Foto: TEGNING: Roar Hagen

Kommentar

Høyspent i nord

Russland rasler med sablene mot Norge. Den kalde krigen i nord er i full gang.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I fjor fraktet Russland angrepsstyrker helt opp til grenseområdene mot Norge. Ifølge opplysningene som sjefen for Etterretningstjenesten Morten Haga Lunde la frem under en tale i Oslo Militære Samfund mandag, var det snakk om luftlandestyrker som på kort tid kan ta seg inn i Finnmark. De var backet opp av en såkalt innsatsstyrke, en avdeling designet for rask og brutal strid.

les også

E-sjefen: Russland øvde på angrep mot Nord-Norge

Dette skjedde under øvelsen Zapad, som er det russiske ordet for «Vest». Styrkene ble fraktet i skjul, og dukket plutselig opp noen kilometer fra grensen. Samtidig utplasserte Russland rakettsystemet Iskander, med missiler som kan treffe mål med høy presisjon og har en rekkevidde på 500 kilometer. Da de dukket opp i Petsjengadalen i fjor, var store deler av Nord-Norge innenfor deres rekkevidde. I tillegg avdekket Etterretningstjenesten at missilsystemet «Bastion» var utplassert nær Norge. Disse våpnene er brukt i Syria-krigen, og kan også treffe mål med høy presisjon.

Etterretningssjefen fortalte også om tre tilfeller der russiske kampfly har fløyet såkalte angrepsformasjoner mot tre ulike norske mål i fjor vår. Et mot radarstasjonen i Vardø, et mot en flåteøvelse med norske og allierte skip i havet nord for Andøya, og et inn mot Bodø der Norge har sitt Fellesoperative Hovedkvarter og en av to baser for F16-fly.

les også

Russland anklager USA for innblanding i valget

2017 var altså året der Russland ville gjøre det helt klart for Norge at landet har betydelige angrepskapasiteter, som kan flyttes opp til grenseområdene i skjul på kort tid. Alle hendelsene kan forstås som uvant aggressive mot Norge. Denne typen sabelrasling er det lenge siden vi har sett i nord. Det kan minne om russisk militær aktivitet i Østersjøen eller i grenseområdene øst for NATO-landene i Baltikum. Eller det kan minne om syttitallets kalde krig, da Norge og de nordlige havområdene var NATOs nordflanke, med alt det innebar under den kalde krigen.

les også

E-sjefen: 40 fremmedkrigere med tilknytning til Norge

Russland har sannsynligvis ingen planer om å angripe Norge. Et slikt angrep ville utløst krig med NATO, og den ville Russland tapt. Den militære poseringen i våre nærområder har derfor sannsynligvis ikke et militært mål, men et politisk. Manøvrene øker den militære spenningen i nord, og det kan tenkes at dette er kostnad Russland vi påføre Norge som svar på noen av våre sikkerhetspolitiske disposisjoner i området. Et forsøk på å skremme oss vekk fra noe av det vi gjør der.

les også

Historisk vinter-åpning av Polhavet

For de siste årene, spesielt under denne regjeringen, har Norge jobbet aktivt for å få våre allierte i NATO til å rette blikket nordover. Siden 2010 har Norge forsøkt å få gjenetablert en egen NATO-kommando for Atlanterhavet. Den blir nå virkelighet. Aktiviteten i de nordlige havområdene er også økt kraftig, spesielt innsatsen mot russiske ubåter som kan true forbindelseslinjene mellom Nord-Amerika og Europa i en krisesituasjon. Det er verdt å merke seg at en av de simulerte flyangrepene rettet seg nettopp mot dette.

les også

Putins overbud

Etterretningssamarbeidet mellom USA, Storbritannia og Norge i nord er også trappet kraftig opp. Etterretningstjenesten skal for eksempel modernisere sine radarer i Nord, for eksempel den som ble utsatt for et annet av de simulerte angrepene med fly. Innføringen av en ny såkalt GLOBUS-radar i Vardø er omstridt i Finnmark, og den aggressive russiske øvingsmønsteret kan ha til hensikt å skape opinion mot den ny radaren eller andre former for samarbeid med allierte.

les også

Etterretningspanikk i NRK

Senere i år skal Norge være vertskap for den gigantiske NATO-øvelsen Trident Juncture, der utstrakt øving med fly og skip i nord kan forekomme, selv om selve landdelen foregår fra Trondheim og sørover. Den øvelsen kan øke spenningen i en periode. Økt amerikansk tilstedeværelse med soldater på Værnes faller heller ikke i god jord i Moskva. Presset på Norge for å ha mindre alliert militær aktivitet i våre områder blir stadig sterkere. Deler av opinionen er med på resonnementet om at det er dette som tvinger Russland til militære svar og dermed øker spenningen.

Forholdet mellom Norge og Russland er inne i en svært kjølig fase. Den nye kalde krigen krever kalde politikere som ikke lar seg skremme.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder