ADVARER: – Hvis man på Granavollen håper at fosterreduksjon skal redde Høyre og KrFs ansikt i abortdebatten, så har man valgt en umulig sak å gjøre det på, skriver Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol.

Debatt

Arbeiderpartiet: – Abortdebatten er farlig farvann

Fosterreduksjon er en like vanskelig sak for regjeringssamarbeidet som paragraf 2c

INGVILD KJERKOL, stortingsrepresentant (Ap)

Regjeringsforhandlingene på Granavollen har få lekkasjer. Det er lurt å ikke skape forventinger før det endelige resultatet foreligger. Unntaket er abortsaken. Her forsøker nå KrF og Høyre å vri samtalen over fra paragraf 2c til spørsmålet om fosterreduksjon. Årsaken er nok å styre unna de høye bølgene som kom i høstens abortdebatt. Men også denne manøveren er dømt til å grunnstøte.

VG har avslørt hvordan Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad orkestrerte sine utspill 18. oktober, slik at Solberg kunne love Ropstad endringer i abortloven. De to sakene hun åpnet for å forhandle om var paragraf 2c og fosterreduksjon. Eller «downsparagrafen» og «tvillingabort,» som de borgerlige politikerne forsøker å kalle det.

Ropstad brukte invitasjonen for alt det var verd. I flere av sine taler på KrFs fylkesårsmøter høsten 2018 manet han opp hvordan man partiet hadde en «historisk mulighet» til å endre abortloven. Med god effekt. Partiet vippet mot borgerlig side. Dermed oppstod plutselig den situasjon at det eneste partiet på Stortinget som ønsker å endre abortloven kan få trumfet gjennom en innstramming av kvinners rettigheter i regjeringsforhandlinger.

les også

Høyt spill om abortloven

Norske journalister og opposisjonspartiene kastet seg over saken, og da særlig spørsmålet om å fjerne paragraf 2c. Denne gir kvinner rett til abort mellom 12 og 18 uke i svangerskapet, hvis det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom. Solberg og helseminister Høie møtte i Stortinget for å informere om hva de hadde tenkt. Gang på gang fikk vi høre at kvinners rettigheter skulle stå fast, det var bare «det diskriminerende element» i abortloven som skulle ut.

Men hva er diskriminerende ved en nøytral og objektiv beskrivelse som «alvorlig sykdom»? Arbeiderpartiet kan ikke akseptere at kvinner som allerede er i en vanskelig situasjon, barnet de ønsket seg er alvorlig sykt, skal måtte stå i en nemnd og brette ut om personlig økonomi, relasjoner og egnethet. Mellom 250 til 300 kvinner er årlig i denne situasjonen. De gjør hver enkelt av dem sin helt egen vurdering av hvorvidt de og familien kan ha et alvorlig sykt barn. Det er ikke disse kvinnene som skal ta ansvar for kampen mot sorteringssamfunnet. Det må gjøres på andre områder, ved å styrke retten til pleiepenger eller tilgang på gode velferdsordninger. Norske kvinner ble, som vanlig når noen forsøker å innskrenke deres rettigheter, forbannet. I 33 byer demonstrerte tusenvis mot bare tanken om en endring.

les også

Ny måling: Kjempesmell for Frp

Solberg forsøkte å si at kvinners rett til å velge ville bli utvidet, hvis man fjernet 2c. Det leder frem til hodepinen de nå sitter med på Granavollen. Hvis kvinners rett til valg faktisk blir utvidet, vil man raskt havne der at det ikke er behov for nemnder. I praksis fri abort frem til uke 18. Noe slikt hadde neppe Ropstad og høyresiden i KrF sett for seg. Noe slikt kom også Kjell Magne Bondevik frem til, da han var statsminister. Vi skal heller ikke se bort fra at noe slikt befinner seg i de juridiske vurderingene til Helse- og omsorgsdepartementet, bestilt av Bent Høie i oktober, men som han hardnakket nekter å offentliggjøre. Nå har representanter i Venstre og Frp gått ut og krevet å bli fristilt i saken. De vil ikke knyttes til en innstramming i kvinners rettigheter. Stemningen i forhandlingsrommet må være dårlig. På tide å snakke om noe annet.

Nå har flere KrF-medlemmer, deriblant ungdomspartileder Martine Tønnesen, kommet med budskapet om at en endring i 2c kan ligge, hvis man klarer å komme til enighet i spørsmålet om fosterreduksjon. Dessverre for Erna Solbergs prosjekt er ikke dette spørsmålet mindre betent.

Fosterreduksjon, særlig når det omtales som «tvillingabort», kan virke som en vanskelig sak ved første øyekast. Det innebærer at man fjerner fostre ved flerlingesvangerskap. Ved trillinger eller fler barn, er det ofte risiko for komplikasjoner, og da er inngrepet gjerne medisinsk begrunnet. Ved tvillinger kan begrunnelsen også være medisinsk, men for åtte kvinner i fjor var årsaken en annen. Det kan være en vanskelig familiesituasjon. Det kan være økonomiske forhold. Det kan være noe helt annet. Vi vet ikke og vi skal ikke vite. Retten til selvbestemt abort innen uke 12 gir også rett til å be om fosterreduksjon, noe helseminister Bent Høie fastslo i 2016. Det er selvbestemt abort, ikke sortering.

For Arbeiderpartiet, da vi behandlet saken i Stortinget i 2016, var kanskje det mest åpenbare argumentet dette: Hvis man forbyr fosterreduksjon kan konsekvensene faktisk bli en tvillingabort, altså at moren velger å ta abort på begge barna. Hvis man på Granavollen håper at fosterreduksjon skal redde Høyre og KrFs ansikt i abortdebatten, så har man valgt en umulig sak å gjøre det på.

Den potensielle firepartiregjeringen sliter med et ramsalt paradoks. Det var abortdebatten og Ernas løfter om endringer i lovverket som skapte forhandlingsrommet. Samtidig er det umulig å komme frem til et resultat som ikke vil skape splid, og som Venstre og Frp kan komme til å torpedere i Stortinget ved fristilling av representanter. Enten mann kaster alle prinsipper over bord, eller skuffer KrFs konservative velgere, er det uansett en dårlig kjøl å sjøsette et regjeringssamarbeid på.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder