterke ikkevoldelige talspersoner for denne minoriteten, men også noen som har tatt opp våpen. De har fått ansvaret for en rekke brutale angrep med kniver og bomber.

I mai rapporterte kinesiske media om at det var utplassert 150 spesialtrente og tungt væpnede paramilitære styrker på sentrale steder i Beijing. De skal forhindre våpenbruk, terrorangrep og «massehendelser».

Myndighetene er åpenbart på tå hev før årsdagen for Tiananmen-massakren, et minne de gjør sitt beste for å viske ut.

Ingen bruker større ressurser på å overvåke sine egne borgere på internett, og det er grunn til å tro at de arbeider på overtid nå.

Ifølge offisielle media arbeider om lag to millioner mennesker med å kontrollere innholdet på sosiale medier for det kinesiske kommunistpartiets propagandadepartement. To millioner passer altså på at 700 millioner kinesere, som nå er på internett, ikke krysser den røde linje.

De klarer ikke å stanse alt. Det tennes virtuelle lys på Internett til minne. Det finnes modige kinesere som risikerer lange fengselsstraffer for en frihet vi tar som en selvfølge. Mennesker som nobelprisvinner Liu Xiaobo.

I 2010 ble han hedret for sin lange og ikkevoldelige kamp for menneskerettigheter i Kina. Liu var ikke til stede. Han satt fengslet i Kina og er fortsatt bak murene. Men fredsprisvinneren ga uttrykk for at fredsprisen i 2010 skulle dediseres til de «tapte sjeler fra 4. juni».

Thorbjørn Jagland sa i overrekkelsestalen at Tiananmen ble et vendepunkt i Lius liv. Han hadde i det lengste forsøkt å finne en fredelig løsning.

Det ikoniske bilde fra 1989 viser en enslig mann med en plastpose i hånden som konfronterer rekken av tanks. Det symboliserer det frie enkeltmennesket mot en brutal statsmakt.

Det er like stor kraft i dette symbolet i dag.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder