Foto: Roar Hagen

Kommentar

Dårlig år for styringspartiene

77 dager før valget er det 7 trender som preger det politiske året. Ingen av dem går de tradisjonelle styringspartienes vei. 2019 er blitt slagordpartienes år.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

1. Ap-kollapsen er blitt kronisk

Hvis det er én overordnet trend som dominerer det politiske Norge, så er det Aps kollaps er blitt en kronisk tilstand. I en normalsituasjon ville Ap klatret på målingene etter seks år med borgerlig regjering. Likevel løsner det ikke for det gamle maktpartiet. Ap ligger på et stabilt lavt nivå som umulig kan være tilfredsstillende, men som partiledelsen står i fare for å venne seg til. Resultatet i storbyene trenger likevel ikke å bli helsvart. Ap blir med stor sannsynlighet gjenvalgt i Trondheim og har gode muligheter i Oslo. Bergen og Tromsø er også innen rekkevidde. Men det er ikke først og fremst Aps egen fortjeneste.

2. Rød vekst

Nå skjer det som ofte skjer når Ap styrer landet: Venstreopposisjonen vokser. SV og Rødt er rødere og rankere enn Ap kan være. Selv om de stjeler velgerne deres, kan de også bli Aps redning. De har ingen andre retninger å snu seg. Fløypartienes sterke vekst vil nok gjøre livet litt mer krevende for Ap, men sikrer dem i det minste makten. Selv om Ap kan bli gjenvalgt i byer som Trondheim, Oslo og Bergen vil tyngdepunktet i alliansen forskyves.

les også

Frp under MDG på ny måling

3. Senterpartyet ruller videre

Sps fremgang har lenge vært den andre dominerende tendensen i norsk politikk. Få trodde at Sp kunne holde formen etter at de begynte klatringen før forrige stortingsvalg. Når den verste uroen etter kommunereform og politireform hadde lagt seg, ville partiet synke til et mer normalt nivå. Så feil kan man ta. Nå vokser partiet til og med i byene og er for første gang størst i den gamle Ap-bastionen Finnmark. Sp er beryktet for å være en troløs partner som kan snu seg dit det passer. Likevel er det særlig fylkene og kommunene Sp sikter seg inn på. De kan ende opp med å bli det største ordførerpartiet og få fylkesordførere fra Svinesund til Grense-Jakobselv. Partiet har vært som en magnet på det som finnes av misnøye og opprør her til lands. Med ett stort unntak. Bompengeopprøret forutså selv ikke misnøye-ekspert Vedum.

4. Bompengeopprøret

Bompengeopprøret har satt norsk politikk på hodet. Etter sjokkmålingen der Folkeaksjonen Nei til Bompenger var Bergens største parti, har opprøret spredt seg til flere norske storbyer. Til og med på riksmålingene har de dukket opp. Så eksplosjonsartet er veksten at den har utløst vill panikk både på Stortinget og i kommunestyrer rundt omkring. Selv om slike opprør sjelden varer evig, vil det prege både politikken og lokalvalget. I både Bergen, Tromsø og Stavanger kan bompengemotstanderne ende opp med makt til å bestemme hvem som skal styre byen. Men er de røde eller blå? Derom strides de lærde, og de vil garantert strides om det internt.

les også

Bompengebølgen skyller over landet: 9,1 prosent i Tromsø

5. Grønn bølge

Intet opprør uten en motreaksjon. Med så mye oppmerksomhet har også de som liker bompenger våknet. De er typisk unge, velutdannede og bor i store byer. De liker trikk og sparkesykler bedre enn biler og de stemmer gjerne på Miljøpartiet De Grønne. Det faller sammen med at de unge streiker for klima, og miljøsaken har preget flere valg i Europa. Det har gitt Miljøpartiet en drømmestart før kommunevalget. Hvem hadde trodd at et bompengeopprør skulle fungere som bensin (ev. biodrivstoff) på MDG-bålet? Jarle Aabø?

6. Regjeringsslitasje

Ofte har det vært slik at når Ap går fram så går Høyre tilbake, og motsatt. Nå ser vi at både Ap og Høyre taper terreng. De kiver om å være landets største parti, men på nivå som ingen av dem er fornøyd med. Lenge så det ut til at regjeringen var uberørt av kritikk og stridigheter, men nå ser det ut til at regjeringsslitasjen så smått har innhentet Erna Solberg og hennes mannskap. Verst er for øyeblikket for Frp, som taper protestvelgere til Sp og misfornøyde bompengevelgere til énsakspartiene.

7. Sentrumsdvale

Å fastslå at sentrum eller enkeltpartier er døde, er dumdristig og historieløst. Men lite tyder på at hverken Venstre eller KrF vil sette særlig stort preg på høstens valg. Begge partiene har grunnleggende problemer, og merker neppe noen stor effekt av regjeringsdeltagelsen. Dette vil først og fremst være et problem for de borgerlige. Der Ap kan få makt ved hjelp av gode valg for SV, MDG og Rødt, kan Høyre regne lite drahjelp fra sine borgerlige venner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder