KLIMA-OPS: – Det vi trenger nå er forpliktende og strategiske partnerskap mellom myndigheter og næringslivet slik at vi faktisk oppnår målene i klimapolitikken, skriver kronikkforfatterne. Foto: VG

Debatt

Forpliktende strategier for grønn næringsutvikling

Land etter land setter i gang strategiske samfunnsoppdrag for grønn og inkluderende næringsutvikling. I Norge mangler de tydelige ambisjonene.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ESPEN BARTH EIDE, stortingsrepresentant (Ap)
ANNE BEATHE KRISTIANSEN TVINNEREIM, nestleder (Sp)
PER ESPEN STOKNES, vararepresentant på Stortinget (MDG)
KARI ELISABETH KASKI, stortingsrepresentant (SV)

Vi har lagt bak oss noen av de mest dramatiske månedene i norsk moderne historie. På vei ut av krisen må vi ikke glemme at norsk økonomi var i stor endring også før korona og oljeprisfall.

Når det norske samfunnet gradvis henter seg inn igjen, vil de mer langsiktige utfordringene for norsk økonomi bli stadig mer påtrengende. Innen ni år må vi halvere utslipp av klimagasser. Vi må oppnå reell grønn vekst som sikrer arbeidsplasser og eksportinntekter. På samme tid må de økonomiske forskjellene reduseres, og vi må stoppe sentraliseringen av Norge.

Mange norske bedrifter er svært offensive og ønsker å bidra til å løse klimaproblemet, men klimaomstillingen går allikevel for sakte. Når dagens passive næringspolitikk ikke fungerer, er det på tide å tenke nytt. Staten og næringslivet må samarbeide mer forpliktende for grønne arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet.

les også

Grønn Ungdom om MDGs veivalg: Liker ikke Høyre

Denne våren har vi derfor, i samarbeid med Tankesmien Agenda, jobbet fram fire konkrete samfunnsoppdrag for næringsutvikling i hele landet som vil gi både økt verdiskaping, bærekraftig produksjon og rettferdig omstilling. Vi kaller det en ny, retningsgivende nærings- og industripolitikk for Norge.

De fire samfunnsoppdragene vi tar til orde for innebærer at myndigheter og næringsliv sammen forplikter seg til konkrete mål som kan utløse reell grønn vekst. Slike samfunnsoppdrag innebærer at myndighetene må stille med risikokapital, infrastruktur og forutsigbare rammebetingelser, og sammen med næringsaktørene følge opp fremdrift slik at oppdragene faktisk realiseres.

De fire samfunnsoppdragene vi tar til orde for henger også sammen på den måten at de gjør hverandre mulig: vi både skaper produksjon og et hjemmemarked for det som produseres, som over tid også gir eksportmuligheter.

  • For det første bør Norge ha som mål at alt fôr til landbruk og havbruk skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030. Det betyr blant annet null import av soya fra sensitive landområder, som regnskogområder i Brasil, og oppbygging av en ny fôrindustri basert på norske bærekraftige råstoff. Fôrproduksjon basert på norske ressurser fra landbruket og havet vil også øke matsikkerheten i Norge, og gjøre norsk produksjon av mat mindre sårbar.
  • For det andre må vi ha som mål i Norge at vi skal doble verdiskapingen fra havbruk innen 2030, samtidig som klima- og miljøbelastningen reduseres. Havbruksnæringen har stort potensial for produksjon av bærekraftig mat, men næringen har også mange uløste miljøutfordringer. Når havbruket skal vokse må det skje ved at verdikjedene må bli mer komplette, for eksempel ved dyrking og høsting lengre ned i næringskjeden, som tang, tare og mikroalger, og at vi bearbeider mer av oppdrettslaksen i Norge. Å få til en slik utvikling i havbruket er en oppgave som myndighetene og næringen må realisere i fellesskap med ny kunnskap og teknologi. Samfunnsoppdraget illustrerer grønn vekst i praksis: næringen vokser mens fotavtrykket reduseres raskt nok år for år til å komme innenfor planetens tålegrenser. Samfunnsoppdraget vi tar til orde for vil mer enn doble ressursproduktiviteten i havbruket.
  • For det tredje må vi få på plass storskala hydrogenproduksjon og -industri i Norge innen 2030. Hydrogen kan være en løsning der det i dag ikke finnes gode nullutslippsalternativer, som i industri, tungtransport og skipsfart. I Norge har vi naturgass og fornybar energi, i tillegg til en kompetent industri og maritim klynge, som gir oss et svært godt utgangspunkt for en hydrogenindustri. Vi tar til orde for produksjon av minimum 400.000 tonn ren hydrogen per år innen 2030, en blanding av grønn (ved hjelp av fornybar energi) og blå (fra naturgass med karbonfangst og -lagring) til bruk i transport, industri og for eksport.
  • For det fjerde mener vi at staten må inngå forpliktende samarbeid med den maritime næringen for å utvikle og oppskalere teknologien for nullutslippsskip. En retningsgivende næringspolitikk handler ikke om å overby hverandre i ambisiøse og luftige klimamål, men å realisere dem som faktisk er satt på en måte som også gir verdiskaping og eksportmuligheter. Den norske maritime næringen har selv grønne ambisjoner, blant annet med mål om at rederiene kun skal bestille nullutslippsskip fra 2030. I dag er denne teknologien både umoden og for dyr. Hvis nullutslippsskip skal være konkurransedyktig mot konvensjonelle skip fra 2030 må vi bruke 2020-årene på å oppskalere denne teknologien. Vi tar til orde for at staten bidrar til minimum 100 ikke-fossile skip i Norge innen 2030, med mest mulig leveranser fra den norske maritime klyngen.
les også

Støre til klimaangrep på Solberg: – Hun setter fremtiden i spill for norsk industri

Et eksempel på hvordan vår politikk bryter med høyresidens næringspolitikk, er regjeringens hydrogenstrategi som ble lagt fram nylig. Mens EU og land som Tyskland og Nederland lanserer offensive strategier for hydrogen, ga regjeringens hydrogenstrategi ingen retning og ambisjoner for norsk hydrogenindustri. Virkemidlene som beskrives er de som allerede eksisterer, men som ikke har vært tilstrekkelig for en industriell satsing fram til nå. Denne vent og se-tilnærmingen er svært risikabel for norsk næringsliv, sett i lys av de store endringene i norske bedrifters viktigste marked, Europa og EU.  

Vi har ikke tid til å vente og se. Og det har ikke manglet på store mål i klimapolitikken. Det vi trenger nå er forpliktende og strategiske partnerskap mellom myndigheter og næringslivet slik at vi faktisk oppnår målene, og sammen sikrer grønn vekst og arbeidsplasser i hele landet.

Mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Næringsliv
  3. Omstilling
  4. Arbeiderpartiet (Ap)
  5. Senterpartiet (Sp)
  6. MDG
  7. Sosialistisk Venstreparti (SV)

Flere artikler

  1. Med havbruksnæringen på vei ut av krisen

  2. SV vil at staten skal kjøpe opp kriserammede bedrifter

  3. Corona-slagmarken Afrika

  4. Silkehanskene må av – Kina må stilles til ansvar

  5. Hvorfor sliter Arbeiderpartiet nå?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder