NOK NÅ: - Stortinget bør redusere el-avgiften og norske kommuner stanse den aggressive utbyttepolitikken, skriver Meyer. Foto: Espen Rasmussen

Debatt

Huseierne-sjefen: Strømregninga er høy nok

VG skrev på lederplass søndag at vi må leve med høyere strømpriser fremover. For folk flest er strømregningen høy nok som den er.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

MORTEN ANDREAS MEYER, generalsekretær i Huseierne.

For folk flest er strømregningen høy nok som den er. Samtidig må vi forvente høyere strømpriser. Derfor bør Stortinget redusere el-avgiften og norske kommuner stanse den aggressive utbyttepolitikken. Det kan gi levelig strømregning også i vinter.

VG skrev på lederplass søndag at vi må leve med høyere strømpriser fremover. Men høyere strømpris på grunn av tørke og lite vann i magasinene trenger ikke bety at strømregningen øker. Politikerne kan ikke bestemme over været, men kan bestemme hvor stor melkeku folks energiforbruk skal være for stat og kommune. 

les også

Folk flest må regne med dyrere strøm

Strømprisen utgjør bare 3 av 10 kroner på strømregningen vår. Ytterligere 3 av 10 kroner er inntekter til nettselskapene som driver monopolvirksomhet og som i all hovedsak er eid av kommunene. Hele 4 av 10 kroner av det vi betaler for strømforbruket vårt er avgifter til staten i form av el-avgift, moms og avgift til Enova. 

Strømprisen er utsatt for konkurranse. Det har bidratt til at den i gjennomsnitt har falt de siste årene. Markedet virker til fordel for oss forbrukere. Det som ikke har falt er de offentlige avgiftene. De har økt dramatisk. El-avgiften har f.eks.  økt med om lag 50% på få år. Det har økt statens inntekter med 4 milliarder kroner siden 2010. Avgiftssystemet er utformet slik at når strømmen blir dyrere, øker også avgiftene og inntektene til staten. Nettselskapene har det siste året doblet aksjeutbyttet til de kommunale eierne sine. Dette er penger selskapene skulle brukt til å drive nødvendig vedlikehold av nettet, men som i stedet har fylt opp kommunekassene. 

les også

Kraftanalytiker frykter skyhøye strømpriser til vinteren

Det er vi helt vanlige forbrukere som får den største delen av regningen for det offentliges iver etter å hente inn nye inntekter. Mens husholdningenes belastning på det offentlige strømnettet utgjør ca. 30 % betaler vi ca. 50 % av den totale nettleien. Næringslivet forbruker 70%, men betaler bare for 30%. Mens vi betaler full el-avgift, slipper deler av industrien unna med sterkt reduserte avgifter. Det innebærer at for hver middag vi lager, dusj vi tar og stue vi varmer opp, subsidierer vanlige folk næringslivets strømforbruk. Det er grunn til å spørre om det er en rettferdig fordeling av byrdene mellom ulike interessegrupper. 

Velferdssamfunnet er et stort spleiselag. Innbetaling av skatter og avgifter er en viktig del av finansieringen. Det er det stor oppslutning om. Med oppslutningen er avhengig av rettferdig byrdefordeling og at avgifter som rammer de med lavest inntekt og svakest økonomi ikke vokser mere enn folk kan tåle. Avgiftsøkningen på strøm er dessverre eksempel på det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder