JOBBER DELTID: – Jeg og vi som jobber frivillig deltid ønsker ikke at staten skal moralisere over oss som velger å prioritere mer fritid fremfor mer arbeid, skriver Einar Svela. Foto: Privat

Debatt

Det evinnelige heltidsmaset

Ropene fra både høyre- og venstresiden i politikken vil ingen ende ta. Fra  LO til NHO. Fra avisredaktører til økonomer. Ropene er unisone. Vi må få disse evinnelige deltidsansatte til å jobbe heltid. Før var det uønsket deltid som var hovedsaken. Men de siste år har dreiningen i større grad handlet om at de som jobber frivillig deltid bør jobbe fulltid. 

EINAR SVELA, Vernepleier

Og stakkars disse bakstreverske kvinnene (og noen menn) som ser verdien i å ønske litt mer tid i et stadig mer oppjaget samfunn. Disse må virkelig beskyttes mot seg selv da de må ha misforstått monumentalt hva som er livets store og hellige mål her i livet. Nemlig å øke BNP og kjøpekraften her i landet.

Under NHOs årskonferanse tidligere i år forkynte og advarte både Erna Solberg og flere andre toneangivende predikanter fra talerstolen. Velferdssamfunnet her i Norge kan komme til å lide hvis vi ikke jobber mer. Lignende uttalelser og trusler kan man lese daglig fra andre politikere og organisasjoner. Det er ikke vanskelig å lese mellom linjene hvem som er skyteskiver for disse truslene. Det er disse gammeldagse deltidsansatte som ikke har forstått at en flott arbeidskarriere er det som definerer mening og lykke her i livet.

les også

Det er ikke smart å skulke jobben

Jeg er selv en deltidsansatt. Høyst frivillig. Jeg jobber i omsorgssektoren og har tidligere jobbet fulltid. Avgjørelsen om å gå ned i stilling er noe av det beste som har hendt meg og min familie. Mindre jobbslitasje. Mindre fravær. Og økt motivasjon og tilstedeværelse når jeg først er på jobb er bare noen av de positive effektene jeg har bemerket meg.

Det kan høres ut fra politikere og LO at det finnes et stort opprør blant alle deltidsansatte som ønsker seg heltidsstillinger. Men dette er ikke tilfelle. Undersøkelser har vist at blant alle deltidsansatte er det kanskje ikke mer enn 20 prosent som ønsker å jobbe heltid. Folk flest som jobber deltid er faktisk veldig tilfreds med stillingen sin! Og det er ikke rart.

Vi lever i et veldig oppjaget samfunn. Og det å si ja til en fulltidsstilling er samtidig å si nei til noe annet. Valg utelukker hverandre. Og det har det alltid gjort. Et ja til en fulltidsstilling er et ja til økt lønn og økt kjøpekraft.

Men det er samtidig også et nei til en rekke andre ting. Det er et nei til mer tid med familie. Et nei til mer tid til oppfølging av barna på skolen. Mindre tid til å selge vafler på dugnad for idrettslaget. Mindre tid til å slappe av med en bok. Mindre tid til å nyte utsikten fra en fjelltopp.

les også

– Kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?

Men sånn en leser ut fra ledende politikere så virker det som at dette har ingen verdi. Verdiskapning er det som øker kjøpekraften i samfunnet og opprettholder velferdsstaten. At jorden brenner og isen smelter ser ikke ut til å bekymre verken Solberg eller Støre.

For en ting er utvilsomt. Det er en høyst reell sammenheng mellom inntekt og forbruk. Og uansett hva en måtte mene om klimagassutslippene her i verden så er det ikke flyreiser eller kjøttspisingen som ødelegger planeten vi befinner oss på. Det er forbruket.

I år kom jordens «overforbruksdag» den 29. juli. Jordens årlige fornybare ressurser ble brukt opp denne dagen. Og Norge er blant verstingene. Datoen flyttes tidligere og tidligere år for år. Det er ikke manglende skattekroner fra noen bakstreverske deltidsansatte som burde bekymre Solberg eller Støre for fremtidens Norge. Det er om det finnes en bærekraftig planet å bo på for ungdommen som vokser opp i dag.

les også

#Stressa2019: – Det handler ikke om Fjordland eller posesupper!

Søkelyset på lønnet arbeid som den eneste ressursen for verdiskapning er så ensidig at det snart ikke har noen verdi å hjelpe gamle Olga på 85 år på glatte veier en vintersdag. Det er mye bedre om hun faller og brekker lårhalsen. Dette vil jo føre til masse økt økonomisk aktivitet både blant ambulansearbeidere, sykehus, apotek og fysioterapeuter. Økt sysselsetting og en økning i Brutto nasjonalprodukt. Bra for nasjonen. Men, som Robert Kennedy engang så treffsikkert uttalte: «Brutto nasjonalprodukt måler absolutt alt – bortsett fra det som gjør livet verdt å leve.»

Det store trumfkortet som blitt dratt fram fra ermet når heltid/deltids-debatten er fremme er det skremmende pensjonskortet. Økonomer advarer alle oss som jobber deltid om at vi vil komme til å bli de store pensjonstaperne når vi engang trer av fra jobb. Da vil jeg tillatte meg å spørre: Hva er en pensjonsvinner? 

les også

Det regjeringen ikke ser, gjør oss sykere

Jeg har i mange år nå jobbet med demente. Der har jeg møtt mange pensjonsvinnere.  Unge, ofte mannlige, demente som har en fantastisk pensjonsutbetaling. Men til hvilket liv? Hva hjelper det om en har en fantastisk pensjonsutbetaling når en ikke vet opp ned på en tannbørste?

Forskningen er entydig på at mennesker som lever stressfyllte liv har en betydelig større sjans til å utvikle demens i ung alder. I dag er stress en folkesykdom. Folk blir utbrent og møter veggen. Svært ofte er jobben en betydelig del av årsaken til utbrenthet. Men det er ikke bare blant folk i arbeidsfør alder at stress er tilstede.

Det meldes om en alarmerende økning i stress både blant ungdom og helt ned til barn i barnehagealder. Og det er da jeg tillater meg å spørre? Hva med å sette foten på bremsen for en stakket stund å roe ned litt? Hva om det ikke er så forferdelig at det finnes noen mennesker som ser verdi i å jobbe litt redusert for å få noen verdifulle pusterom i hverdagen?

les også

Tenk så store mennesker vi kunne ha blitt

Det er godt mulig vi ikke blir noen pensjonsvinnere i form av utbetaling av kroner og øre fra staten. Det er godt mulig vi ikke har råd til en leilighet i Spania som pensjonister. Det er godt mulig vi ikke har råd til en ekstravagant bobil vi kan fly Europa rundt på kryss og tvers i når vi er blitt pensjonister.

Men kanskje vi «pensjonstapere» kan nyte en pensjonstilværelse med en god helse? Kanskje vi kan nyte en fin pensjonstilværelse med et godt intakt forhold til våre barn og barnebarn? Ja kanskje vi stakkars deltidsarbeidere til og med kan stå et par år ekstra i jobb da vi ikke er blitt utbrent av et arbeidsliv med et stadig høyere tempo og krav om effektivitet?

Livet leves forlengs, men forståes baklengs, uttalte den danske filosofen Søren Kirkegaard engang. Det er sterk uttrykk til ettertanke. Bare du kan i fremtiden avgjøre om de valgene du tok i fortiden var de beste for deg og dine nærmeste.

Jeg gjør meg mine tanker. Men jeg og vi som jobber frivillig deltid ønsker ikke at staten skal moralisere over oss som velger å prioritere mer fritid fremfor mer arbeid. På forhånd mange takk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder