PERLEVENNER: KrF-politikerne Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad

PERLEVENNER: KrF-politikerne Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad Foto: Cicilie S. Andersen

Kommentar

Freden har senket seg over KrF

Det ble fort rolig i KrF etter det bitre oppgjøret om regjeringsmakt. Har det blitt så rolig at det utenkelige kan skje?

Rett før jul sa en enstemmig stortingsgruppe i KrF ja til å gå inn i regjeringsforhandlinger med Høyre, Frp og Venstre. Sonderingene må ha vist at partiet mener det er mulig å finne nok felles grunn til å gå inn i den innerste borgerlige sirkel. Sammen med partiet som lenge ble beskrevet som selve hovedfienden, nemlig Frp.

For dem som fulgte den beinharde kampen om veivalg i KrF i høst, er det noe overraskende at vi kom hit. At det ble så stille så fort. Underveis i sonderingene var det lite aktivitet å spore fra dem som i nederlagets time nærmest lovet å kjempe mot denne regjeringsdeltagelsen helt til den bitre slutten.

les også

Ropstad: Vil ha Hareide som statsråd

Regjeringssonderinger er ofte de avgjørende øyeblikkene for om samarbeid blir noe av. Det var under sonderingene i Nydalen etter den borgerlige valgseieren i 2013 at planene om en firepartiregjering strandet. Det har de ikke gjort nå. Sonderingene, som har foregått i dyp fortrolighet, må ha vist de involverte at de politiske forskjellene og tenkelige problemene ikke er verre enn at de kan løses. Og at de involverte mener at fire partiene kan godta løsningene. Også KrF, som var delt omtrent på midten. I gruppen ble det altså enstemmighet.

Så hvordan endret dette seg så fort? Noe av svaret ligger nok i partileder Knut Arild Hareides forsonende linje etter nederlaget. Talen etter tapet på landsmøtet var sterk og gripende. Etter det har Hareide, som tross alt fortsatt er partileder og parlamentarisk leder, støttet nestleder Kjell Ingolf Ropstad helhjertet.

les også

KrF inn i regjeringsforhandlinger: – Jeg registrerer at vi ikke har fått endelige garantier

Det har til tider vært nesten grenseløs, offentlig kjærlighet mellom Hareide og Ropstad. Den bitre splittelsen som mange fryktet ville rive KrF i stykker etter landsmøtet har uteblitt. Jeg tror Hareide er nøkkelen til det. Han har fulgt opp det han sa da prosessen ble satt i gang, nemlig at partiet måtte slutte rekkene bak det som ble resultatet.

Jeg tror ikke det er så spennende lenger om KrF faktisk kommer til å gå inn i regjeringen. Det tror jeg i praksis er avgjort i sonderingene og den tilslutningen man fikk fra gruppene etterpå. Det er mer spennende hvem KrF tar med seg inn.

les også

Frp-landsstyret: Går videre med sikte på KrF som partner i regjeringen

Hareide ble, underlig nok, styrket etter at han tapte. I hvert fall i partiet sitt. Han kunne brukt denne posisjonen til å så tvil om Ropstads sonderinger ga et resultat som hele partiet kunne leve med. Det har han ikke gjort. Heller ikke på bakrommene så vidt jeg kan forstå. Hareides nære rådgiver Emil Andre Erstad, som var en av dem med det sterkeste engasjementet på rød side, har sluttet og fått seg ny jobb. Det er i det hele tatt lite igjen av den kampviljen som rød side var så fyrt opp på i innspurten. Det har også vært stille om delegatsammensetningen og påstandene om urent trav, som var så høylytte da det sto på som verst.

les også

Ernas farlige drøm

Spørsmålet er derfor hva Hareide egentlig gjør nå? Hva som er motivasjonen hans for å tilsynelatende slutte så helhjertet opp om det nye regjeringsprosjektet? Forsøker han å gå inn i historien som den beste og verdigste taperen i norsk politikk, eller ser han en politisk fremtid innenfor den nye borgerlige regjeringen?

Jeg tror ikke det kan utelukkes at Hareide kan bli statsråd i Erna Solbergs regjering. Kjell Ingolf Ropstad ønsker det velkommen. Hareide selv var for en ukes tid siden ute og presenterte KrFs krav om et eget utviklingsdepartement, ledet av en KrF-statsråd. Kan det være seg selv han hadde i tankene?

les også

Solvik-Olsen: – Mistet respekten for Hareide

Å få Hareide med inn i regjeringen ville gitt den seirende blå siden enorm legitimitet. Det ville vært et grep for å samle partiet bak en ny hverdag som ingen andre kan måle seg med. Hareide har også verdifull regjeringserfaring, og kjenner de tre andre partilederne godt etter å jobbet tett med dem i mange år. Hvis Hareide skal ta sitt ønske om et samlet parti til ytterste konsekvens, vil det å gå inn i regjeringen være det aller beste han kan gjøre.

Det som står i veien er selvfølgelig hans egne uttalelser om han ikke finner det naturlig. Men å endre mening har Hareide gjort mange ganger før. Noen vil til og med hevde at han knapt har gjort annet. Det finnes en rekke retoriske utveier som kan gi ham muligheten til å rygge på sin egen reservasjon mot å delta i den nye regjeringen. Den øvelsen vil falle lett for KrF-lederen som fortsatt kan ha stor innvirkning på fremtiden for partiet han har viet nesten hele livet til.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder