GRØNN KURS: – Tiden for å samles om en ny retning for nærings- og samfunnsutviklingen er nå, skriver kronikkforfatterne. Foto: VG

Debatt

Ny kurs for grønn næringsutvikling!

Våre fire partier er uenige om mange spørsmål, men vi mener at både klima- og næringspolitikken krever at vi fokuserer på å peke ut felles retning og felles virkemidler.

ESPEN BARTH EIDE, stortingsrepresentant (Ap),
GEIR POLLESTAD, stortingsrepresentant (Sp)
KARI ELISABETH KASKI, stortingsrepresentant (SV)
PER ESPEN STOKNES, vararepresentant (MDG)

Hvis markedet alene kunne gitt oss det grønne skiftet, ville vi vært der allerede. I stedet øker utslippene i Norge, slik tall fra SSB nylig viste oss. I tiårene som kommer trenger norsk økonomi nye eksportinntekter og arbeidsplasser over hele landet. Og økonomien vår må bli mye grønnere.

Det er mye å være imponert over med norsk næringsliv. Bedrifter i hele landet utvikler produkter som etterspørres globalt. Og norsk næringsliv tar stadig nye grep for å bli mer bærekraftig. Når norsk næringsliv klarer å skape slike resultater, trenger vi da en ny næringspolitikk?

Svaret er ja. Nylig lanserte vi i fellesskap 20 forslag til en ny, retningsgivende næringspolitikk for Norge. Målet for politikken er å gi grønn og rettferdig omstilling. Politikken bygger på tre erkjennelser.

les også

– Jeg er inderlig lei av rett fram-argumentasjon

For det første må vi ha en reelt grønn økonomisk vekst. Vi må bruke stadig mindre ressurser og slippe ut stadig mindre klimagasser, samtidig som verdiskapingen øker. Det vet vi er mulig, fordi andre land har klart denne frakoplingen mellom ressursbruk og økonomisk vekst. Men ikke Norge. Vi må sette konkrete mål for en tilstrekkelig produktiv bruk av ressurser sett opp mot vekstraten i økonomien, og vi må belønne bedrifter som klarer å lage produktene sine ved hjelp av sirkulære og klimavennlige prosesser.  

For det andre må den grønne omstillingen være rettferdig. Det krever et regulert og organisert arbeidsliv med små lønnsforskjeller. Trygghet for jobb og framtid er fellesskapets ansvar, og byrden av omstillingen kan ikke falle på den enkelte. Da vil vi rett og slett ikke lykkes.

På samme tid hindrer sentraliseringen oss i å ta i bruk naturressurser og kompetanse i hele landet. Og ulikhetene i Norge øker, til tross for at vi vet at dette bremser den økonomiske veksten. Sentralisering og økende ulikhet taper alle på.

Til slutt, for å oppnå grønn og rettferdig omstilling, må næringspolitikken gi mer retning enn i dag. Ny teknologiutvikling er langsiktig. Men for de aller fleste bedrifter må investeringer gi resultater også på kort sikt. Denne usikkerheten kan bidra til at satsinger som kunne gitt nye produkter og framtidige arbeidsplasser ikke blir realisert.

les også

Klimaet trenger en krigsinnsats

Næringslivet i Norge er utsatt for høy klimarisiko. Og selv om olje- og gassindustrien betyr svært mye for norsk økonomi, og vil gjøre det i lang tid framover, trenger vi flere bein å stå på. Som regjeringens perspektivmelding fra 2017 pekte på, må vi omstille norsk økonomi framover til en ny situasjon, der Norge ligner mer på andre økonomier uten olje- og gassressurser.

Næringslivet selv er klar for felles løft for grønn omstilling og ny næringsutvikling i hele landet. Og de etterspør både retning og mål fra de som styrer landet. Men regjeringen gir dem ikke gode nok svar.

Tidligere har administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg, hevdet at det er for mye «hopp og sprett» i politikken som utformes for næringslivet.

Og tilbakemeldingene fra næringslivet er at regjeringen mangler en helhetlig politikk og klare ambisjoner for nye, industrielle muligheter. Dette har blant annet Rederiforbundet påpekt med henvisning til havvind. Det samme så vi i innspillene fra næringslivet til det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft: næringslivet tar sitt ansvar og samles om ambisiøse mål for grønn omstilling. Og de sier seg klar for å gjøre sin del, selv om det vil innebære både usikkerhet og store investeringer for dem. De vet at de ikke har noe valg. Det de etterspør fra politikerne er en felles, tydelig retning for næringspolitikken, og mer helhetlig bruk av virkemidlene.  

les også

Forsvarskjempe har blitt MDG-medlem: - Klimaendringene kan splitte NATO

Denne realiteten ser ikke ut til å ha sunket inn hos regjeringen. Dagens næringspolitikk bygger på ideen om at offentlig sektor kun er en passiv tilrettelegger for næringsvirksomhet, og at staten ellers overlater både risiko og hovedansvaret for å løse vår tids store samfunnsutfordringer til enkeltbedrifter.

En retningsgivende næringspolitikk, som vi tar til orde for, handler om at myndighetene inngår i strategiske partnerskap med næringslivet for ny, grønn næringsutvikling i hele landet. Det betyr at myndighetene setter konkrete tallfestede mål for utslipp, ressursbruk og eksport i næringene, og følger opp med blant annet risikokapital og offentlige innkjøp.

En ny, retningsgivende næringspolitikk slik vi tar til orde for er i tråd med forskning, om hvordan offentlig og privat sektor sammen fremmer innovasjon. Ikke minst er politikken vår i samsvar med hva næringslivet selv etterspør.

Våre fire partier er uenige om mange spørsmål, men vi mener at både klima- og næringspolitikken krever at vi fokuserer på å peke ut felles retning og felles virkemidler. Vi tror på politikkutforming der det fokuseres mer på hva man er enige om, enn det som skiller. Den globale klimautfordringen krever det av oss. 

Klimautfordringen, økende ulikhet og sentralisering er mulig å gjøre noe med. Næringspolitikken er blant våre viktigste verktøy. Tiden for å samles om en ny retning for nærings- og samfunnsutviklingen er nå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder