ROSASTREIK: – Fagforeningene er arbeidernes kollektive stemme og er bra for demokratiet. De gir oss en stemme på jobben og ikke minst i politikken, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Debatt

Foodora-syklistenes viktige seier

Foodora-syklistenes kamp et godt eksempel på hvorfor vi trenger fagforeninger.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

DERYA INCEDURSUN, advokat og forbrukerøkonom

Fra tid til annen ser vi at bedrifter blir berørt av streik fordi mekling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke har ført frem. Sist ut var Foodora der ansatte streiket i fem uker, noe som var nødvendig for å få til en avtale.

Når en konflikt oppstår mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, handler den som oftest om betingelser for lønn og arbeidsforhold. Men i en forhandling får ingen alt de ønsker, så hvordan kan de to sidene komme til enighet? Svaret ligger nok i fagforeninger.

Fagforeningene har spilt en viktig rolle i arbeidstaker og arbeidsgiver-dialogen i århundrer. Siden den industrielle revolusjonen har fagforeningene ofte blitt kreditert for å sikre forbedringer i arbeidsforhold og lønn, men i den moderne økonomien har mange aspekter av næringsmiljøet endret seg.

Derya Incedursun. Foto: Nordea

I de siste årene har fagforeningene opplevd en begrenset vekst. Vi har hatt et skifte fra næringer som ofte involverte industri og store selskaper, til mindre og mellomstore selskaper utenfor industrien. Med denne utviklingen har potensielle fagforeningsmedlemmer spredd seg til et større sett med selskaper.

I en rapport fra 2019 fra European Trade Union Institute (ETUI) kommer det frem at andelen fagorganiserte har gått ned i 28 av 32 europeiske land. Andelen fagorganiserte per 2017 for Norge var 51 prosent. Norge har riktignok flere medlemmer i dag enn i år 2000, men i denne perioden har antallet sysselsatte økt enda mer. Med andre ord opplever fagforeninger fall i medlemskapet. 

Tilbakegangen av fagforeninger i Norge bør angå deg selv om du ikke er i en. Kollektive forhandlinger påvirker lønnsstandarder på tvers av bransjer, noe som betyr at til og med ikke-fagorganiserte arbeidere har fordel.

les også

Foodora-streiken er over: Signerer tariffavtale

Tar vi et tilbakeblikk på utviklingen i arbeidslivet kan vi se at fagforeningene har påvirket hele samfunnet. Ferie med lønn, sykelønn, økt lønn, arbeidsvilkår, arbeidsmiljø, pensjonsordning, regulert arbeidstid og permisjon er noen av godene fagforeningene har kjempet fram og som vi anser som grunnleggende arbeidsrettigheter den dag i dag. Vi som ikke har bidratt til spleiselaget nyter godt av disse godene som medlemmene har betalt for.

En norsk forskning på fagforeningsmedlemskap fra 2017 ledet av Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo, viser at lønningene øker klart der hvor ansatte er fagorganiserte. I studien kom det frem at det er når flere på en arbeidsplass organiserer seg at lønna øker. Videre viser forskningen at lønningene på en arbeidsplass øker med 14 prosent for kvinner og 15 prosent for menn dersom halvparten av de ansatte er organiserte. Per i dag er ca. 80 prosent av alle offentlige ansatte og ca. 40 prosent av alle privatansatte medlemmer av en fagforening.

les også

VG MENER: Viktig arbeidskamp for vår tid

Trygghet på jobb med ordnede arbeidsvilkår er noe som opptar oss fleste, vil jeg påstå. Er du medlem i en fagforening, er du alltid en del av noe større og har støtte når du trenger det. Fagforeningene er arbeidernes kollektive stemme og er bra for demokratiet. De gir oss en stemme på jobben og ikke minst i politikken.

Med dette i bakhodet skal jeg nå halvhjertet bestille fredagsmiddagen fra Foodora. Du vet, de rosakledde syklistene med sekk på ryggen som sykler maten hjem til deg i all slags vær og vind og som nylig har fått hevet grunnlønnen fra 120 til 128 kroner i timen.   

Er du fortsatt i tvil, er Foodora-syklistene et godt eksempel på hvorfor vi trenger fagforeninger.  

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder