Foto: Tegning: Roar Hagen

Kommentar

Hva nå, Hareide?

Knut Arild Hareide ser ut til å ha tapt kampen om delegatene på landsmøtet. Nå må han bestemme om han skal gå av eller ta ansvar ved å bli sittende. Det er ikke godt å si hva som er verst for KrF.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Slaget om KrFs sjel ser ut til å være over. Partilederens dristige forsøk på å omdefinere KrF fra et kristenkonservativt parti til et mer kristendemokratisk sentrumsparti mislyktes. Han klarte det nesten. Avstemningene på alle fylkesårsmøtene viste at den røde fløyen i KrF var større enn mange trodde på forhånd. Også i tradisjonelle KrF-fylker som Agder, Hordaland og Rogaland.

Men nesten skyter ingen prest av hesten, for å vri litt på et gammelt ordtak. Hareide har fått ros for sitt mot og sin dristighet, men om ikke lenge er det nederlaget han vil bli husket for. Heller ikke dette lyktes for Hareide.

Det føles brutalt å skrive det, men Hareide er nok den mest mislykkede partilederen KrF har hatt på mange år. Valgresultatene har vært elendige, han har ikke klart å få partiet inn i regjering, og han har aldri klart å få kontroll over den indre splittelsen mellom de to fløyene i KrF. På tross av sitt ofte vinnende vesen og kjappe replikk, har han stort sett vært svak og lite beslutningsdyktig.

Dette er andre gang Hareide taper kampen om regjeringsmakt i eget parti. Første gang var i 2013, da han var klar for å ta partiet inn i Erna Solbergs nye borgerlige regjering sammen med Venstre og Frp. Men det ble forhindret av Venstre og et betydelig press fra venstrefløyen i hans eget parti. Mye kunne kanskje sett annerledes ut om Hareide og KrF hadde gått i regjering den gangen.

les også

Advarer mot åpent KrF-valg: – Et spørsmål om partilederens fremtid

Hareides grunnleggende premiss da KrF satte i gang prosessen nå var nemlig at KrF må søke regjeringsmakt for å overleve. Valget om å være først et samarbeidsparti, og så det man kan kalle et konstruktivt opposisjonsparti, mente han førte mot undergangen. Eller sperregrensen som den kalles i norsk politikk.

Den delen av Hareides anbefaling ser ut til å ha fått overveldende flertall i KrFs organer. Det som feller Hareide var at flertallet heller ville inn i Erna Solbergs regjering enn å lage en ny med Jonas Gahr Støre. Skal man ta alle fylkesårsmøtene på alvor, så er KrF på vei inn i regjering denne høsten. Det er retningen partiet har valgt.

les også

KrF-veteran ut mot Hareides hemmelige valg: – Tilliten er tynnslitt allerede

Partiets valg tvinger frem et valg for Hareide. Skal han akseptere nederlaget og bli sittende som leder, eller skal han gå av. Da han holdt sin tale til landsstyret for en måned siden understreket han at han ville lede partiet uansett hvilken retning det valgte. Nå er ikke det så sikkert lenger. Mange regner med at han vil gå av når nederlaget er et faktum. Det vil bety at KrF står uten leder i en kritisk fase.

Går Hareide av er det nemlig grunn til å tro at flere slår følge. Partisekretær Hilde Frafjord Johnson regnes som den fremste pådriveren for å ta KrF over på venstresiden. Det er lite sannsynlig at hun vil ha den nødvendige tillit hos en ny partileder. Store deler av KrFs sentrale rådgiverkorps ville også til venstre og kan slå følge med Hareide dersom han går av. Den nye partilederen må sannsynligvis bygge opp et helt nytt ledelsesapparat før han eller hun kan begynne regjeringsforhandlinger. Det skal gjøres i et parti som i praksis har vært i borgerkrig de siste ukene.

Det er neppe noen løsning å skyve ut alle som ville til venstre heller, for som delegatfordelingen viser er KrF delt omtrent på midten. En ny leder må forsøke å få hele partiet med seg på et regjeringsprosjekt dersom målet om økt oppslutning skal være mulig å nå. Også de som tapte.

Hareide kan bli sittende. Det vil gjøre forsoningsarbeidet i partiet enklere. Men om det er sannsynlig vet jeg ikke, selv om man må huske at Hareide har overrasket før.

les også

Hareide har tapt delegatkampen: Blå side bare én delegat unna flertall

Hvis han går av må han finne ut hvordan han skal gjøre det. Truer han med avgang rett før den avgjørende avstemmingen på landsmøtet vil det kunne skape splid etterpå. Hareide har stor makt til å definere fortellingen om hele denne prosessen. Han kan legge igjen et inntrykk av at de som vant egentlig har jukset, eller han kan gå av på en måte som søker å skape størst mulig forsoning mellom partene. Det siste valget han tar som partileder kan bli et av de viktigste for partiet.

Et KrF i dyp og uforsonlig indre strid etter landsmøtet på fredag får det svært tøft i regjeringsforhandlinger og resten av stortingsperioden. Kanskje så tøft at den gevinsten man søkte ved å endelig tørre å gå i regjering isteden blir nye tap.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder