LOVET TO PROSENT: Statsminister Erna Solberg sammen med USAs ambassadør Kenneth Braithwaite (t.v.) sammen med amerikanske soldater under et besøk på Værnes i fjor. Foto: Kristian Helgesen

Leder

Må nå NATOs mål

En spent sikkerhetspolitisk situasjon og våre forpliktelser i NATO gjør det maktpåliggende å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

les også

USA og NATO legger press på Norge: - Dere må bidra mer

Det forventer både vår viktigste allierte, USA, og våre europeiske partnere. Til VG sier USAs ambassadør i Norge, Kenneth J. Braithwaite, at selv om Norge “møter alliansens forventninger i ånden”, har vi ennå ikke nådd målet om å bruke to prosent på forsvaret, slik USA, de baltiske landene og flere andre medlemsland har gjort. NATOs øverstkommanderende i Europa, James G. Foggo, sa på et seminar i Bergen at Norge er nødt til å bidra mer.

Norge har økt forsvarsbudsjettet de siste årene. Men som andel av BNP faller forsvarsbudsjettet, fra 1,61 prosent i fjor til 1,59 i år. USAs ambassadør kan med rette spørre hvorfor andre NATO-land, med færre midler enn oss, skal bestrebe seg på å nå to prosent målet hvis Norge ikke gjør det. På alliansens toppmøte i Wales i september 2014 forpliktet alle medlemslandene seg til å øke forsvarsbudsjettene mot dette målet. En bedre byrdefordeling mellom Europa og USA sto sentralt på toppmøtet. Europa må ta en større del av kostnadene.

les også

Stoltenbergs sterke appell

NATOs fokus på operasjoner utenfor alliansens nærområder, som det langvarige engasjementet i Afghanistan, endret seg brått etter Russlands annektering av Krim i 2014. Russlands aggresjon endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. NATO har de siste årene igjen fått hovedfokus på sitt opprinnelig formål. Det territorielle forsvaret av alliansens medlemsland, slik det ble formulert for 70 år siden.

les også

En for alle, alle for en

I denne situasjonen er det nødvendig for regjeringen å prioritere forsvaret høyere. Med tilstrekkelig politisk vilje når vi målet om to prosent. I tidsrommet 1957 til 1991, under den kalde krigen, utgjorde Norges forsvarsbudsjett i overkant av tre prosent av BNP. Etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens kollaps ble forsvaret nedprioritert i mange år. Nå er det nødvendig med et krafttak. To prosent er ikke et urealistisk mål. Det er en nødvendighet. Vi står overfor et mer offensivt Russland og nye trusler fra så vel statlige som ikke-statlige aktører.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fikk tidligere i april i oppdrag å utarbeide et fagmilitært råd om hvordan Forsvaret skal styrkes. En ny langtidsplan for Forsvaret forberedes. Den må peke ut en tydelig kurs slik at vi snarest mulig blir i stand til å oppfylle våre forpliktelser i NATO. Fullt ut.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder