MUSLIMHETS: – La oss se på nivået på muslimfiendtlighet i vårt samfunn som termometeret. La oss gjøre en jobb for å få ned temperaturen på vannet, skriver kronikkforfatteren.
MUSLIMHETS: – La oss se på nivået på muslimfiendtlighet i vårt samfunn som termometeret. La oss gjøre en jobb for å få ned temperaturen på vannet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Muslimfiendtlighet – hvorfor er det et problem?

MENINGER

Det er naturligvis ingen overhengende fare for at vårt åpne samfunn i overskuelig framtid skal bli illiberalt. Det vi derimot må vokte oss for er temperaturforandringene.

debatt
Publisert:

ERVIN KOHN, nestleder Antirasistisk senter

HL-senterets befolkningsundersøkelse fra 2017 viser at 34,1 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot muslimer. Et slikt totaltall vil i noen sammenhenger kamuflere holdninger som er både bedre og verre. 47 prosent, nær halvparten av befolkningen, støtter påstanden «Muslimer har seg selv å skylde for økende muslimhets». Derimot er det «bare» 30 prosent som støtter påstanden «Muslimer ønsker å ta over Europa».

Når jeg skriver dette er jeg kanskje preget av at jeg så den amerikanske filmen om 22. juli i går. Massemorderen så seg selv som en patriotisk soldat som førte en forsvarskrig mot muslimer som ville overta Europa. Han mente at det Norge han kjente og var glad i var truet og måtte forsvares. Moren hans mente også det. Mange mener det. Selv om alle tok avstand fra terroristens handlinger er det skremmende mange som er på linje med det ideologiske grunnlaget for handlingene.

Befolkningsundersøkelsen viser at tallene er høyere hos menn enn hos kvinner, og blant de eldre. Dette korresponderer med andre undersøkelser. C-Rex fremla en rapport i dag som viser at høyreekstreme holdninger er mer fremtredende blant eldre enn blant yngre. Trump hadde større tilslutning blant eldre enn blant yngre. Brexit hadde flere tilhengere blant eldre enn blant yngre.

Når vi vet at de yngre generasjoner er fremtiden kan vi kanskje se lyst på den vil noen tenke. Og det er et lyspunkt, selv om det er lite.

Problemet med en så høy grad av muslimfiendtlighet er at det setter vår samfunnsorden og sivilisasjon i fare. Det er en kausalitet vi må være på vakt overfor. Terror og vold oppstår ikke i et vakuum. Det er noe som legger grunnlaget for volden. Breivik beskrev dette grunnlaget i sitt «manifest» på mer enn 1500 sider. Han beskrev det i retten. Mange er de som har latterliggjort manifestet ved å si at det ikke var Breiviks eget verk, men bare «klipp og lim». Gjør ikke det saken bare verre? Mer skremmende? At disse tankene ikke bare var i én manns hode, men florerer «der ute». For enhver å lese og laste ned.

Det er en åpenbar sammenheng mellom hat og vold. Veien er ikke lang til volden når hatet er sterkt nok. Det er også en sammenheng mellom fordommer og hat. Alle har vi fordommer uten at det sjenerer noen nevneverdig i hverdagen. (Jeg traff en gang en fyr på et seminar som ikke likte meg fordi han trodde jeg var italiener. Han likte ikke italienere.) Men når fordommene blir malt med sterke nok farger, lenge nok, kan de gå over i hat.

Og det som fôrer fordommene er ofte frykten for det fremmede, det ukjente. Og det er slett ikke vanskelig å spre fordommer om det vi vet lite om. Selv om fake news er et moderne begrep så er ikke fenomenet nytt. Historiker Lars Lien skrev sin doktoravhandling om «Jøden som kulturell konstruksjon, som antitesen til norsk identitet». I forlengelsen av unionsoppløsningen I 1905 ble den nasjonale selvstendigheten en opphetet debatt om hva som utgjorde norsk identitet. Dagens debatter om hva som er norske verdier er som et hundre år gammelt ekko. Ved unionsoppløsningen bodde det 650 jøder i Christiania. Forestillingene om jøder hadde naturligvis ingen rot i noen virkelighet eller i konkrete jøder eller grupper. Forestillingene var abstraksjoner om en «jødisk ånd» som hadde tatt bolig i den norske folkekroppen.

Det var nyttig å ha forestillinger om «jøden» som man tilla alle de negative egenskaper man ikke ville ha i «det norske». Det er også interessant hvordan disse fattige jødiske flyktningene fra Tsar-Russland, som ikke fikk adgang til laugene og livnærte seg som omførselshandlere, kunne brukes i de polariserte debattene på den tiden; industrialisering versus jordbruk, konsesjonsstriden, jobbetiden og klassekampen.

På samme måte som forestillingen om jøden var (er) nyttig, er forestillingen om muslimer og islam grunnlaget for fordommene vi har i dag. Blandingen av lite kunnskaper og fortegnelser (usannheter) er ingen god blanding. Når det eneste man assosierer med sharia er avkappede hender og halshugging er det ikke rart at sharia har en negativ ladning i folks bevissthet.

For muslimer er det naturligvis helt annerledes. Hvordan du skal elske din neste er en del av sharia. Hygienereglene og regler spisereglene er sharia. Regler om bønn er sharia. Et annet eksempel på språkbruk som skaper negative bilder i hodene våre er beskrivelsen av vår situasjon i 2015 da vi fikk flere flyktninger til Norge over et kort tidsrom.

Mange kaller det en flyktningkrise. Men var det egentlig det? Det var åpenbart et problem, uten å gå inn på hva disse var, men et problem vi håndterte. Som samfunn brukte vi heller ikke så mange ressurser på å håndtere flyktningproblemet I 2015. Poenget er at ord skaper mentale bilder. En krise er faktisk noe helt annet enn problemer.

Vi skal ikke underslå at terrorfaren er reell og beskytte vårt samfunn mot terrorisme. Men fortegnelsen som man ofte kan høre om «alle muslimer er ikke terrorister, men all terror er muslimsk» er nettopp det, en usannhet. Vi nordmenn som har opplevd 22.juli bør være de fremste til å erkjenne det.

Jeg vil imidlertid påpeke den større faren i at vår sivilisasjon går i oppløsning. Ikke slik at det går fra sivilisasjon til barbari over natten. Vi vil nok heller ikke gå fra liberalt demokrati til et totalitært samfunn over natten. Men vi ser tendenser i land nær oss som blir stadig mer illiberale. Tyskland opplevde det totale sivilisatoriske sammenbrudd med annen verdenskrig. Men det var ikke bare krigens skyld. Samfunnet hadde gått fra å være et gryende demokrati til å bli et gradvis mer illiberalt samfunn fra 1933 til 1940.

Og det er naturligvis ikke en overhengende fare for at vårt åpne samfunn i overskuelig framtid skal bli illiberalt. Det vi derimot må vokte oss for er temperaturforandringene. Jeg tenker på historien om frosken som blir sluppet opp i en gryte med kokende vann. Han hopper ut med en gang. Frosken som blir sluppet opp i kaldt vann som gradvis varmes opp vil til slutt dø.

La oss se på nivået på muslimfiendtlighet i vårt samfunn som termometeret. La oss gjøre en jobb for å få ned temperaturen på vannet.

Her kan du lese mer om