KRITISERTE KOLLEGA: Influenser Kristin Gjelsvik (t.h) langet ut mot Sophie Elise under Vixen Awards forrige helg, og kritiserte bransjen for å skape kroppspress blant unge. Nå går debatten om påvirkernes rolle og ansvar. Foto: Vidar Ruud

Debatt

Influenser-debatten: – Nå må vi våkne opp, alle sammen

Fordeling av skyld og retting av pekefinger mot enkeltpersoner burde ikke være nivået vi legger debatten om ansvar i sosiale medier på. Vi må løfte både blikket og saken, og heller stille spørsmål ved påvirkerbransjen i sin helhet - uavhengig av hvilken side man står på.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

CARINA ELISABETH CARLSEN, påvirker og masterstudent i empowerment og helsefremmende arbeid

Etter årets Vixen Awards har debatten rundt påvirkeres rolle og ansvarsfølelse, eller mangelen på sådan, nok en gang fått fart på seg. Og nok en gang degraderes debatten til i stor grad å handle om Kristin Gjelsvik mot Sophie Elise Isachsen.

Det er naturlig at Isachsen, enten hun liker det eller ikke, trekkes inn i debatten som et eksempel på en påvirker som sier èn ting og gjør noe annet, og med det bedriver ansvarsfraskrivelse. Men det er synd at hun blir ansiktet på den. Hun er langt fra den eneste som ikke klarer å skille mellom hvilken rolle hun trer inn i og når.

De aller fleste påvirkere i Norge, meg selv inkludert, ser nemlig ut til å ha problemer med å skille hvor grensene går for når du er privatperson og når du er bedrift. En bedrift du i stor grad har bygget opp på å være deg selv. Spørsmålet, slik jeg ser det, er: Kan du som påvirker påberope deg å være privatperson?

les også

Takk for pekefingeren, Kristin!

Carina Elisabeth Carlsen skriver i VG.

Det etterspørres en klarere linje mellom når du som påvirker er privat, og når du er produkt. Etter å ha fulgt med på debatten den siste uken, der ulike påvirkere har ytret seg om det som kan synes å være et minefelt av gråsoner, er det tydelig at dette er noe påvirkerne selv sliter med å definere - eller unngår å definere. Men hvordan skal følgerne, som ofte består av barn og unge, kunne skille mellom hvilken hatt du har på deg i de ulike situasjonene, når ikke en gang du selv klarer å sjonglere disse?

Hvem som helst kan bli påvirker i dag. Det kreves ingen formell utdanning, selv om mange tjener gode penger på å “selge hemmeligheten”. Å bli opinionsleder handler i stor grad om å skrike høyest, stikke seg frem og opparbeide seg en ekspertise innen et område din målgruppe har interesse av - enten det er klær og sminke eller kjernefysikk.

Skillet mellom privatperson i sosiale medier og påvirker varierer ut fra hvilke emner du ytrer deg om, men så lenge du har en fast følgerskare som lytter til deg vil du kunne regnes som påvirker. Og når du da påvirker andre har du påtatt deg et ansvar, enten du vil eller ikke. 

les også

Sophie Elise svarer i VG: – Min intensjon har aldri vært å skade andre

Dette tror jeg mange glemmer å ta med i betraktningen når de drømmer om å bli store i sosiale medier. Og selv om livet som blogger på heltid kan virke glamorøst, er det en bakside at dine ord og handlinger vil kunne bli kritisert. Kritikk er det ingen som liker, og det kan synes både vondt og vanskelig når du stilles til veggs. Ikke minst kan det føles personlig når det du har jobbet for kritiseres for å gjøre andre syke, er feil eller påvirke negativt. Uavhengig av hva du skriver om. 

Jeg er selv påvirker, med en mindre andel følgere på Instagram. Jeg har mye på hjertet, og sosiale medier har for meg blitt et sted jeg kan ventilere og si hva jeg mener, usensurert og ofte uten at det får noen konsekvenser.

Nettopp fordi min Instagram er spisset til å snakke om det jeg er interessert i, har jeg også følgere som er interessert i det samme.

Dette fører til at det blir et ekkokammer, der alle er mer eller mindre enige. Da er det lett å avfeie kritikk jeg får som useriøse personangrep som følge av at de ikke liker meg. Vi er alle et produkt av vår tid, og er du født inn i dette er det også vanskelig å se hva som er feil, og når alle hyller deg for meningene dine er det vanskelig å se at kritikken kan være berettiget. 

les også

«Sponset i huet og ræva, men ræva på å ta kritikk»

Når du vekkes fra den trygge bobla du har levd i på sosiale medier, der alle synes du er den kuleste, er det selvfølgelig vanskelig når det kreves at du skal ta ansvar for meningene du ytrer. Det er ikke gitt at alle har en forutsetning for å ta et sånt ansvar, eller engang skjønner konsekvensen av det. Enten det er å ta med et TV-team for rumpekorreksjon, kritisere andre påvirkere, eller å selge lipgloss. Men i det du setter deg i en posisjon som leder, har du også påtatt deg en rolle som krever sitt.

Vi glemmer at det handler om mer enn likes og selfies, vi krever vår plass i samfunnsdebatten, men glemmer at vi må ha ryggrad nok til å stå i det.

Og det er dette jeg tror er noe av problemet når det nå pirkes i lakken og stilles kritiske spørsmål rundt en bransje der påvirkerne har fått sitte som konger på haugen, og i stor grad har fått flyte som de vil.

Vi tilbringer enormt mye tid på sosiale medier. Jeg har snakket med ungdom som forteller at de sender opp mot 500 snaps om dagen, og hvor du skal være tilgjengelig til enhver tid.

Det kan virke utmattende, men det er hverdagen for veldig mange. Barn og unges skjermvaner er i stadig endring, og den forskningen vi har på området utdateres raskt.

les også

Hvorfor blir et samfunnsproblem degradert til en «jentegreie»?

Spesielt unge jenter bruker mye tid i sosiale medier. Dette gjør også at de lettere blir ofre for kroppspress og utseendefokus, og psykiske utfordringer knyttet til dette. Når vi i tillegg vet at Instagram er verstingen når det kommer til unge kvinners selvbilde, fordi innholdet som produseres er så likt, og hele tiden reproduserer tanken om hva som er en vakker kropp, burde vi tatt noen grep for lengst.

Vi har nå fått på plass etiske retningslinjer for påvirkere, men så lenge det kun er etiske retningslinjer er det fortsatt noe påvirkerne kan velge å ikke forholde seg til. Det er et fint tiltak, men vil likevel ikke alene kunne stoppe de enorme utfordringene vi nå har knyttet til kroppspress i sosiale medier.

Dette er en del av noe større, og det kreves tyngre skyts, mer kunnskap og en større forståelse for hva dette gjør med oss - både de som påvirker og de som lar seg påvirke. Vi må få dette inn på skolen, det må mer forskning til, og ikke minst må påvirkerne selv faktisk se hva de holder på med.

Du har et ansvar, enten du vil eller ikke, og det ansvaret mener jeg du faktisk må forholde deg til. Når du selv er sjef for eget selskap, personen bak din egen blogg eller ytrer deg på vegne av deg og ditt, er det fortsatt du som stilles til ansvar for det du selv har gjort - uavhengig av om du er bedrift eller privatperson. Det er ikke noe som heter privatliv på nett.

For å sitere Isabel Raad: Nå må vi våkne opp, alle sammen.

Les også

  1. Hvorfor blir et samfunnsproblem degradert til en «jentegreie»?

    Hvorfor kaller vi det personangrep og mobbing når noen får kritikk for måten de driver business på?
  2. Kristin Gjelsvik langer ut mot TV 2: – Under enhver kritikk

    Den profilerte bloggeren Kristin Gjelsvik mener TV 2 bør gå seg i selv etter å ha eksponert TV-seerne for Sophie Elise…
  3. Gjelsvik angrer på mikropenis-podkast

    NRK MARIENLYST (VG) Noen av Norges mest kjente influensere møtte i NRKs «Debatten» tirsdag for å snakke om både…

Mer om

  1. Instagram
  2. Kroppspress
  3. Sophie Elise Isachsen

Flere artikler

  1. Takk for pekefingeren, Kristin!

  2. Hvorfor blir et samfunnsproblem degradert til en «jentegreie»?

  3. Kristin Gjelsvik langer ut mot TV 2: – Under enhver kritikk

  4. EF Norge legger seg flate etter reaksjoner på Sophie Elise-bilder

  5. Gjelsvik angrer på mikropenis-podkast

Fra andre aviser

  1. Debatt: – Dropp å gi likes til dårlige forbilder

    Bergens Tidende
  2. Anki Gerhardsen kan umulig ha hørt på det jeg sa under debatten om Vixen og kroppspress

    Aftenposten
  3. Rumpefeiden er for alle

    Aftenposten
  4. Når kvinner står bak makten, blir journalistene mildere stemt

    Aftenposten
  5. På tide å nyansere myten om den hjelpelause og lett påverkelege ungdomen

    Aftenposten
  6. Alt er ikke influensernes ansvar. Ungdom må også tenke selv.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder