Foto: Roar Hagen

Kommentar

Ro i klassen

STORTINGET (VG): Nå ringes det inn til et nytt politisk skoleår. Klarer Erna å få orden på bråkmakerne sine?

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Onsdag startet regjeringen på sitt sjuende år. Uten blanke ark, men med desto flere fargestifter. Kjekling innad i og mellom partiene Frp og Venstre har fargelagt store deler av fjoråret. Når de nå er samlet etter en lang sommerferie, er alle spent på om de lykkes med å rette opp alle feil fra i fjor. Klassemiljøet må bedres.

Frøken Erna har nok en gang sett seg nødt til å repetere ordensreglementet. Noen av elevene står i fare for å få nedsatt karakter i oppførsel. De forstyrrer de andre elevene som helst vil sitte og jobbe. Innerst inne skulle hun nok helst ha sendt noen på gangen, men inkluderingsdugnaden åpner ikke for å utestenge noen.

Den nye gutten i klassen, justisminister Jøran Kallmyr, ble satt til å lese opp beretningen om klassens tilstand. På Nynorsk. Nu går alt så meget bedre, var budskapet, men med litt flere ord. Det de ikke kunne enes om, ble forbigått i stillhet. Men noen har selvfølgelig skriblet «spynorsk mordliste» på tavla.

les også

Full fyr i Frps fløyer

Det ble ikke gjort noe forsøk på å røyke fredspipe første skoledag heller. Selv ikke opprop og valg av ordensmann gikk for seg i fred og fordragelighet. Sånn går det når kandidaten til det ganske anonyme vervet «Stortingets femte visepresident» er anonymitetens antitese, Abid Q. Raja. 31 valgte å stemme blankt, flere enn Frp har representanter på Stortinget. Opptil flere kan mistenkes for å ha motiv for å ha puttet en blank stemme i urnen.

Noen er nemlig sure på Raja fordi han har kalt noen av klassekameratene for stygge ting. Ifølge Frps Per-Willy Amundsen var dette «et signal til Raja». Sannsynligheten for at Raja vil ta signal om å roe seg fra Amundsen er omtrent like stor som at Amundsen vil la seg belære om hva som er riktige verdier av Raja. Helst vil de sitte i hvert sitt klasserom. Sannsynligheten er, om mulig, enda mindre for at de to tar oppfordringen fra Erna om å skvære opp seg imellom i friminuttet.

Men det hjelper lite hva frøken sier når begge tror dypt og inderlig at kasting av viskelær og papirfly er oppskriften på velgersuksess. Så langt er det ingenting i verken målinger eller valgresultat som gir noe belegg for det. Hadde Venstres oppslutning stått i forhold til støynivået, ville de vært Norges største parti. Nå må de være glad til for at de enn så lenge er Norges eldste parti.

les også

Ap reddes av andres ulykke

Om Venstre og Frp er bråkmakerne på bakerste benk, er det KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad som har tatt med et eple til frøken. Ropstad har opptrådt som om livet i regjering er en søndagsskole. Han snakker konsekvent om KrFs hjertesaker, tar opp uenighet internt og henger ikke i taklampa i saker som KrF har lite aksjer i. Om ikke han får stjerne i boka av Erna, så får ingen det.

Pussig nok er det partiet som de facto er mest splittet, som fremstår mest samlet. Mange kritiserte Ropstad for å være taus da regjeringspartiene kranglet som verst om bompenger. Noen ganger kan det lønne seg å være stilleste gutt på sovesal 1. For det finnes neppe den person i verden som stemmer KrF på grunn av bompenger. På VGs ferske måling fikk KrF 4,2 prosent, som er nøyaktig det samme som forrige valg. Partiet har også de mest lojale velgerne og minst lekkasjer. Det er likevel ikke noe å juble for, og det gjenstår å se om Ropstad evner å løfte partiet. Den jobben er uansett tung og han får ikke bare drahjelp av partiet sitt.

Den vanskeligste jobben er det likevel frøken Erna som har. Selv ikke regjeringens drømmelærer er i stand til å skape en mønsterklasse hvis ikke elevene selv vil.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder