FØRSTE TALE: Kong Harald taler om FNs tusenårsmål under generalforsamlingen i New York i september 2000.
FØRSTE TALE: Kong Harald taler om FNs tusenårsmål under generalforsamlingen i New York i september 2000. Foto: Pontus Höök

En bedre verden

MENINGER

De siste 20 årene er verden blitt et mye bedre sted for milliarder av mennesker.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 13.09.18 12:23

Det ser ikke alltid slik ut, i en verden med kriser, kriger og flyktningkatastrofer. Det er et paradoks at frykten og pessimismen er på fremmarsj i vår del av verden i en tid hvor de globale fremskrittene er større enn noensinne.

For hva har skjedd siden Tusenårsforsamlingen i FN i september 2000? Da levde 28 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. I dag er det 11 prosent. Hver dag tar 250 000 mennesker i verden skrittet ut av ekstrem fattigdom.

Antallet underernærte mennesker er blitt halvert siden årtusenskiftet. Barnedødeligheten er også halvert. 45 prosent færre kvinner dør i barsel. Vaksinering mot meslinger har reddet 15,6 millioner liv siden 2000. Siden 1990 har 2,6 milliarder mennesker fått tilgang til rent drikkevann.

Disse tallene fra FNs utviklingsprogram (UNDP) er bare noen eksempler på det som er oppnådd etter årtusenskiftet. Som VGs korrespondent fulgte jeg FNs generalforsamling i september 2000. Daværende generalsekretær Kofi Annan hadde ledet arbeidet med å utforme da ambisiøse tusenårsmålene Kofi Annan, som senere ble vedtatt på generalforsamlingen.

For første gang talte kong Harald til forsamlingen:

-Vi er alle enige om målene for internasjonal utvikling. Vi har kunnskapen til å nå dem, og vi har ressursene til å oppnå dem. Vi lever i en tid med større løfter og mer velstand enn noensinne. Vi vil ikke bli tilgitt, og bør heller ikke bli tilgitt, hvis vi ikke klarer å leve opp til disse løftene, sa kongen til 181 presidenter, konger og statsministre.

Jeg husker at jeg tenkte at tusenårsmålene var typisk for FN. At alle de fine ordene fra FNs talerstol ikke ville bli fulgt opp i praksis. At det ble mye prat og lite handling. Men jeg tok feil. Halvparten av de åtte målene ble innfridd i løpet av 15 år, og på de andre områdene var det stor fremgang.

I 2016 ble tusenårsmålene utvidet til 17 målsettinger for bærekraftig utvikling som skal gjennomføres frem mot 2030. Dette blir et tema når verdens ledere senere denne måned kommer til årets generalforsamling i FN. Statsminister Erna Solberg leder FNs pådrivergruppe sammen med Ghanas president Nana Addo Dankwa Akufo-Addo.

To viktige satsingsområder for Norge er utdanning og helse. Skoleprosjekter har fått høy prioritet i bistanden til utviklingsland. Norge er med på å finansiere den internasjonale organisasjonen Gavi som vaksinerer millioner av barn hvert år.

Erfaringen med tusenårsmålene viser hva som er mulig å oppnå i et internasjonalt statlige samspill med tydelige prioriteringer og bidrag fra frivillige og private organisasjoner. På den ene siden er fremskrittene enorme. På den annen side viser FNs tall hvor mye arbeid som gjenstår.

Fortsatt må 650 millioner mennesker klare seg med mindre enn ti kroner dagen. Det er flere kvinner enn menn blant de aller fattigste og 80 prosent bor i afrikanske land sør for Sahara og i det sørlige Asia. Dette er land med høy befolkningsøkning. Klimaendringer vil gjøre det enda vanskeligere å mette en ung og raskt voksende befolkning. Problemene forsterkes ved kriger og konflikter som hver dag fører til at 42 000 mennesker må forlate sine hjem.

Selv om færre er rammet av sult lider 800 millioner fortsatt av kronisk underernæring. Av disse er 90 millioner barn under fem år. To av tre sultrammede bor i Asia. Mer enn seks millioner barn før de blir fem år. De fleste barn i utviklingsland går nå på skole, men en av fire fattige jenter får ingen utdannelse. Seks av ti barn verden over mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og matematikk. Det er svært langt å gå før målet om full likestilling mellom kvinner og menn er oppnådd.

På bakgrunn av slike nedslående tall kan man ikke kalle alt som er oppnådd en suksess. Store utfordringer gjenstår hvis verdenssamfunnet skal nå målene som er satt frem mot 2030. I dag bor halvparten av verdens befolkning i byer. I 2050 er det ventet at to tredjedeler bor i byer. Over 800 millioner bor i slum, og antallet øker. Det vil kreve 470 millioner nye jobber for å sysselsette alle unge som kommer inn i arbeidsmarkedet i årene frem mot 2030.

Noen nye viktige globale mål er kommet til, men på flere av disse går utviklingen i feil retning. Den økonomiske ulikheten øker, både i rike og fattige land. Utslippene av drivhusgasser har økt med 50 prosent siden 1990-tallet, og fortsetter å øke.

Det er en nær sammenheng mellom målene. Helse henger sammen med rent vann og sanitæranlegg. Utdannelse for alle åpner for økonomisk vekst og utvikling. Men som det ble sagt fra FNs talerstol i 2000: Verden har kunnskapene og ressursene. Det står på politisk vilje.

Her kan du lese mer om