GRASROTA: – Vi utfordrer statsministeren og hennes fagstatsråd til å komme i en bedre dialog med de ansatte. Det er vi som kjenner på hverdagen i norsk barnevern, skriver forfatterne. Foto: PRIVAT

Debatt

Regjeringen tar ikke ansvar for barnevernet

Etter at statsbudsjettet ble lagt frem har det kommet flere reaksjoner på at det ikke innvilges en eneste krone til det kommunale barnevernet. Men fra regjeringen er det stille.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

INE HAVER, initiativtaker #heierna
MARIT KLEMP STEPHANSEN, #heierna 

Barneombudet, Fellesorganisasjonen (FO) og de barnevernsansattes grasrotaksjon #heierna deler samme bekymring. Regjeringen, med statsminister Erna Solberg og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad i spissen, svikter i ytterste konsekvens de mest sårbare barna ved å overse problemene det kommunale barnevernet står overfor.

I sin nyttårstale i fjor etterlyste statsministeren flere suksesshistorier fra barnevernet. Disse kommer ikke av seg selv. Statsministerens fine ord inspirerte umiddelbart til grasrotopprøret som ble gitt navnet #heierna.

Siden januar 2019 har de ansatte på grasrota brukt kampanjen for å gi beskjed om hvor vi opplever at skoen virkelig trykker. Vi er alt for få som jobber i denne utsatte tjenesten.

Vi opplever behovet for flere kolleger som så prekært at vi flere ganger har omtalt kampanjen som et varsel til våre øverste ledere. Statsbudsjettet viser at vårt budskap – eller la oss kalle det for det er: vår varsling – ikke har nådd frem.

Tidlig i oktober sendte Bufdir-direktør Mari Trommald ut en fersk rapport der konklusjonen var at de ansatte i dagens barnevern ikke har nok kompetanse. Dette kan man gjerne diskutere, men la oss i denne sammenheng anta at dette er riktig.

Det bør i seg selv være et varsko for en regjering som ikke har bevilget en eneste krone til det kommunale barnevernet i det nylig fremlagte statsbudsjettet.

I vår regnet barne- og likestillingsdepartementet (BLD) ut hvor mange ansatte som mangler dersom man tar utgangspunkt i at ingen ansatte skal ha mer enn 15 saker hver. Det er Fellesorganisasjonen som har anbefalt dette antallet som en veiledende norm.

BLD kom da frem til at det kommunale barnevernet i sa fall ville mangle 1225 ansatte. Det er et svært høyt tall, og viser hvorfor hardt trykk det er på dem som i dag arbeider i tjenesten. Det er slett ikke uvanlig at en enkelt ansatt kan sitte med ansvar for mer enn 30 saker med fortvilte barn og pårørende som alle fortjener oppmerksomhet.

Regjeringen har også antydet at det er innenfor videreutdanning av ansatte det skal bevilges penger. Ansatte i barnevernstjenesten vil alltid være opptatt av å oppdatere og vedlikeholde kunnskap. Problemet oppstår imidlertid når det er en allerede svært underbemannet tjeneste som skal igjennom dette kunnskapsløftet. Dersom flere skal få ta mastergrad, må det flere ansatte på jobb som kan passe sakene for de ansatte som er under videreutdanning.

Vi reagerer på at regjeringen ikke vil høre på oss. Det er altfor passivt å vise til et påstått historisk kompetanseløft gjennom statsbudsjettet 2018. I realiteten fungerer ikke dette såkalte løftet godt nok. Tvert imot er avsatte penger til videreutdanning med på å øke trykket på et underbemannet kommunalt barnevern. Arbeidspresset og mange krevende saker er blant de viktigste årsakene til at barnevernet i årevis har slitt med stor gjennomtrekk av ansatte. Svært motiverte og kunnskapsrike medarbeidere bukker under for presset i en hard hverdag.

Dersom penicillin fra legen ikke virker, fortsetter man da med samme medisin eller forsøker man noe nytt? Svaret på dette spørsmålet fremstår enkelt. 

Slik blir det også med regjeringens «historiske» kompetanseløft. På grunn av bemanningssituasjonen er det mange ansatte som ikke får ta del i videreutdanningen. Flere kommuner har ikke klart å få opp læringsnettverk på tvers av kommunegrensene. Etter et år med denne «medisinen» er det kanskje på tide å prøve noe nytt?

Med dagens system har hver kommune ansvar for å ha et forsvarlig barnevern, men vi vet dessverre at i flere kommuner blir ikke barnevern prioritert høyt nok. Dette innebærer at det vil være store forskjeller fra sted til sted. Slik kan det ikke være. Til syvende og sist har staten det øverste ansvaret for at alle barn og familier får hjelpen de har krav på – uansett hvor de bor i landet. 

Vi i tjenesten ønsker å ha tid til de mest sårbare barna. Det kan kun skje om ikke hver ansatt har for mange saker.

Vi utfordrer derfor statsministeren og hennes fagstatsråd til å komme i en bedre dialog med de ansatte. Det er vi som kjenner på hverdagen i norsk barnevern.

Mer om

  1. Barnevern
  2. Barn
  3. Erna Solberg
  4. Kjell Ingolf Ropstad

Flere artikler

  1. Barneombudet: – Regjeringen svikter barna i barnevernet

  2. KrF svarer: Regjeringen satser på barnevernet

  3. Måtte svare Stortinget etter VGs barnevernsavsløringer

  4. Barn som trenger helsehjelp må bo isolert i barnevernet

  5. Barnas minister om corona-stengte skoler og barnehager: Frykter omsorgssvikt

Fra andre aviser

  1. Barnevernet må og skal bli bedre

    Fædrelandsvennen
  2. Barne- og familieminister Ropstad: - Det går bedre i norsk barnevern

    Aftenposten
  3. – Jeg hadde aldri trodd jeg ville savne en Frp-statsråd

    Fædrelandsvennen
  4. Glad for forslag om kompetanseheving i barnevernet

    Fædrelandsvennen
  5. Jeg er vanligvis stolt av å være norsk, men nå føler jeg skam

    Aftenposten
  6. Erstatningssøksmål mot egne ansatte er feil medisin for barnevernet

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no