I PARLAMENTET: Theresa May i Underhuset onsdag.

I PARLAMENTET: Theresa May i Underhuset onsdag. Foto: PA / AP

Kommentar

De må gjøre Theresa May til syndebukk for å redde sitt eget skinn

Den militante høyresiden i det britiske konservative partiet sier blankt nei til Theresa Mays Brexit-plan – uten selv å ha et eneste alternativt forslag.

For dem handler dette nå først og fremst om å bli kvitt statsminister May. Tidligere utenriksminister Boris Johnson rakk å avvise avtaleforslaget med EU allerede før han kjente innholdet i den 500 sider lange utmeldingsteksten. Hans rival i den interne posisjoneringskampen i Tory-partiet, Iain Duncan Smith, sier at «regjeringens dager er talte».

Slik dette nå fremstår, ut fra mer eller mindre informerte lekkasjer om hva britene forplikter seg til overfor EU – og hvilke rettigheter de mister, ikke minst – er at ingen politiske fraksjoner synes å like det de hører. Alle er misfornøyde. Alle raser mot Theresa May.

les også

D-dag for Therese May – beskyldes for «forræderi»

Men hverken konservative, sosialdemokrater, liberale eller noen av nasjonalistpartiene har en eneste idé om hvordan statsminister May burde ha løst dette.

Ingen har kommet opp med noe som kan ligne et realistisk alternativ. Ikke har de tid til det heller, for om et halvt år er UK ute. Talende nok er det de mest høyrøstede krefter som på død og liv skulle forlate EU som klager sterkest over alle ulempene bruddet med Europaunionen nødvendigvis medfører.

Det er nærliggende å anta at hele Brexit-kampanjen hverken var særlig gjennomtenkt, eller at man forutså at den ville få konsekvenser. Trolig var det ingen som trodde at skilsmissen ville finne sted, så høyresiden brukte en generelt iboende skepsis til EU og kontinentet i en maktkamp som handlet om noe helt annet.

les også

Boris Johnson vil stemme mot brexitavtale

For dette får nå hele landet svi, og det skjønner de som satte det hele i gang. De har innsett at alle forsikringer om hvor lett det ville være å melde Storbritannia ut av EU, og hvor mye penger nasjonen kom til å spare på dette, ikke slår til. Ingen ting av dette var sant.

Derfor må de lage mest mulig bråk rundt Theresa May for å velte all skyld over på henne. Å kalle statsministeren «forræder» viser hvor lavt egne partifeller er villig til å senke seg i den pågående ansvarsfraskrivelsen. De har alt å tjene på å gjøre May til syndebukk, slik at Boris Johnson, eller noen annen kan komme inn med «rene hender» og rydde opp.

Det er et scenario til forveksling lik det politiske kaoset i Italia. Der klarte det høyrepopulistiske partiet La Lega (Lega Nord) å skape et inntrykk av at de måtte få makt for å ordne opp i det økonomiske røret etter sosialdemokratene og teknokraten Mario Montis regjeringer.

les også

Brexit - forbannelse og symptom

La Lega-leder Matteo Salvini har ikke et øyeblikk vært i nærheten å ta ansvar for utgangspunktet for brorparten av dagens uføre. Roten til rotet er å finne i politikken som ble ført på 1990- og 2000-tallet. Mellom 1996 og 2011 ble Italia styrt av fire regjeringer ledet av Silvio Berlusconi. Da han måtte gå av i november 2011, var det fordi han ikke evnet å styre landet, som holdt på å drukne i selvpåført statsgjeld.

I samtlige av disse regjeringene satt La Lega, fra første dag, og de hadde noen av de tyngste statsrådspostene og departementene. Dette underslår Salvini i sine angrep på andre partier og politikere.

Samme taktikk synes Boris-falanksen i det konservative Tory-partiet, samt Nigel Farage og hans forsøksvis restrukturerte nasjonalistparti UKIP å føre overfor Theresa May og den moderate, mer EU-vennlige fraksjonen på høyresiden.

I ettermiddag samles den britiske regjeringen for å drøfte utmeldingsavtalen med EU. I løpet av de nærmeste timene vil vi få en indikasjon på hvordan dette vil gå. Hvor mange som støtter statsministeren, og hvor mange som eventuelt trekker seg. Hvem dette i så fall er vil kunne si noe om hvilken skjebne som venter Theresa May.

Storbritannia kan i dag bli kastet ut i regjeringskrise, og i kjølvannet av den vil det vente et grisete politisk oppgjør av et omfang vi knapt har sett siden Oliver Cromwell gjorde opprør mot kronen og fikk kong Charles den første henrettet.

Litt av en gave å få servert for dagens jubilant, tronarvingen som vil bli Charles III.

Dette er en borgerkrig – med bare tapere på alle sider.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder