SUPERHJERNER: – Tidligere sjakkmester Garry Kasparov mener absolutt at sjakkferdighet har overføringsverdi til det praktiske liv. Vil år verdensmester Magnus Carlsen gå i aktivisten Kasparovs fotspor, spør kronikkforfatteren. Bildet er fra 2014. Foto: Pontus Höök / poho

Debatt

Kan Magnus Carlsens hjerne brukes til noe nyttig?

Våger sjakkgeniet Magnus Carlsen å sette sponsormerkene han har på skjorta på spill for en større sak?

Publisert:

FREDRIK DREVON, journalist

Sjakkgeni Magnus Carlsen kan se tilbake på en fenomenal karriere. I 2004 imponerte 13 år gamle Carlsen med remis i hurtigsjakk mot daværende verdensmester Garry Kasparov. Mens Kasparov overveier sitt neste trekk med hodet i hendene, reiser Carlsen seg opp og ser på andre partier.

Siden den gang har sjakksirkuset tatt helt av. Det er overveldende hvor mye hjernekraft og penger NRK og VG mobiliserer for å holde publikum i sjakk matt med sjakkprat som minner om religiøs vekkelse.

Selv om Carlsen fortjener all ære for hvordan han med sin sympatiske innstilling og sitt fantastiske spill har løftet sjakkinteressen i Norge, bør det også være mulig å snakke om sjakk med noe annet enn halleluja og svett ekstase.

Dette er ikke ment som kritikk av sjakkeksperter, programledere eller nyfrelste entusiaster. Men det kan være en god idé å ta et skritt tilbake, og spørre om hva sirkuset handler om.

Nylig intervjuet jeg sjakklegende og demokratiforkjemper, Garry Kasparov, i forbindelse med en konferanse på Fornebu der han var blant foredragsholderne.

Et av spørsmålene jeg stilte Kasparov var inspirert av TV-serien «Westworld». Handlingen utspilles i et spesialbygget geografisk område, der mennesker kan utfolde alle slags fantasier med roboter som har utseende og adferd identisk med mennesker.

les også

Carlsen til VG etter sin 10. VM-tittel: – Nå er jeg stolt

Hva om man bygger en robot som ser ut som Carlsen, og spiller sjakk som Carlsen. Da kan den ekte Carlsen bruke sin utrolige hjernekraft til å redde regnskog, eller tenke ut en løsning på konflikten i Syria?

Kasparov svarer at man ikke trenger å bygge en slik robot, fordi det allerede finnes en app som heter «Play Magnus», og som spiller bedre enn alle sjakkspillere i verden.

Han sier at datamaskiner utklasser mennesker i lukkede systemer med fastlagte regler, enten det er sjakk, dataspill eller poker. Så man trenger ikke «en robot som blinker». Man trenger bare en algoritme. Kasparov sier at vi ikke trenger maskiner som opererer som mennesker, ettersom det å bygge maskiner ikke handler om å imitere, men å skape resultater. Å drømme stort, det er det som skiller mennesker fra roboter, mener han.

Mye tyder på at Kasparov ikke deler min fascinasjon for Westworld, så jeg stiller det samme spørsmålet på en annen måte.

Kunne vi løst noen av problemene våre hvis vi hadde brukt de beste hodene på en bedre måte, fremfor at folk som Carlsen bruker livet sitt til å spille sjakk?

Kasparov svarer at sjakkferdighet er kun sjakkferdighet. Derfor kan ikke talentet brukes på andre områder. Men så ombestemmer han seg midt i setningen, og sier at «det [sjakktalentet] kan [brukes på andre områder], men det finnes ingen garanti».

Grunnen til at Kasparov retter på seg selv, er trolig at han i tillegg til å være tidenes største sjakkspiller, også har markert seg som politisk aktivist og forfatter, der hovedbudskapet går på å beskytte demokrati og menneskerettigheter mot tyranni og idioti.

En av bøkene hans heter «How Life Imitates Chess: Making the Right Moves from the Board to the Boardroom». Så Kasparov mener absolutt at sjakkferdighet har overføringsverdi til det praktiske liv.

les også

Carlsen blogger om tittelen - avslører hva som forandret VM-kampen helt

Kasparov svarer videre at de store problemene jeg henviser til, ikke er fastlåste fordi vi mangler de smarte hodene, men fordi vi mangler politisk vilje. For å stanse diktatorens folkemord i Syria må man mobilisere politisk vilje. Den frie verden er overlegen med hensyn til teknologi og intellektuell kapasitet, men mangler politisk vilje, sier Kasparov.

Dette er relevante innvendinger fra Kasparov. Men man kan uansett spørre: Hvorfor mangler den politiske viljen til å løse konflikten i Syria? Hvordan kan denne viljen skapes?

Jeg forventer ikke at Carlsen eller andre genier skal ta stilling til regnskog eller krig i Syria, og jeg påstår heller ikke at Carlsen kan være geni på andre områder enn sjakk.

les også

De største skandalene i sjakk-VM

Pluss content

Hans Olav Lahlum er en sterk sjakkspiller, men en middelmådig politiker. Selv er jeg middelmådig i sjakk, men sterk på andre områder. Likevel mener jeg det er verdt å reflektere over sjakk som utgangspunkt for praktisk problemløsning.

Jeg erfarte da jeg spilte sjakk mot Kasparov at dette spillet med 64 felter og 32 brikker er en god øvelse i selvinnsikt. Benjamin Franklin skrev i 1786 at «Sjakk er ikke bare uvirksom fornøyelse. En rekke meget verdifulle mentale ferdigheter kan tilegnes eller frembringes av det [sjakk], slik at de kan bli vaner og brukes ved enhver anledning.» (min oversettelse).

Hvorfor mobiliserer vi som samfunn den største hjernekraften og den største kollektive entusiasmen til å flytte brikker rundt på et brett?

– Nivået i sjakken er høyere enn i vitenskapen, sier sjakkekspert og professor i russisk semantikk, Atle Grønn, til forskningsmagasinet Apollon.

Kan Carlsens hjerne brukes til noe nyttig? Ja, han gjør noe nyttig i dag ved å inspirere folk til å spille sjakk, med de positive konsekvenser dette har. Men har Carlsen noen ambisjoner utover å spille sjakk og melke sin egen merkevare? Vil han gå i Kasparovs fotspor og engasjere seg i spørsmål som kan gjøre ham upopulær i totalitære stater? De sponsormerkene Magnus Carlsen har på skjorta, våger han å sette dem på spill for en større sak?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder