«MENNSEN»: - Jeg tror de ville skrytt av  hvem det var som blødde best,  og om hvor vondt det gjorde,  og hvem som tålte aller mest, skrev Herodes Falsk i 1991.
«MENNSEN»: - Jeg tror de ville skrytt av hvem det var som blødde best, og om hvor vondt det gjorde, og hvem som tålte aller mest, skrev Herodes Falsk i 1991. Foto: Jane Khomi / Moment RF

Hvis menn hadde mensen

MENINGER

Hvis menn hadde mensen ville Petter Northug og Zlatan lansert egne tampong-kolleksjoner, og i Senkveld-duellen ville Thomas og Harald konkurrert i hvem som blør mest.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 16.07.18 15:15

«Hvis menn fikk menstruasjon
det hadde kanskje ikke vært så bra.
For det finnes ingen grenser
for hva menn er stolte av!

Jeg tror de ville skrytt av
hvem det var som blødde best,
og om hvor vondt det gjorde,
og hvem som tålte aller mest.

Og en gang i måneden
ville mannfolk ha en uke fri.
Å synes synd på seg selv
er no' som virkelig tar tid.

Det ville bli reklame
for tøff og hard tampong,
med fengende navn som
«Bløder'n», «Rambo», og «James Bond».

Og størrelser som «mini» og «normal»
vil gå ut av produksjon.
For kun «extra large» holder,
ved en mannlig menstruasjon.

Hvis menn fikk menstruasjon;
ville noe vært annerledes da?
Ja, da ville mannfolka
hatt enda mer å skryte av!»

Det er 27 år siden Herodes Falsk skrev sitt treffende og gøyale dikt «hvis menn fikk menstruasjon», gjengitt over.

Hverken diktet eller poenget har gått ut på dato. Men Falsk var faktisk ikke først ute med å spekulere i hvordan verden ville sett ut om det var menn, og ikke kvinner, som menstruerte hver måned.

Allerede i 1978 skrev aktivisten Gloria Steinem essayet «If men could menstruate». Steinem lurte blant annet på om ikke bind og tamponger ville vært statsfinansiert og gratis, hvis det var menn som hadde mens.

Siden den gang har tanken blitt og vært gjenstand for mange artige artikler og memes:

Hvis menn hadde mensen i 2018, ville de postet bilder og kommentarer om menstruasjonen sin på sosiale medier med en egen hashtag, a la #denmensen.

De ville skrytt av hvor mye de blødde, hvor store tamponger de måtte ha, og hvor forferdelige smerter de måtte holde ut med.

Vi ville hatt nasjonale mensen-institutter som forsket på menssmerter, og det ville vært helt legitimt å bli hjemme fra jobb om smertene ble vanskelige å leve med.

Bind og tamponger ville vært utviklet av de klokeste hodene på det høyteknologiske forskningsinstituttet, og mensen-overlege ville vært en doktortittel med høy status.

Vi ville arrangert mensen-fester når gutter fikk sin første menstruasjon, for å feire at gutten endelig var blitt fruktbar.

Det er gøy og interessant å tøyse med og spekulere i hvordan verden ville sett ut om menn hadde mens, men det ligger et viktig budskap bak satiren.

For én ting er at vi kvinner i den vestlige verden irriterer oss over mensen, at det er smertefullt og upraktisk, og hvor rart det er at mensen fortsatt er såpass tabubelagt at vi kvinner sniker oss rundt med tampongen gjemt i genserermet når vi skal på toalettet og skifte den.

Men i store deler av verden er mensen et helseproblem.

I 2015 lagde organisasjonen Wateraid en morsom kampanje med utgangspunkt i «If men had periods». Kampanjen gikk viralt, og «manpons» ble noe vi lo av å tenke på. Men Wateraids mål var å sette fokus på at 1,25 milliarder kvinner ikke har tilgang til toalett når de har menstruasjon.

Hypotesen er altså at om menn hadde mensen, ville tilgang på toaletter, tamponger og bind stått høyere på verdens utviklingsagenda.

Mensenfattigdom har blitt et begrep. Jeg fikk se det med egne øyne da jeg var på Cuba i 2016. I et land hvor veldig mange har veldig lite, var bind og tamponger blant de mest kjærkomne gavene jeg kunne gi bort.

I deler av verden er nemlig bind og tamponger ofte dyre eller rett og slett ikke tilgjengelige. Da må kvinner benytte seg av hjemmelagde alternativer, som avispapir, tøystykker eller til og med jord eller gjørme for å stoppe den månedlige blødningen. Det sier seg selv at det hverken er en spesielt hygienisk eller god løsning. I verste fall kan det føre til alvorlige infeksjoner og sykdommer.

At 1,25 milliarder kvinner i verden ikke har tilgang til toaletter gjør livet krevende når man menstruerer. Det fører til at mange jenter skulker eller dropper ut av skolegangen etter at de har fått mensen.

I enkelte samfunn ekskluderes kvinner helt når de menstruerer. De får rett og slett ikke bo hjemme eller delta i hverdagslivet, men må holde seg i skjul fordi de blir ansett som skitne og urene mens de menstruerer.

De siste årene har vi vært vitner til en mensenbølge.

Mange husker bildet den kanadiske fotografen Rupi Kaur la ut på Instagram i 2015, et bilde av en sovende kvinne med en blodflekk bak. Da Instagram sensurerte bildet gikk historien verden rundt.

Her hjemme fikk vi boken «Mensen» i 2016. Der kunne vi blant annet lese om 26 år gamle Kiran Gandhi, som under London-maraton i 2015 valgte å løpe uten tampong selv om hun blødde gjennom. Gandhi ville gi oppmerksomhet til alle de kvinnene i verden som ikke har tilgang til tamponger.

For en måned siden rykket «Broen»-stjernen Sofia Helin ut med en kronikk om at vi må snakke mer om mensen. Helins mor var sykepleier, og var alltid åpen om mensen.

– Hun ga meg selvtillit til å glede meg til den kom. Da den endelig meldte sin ankomst, gikk jeg og fortalte det til henne. Hun ropte begeistret ut til alle som kunne høre: «Hun har fått mensen!» Jeg vil gjøre det samme for min datter, og mitt ønske er hun kommer til å være like stolt og spent som jeg var, skrev Helin i denne kronikken.

Mensenaktivisme er in, og det skal vi applaudere og heie på. Halve verdens befolkning blør hver måned, og for mange av dem byr det på problemer for liv og helse. Det er helt merkelig at noe så naturlig er så unaturlig for oss å snakke om.

Her kan du lese mer om