KRISE: En maskert anti-regjeringsdemonstrant i Caracas foran en grafitti der det står skrevet «ned med diktaturet» og «Maduro, morder».
KRISE: En maskert anti-regjeringsdemonstrant i Caracas foran en grafitti der det står skrevet «ned med diktaturet» og «Maduro, morder». Foto: Fernando Llano AP

Skjebnedag for Venezuela

MENINGER

I et av verdens mest oljerike land sulter befolkningen. 18 år med chavistaenes vanstyre i Venezuela har stelt i stand den største sosiale og økonomiske kollapsen et latinamerikansk land har sett i nyere historie.

Publisert:

Varemangelen er total. Medisinmangelen i landet har ført til at spedbarn- og mødredødeligheten øker i alarmerende tempo. Hyperinflasjonen kan nå over 1000 prosent i år.

Det er fattigfolket, som Hugo Chávez i sin tid lovet å kjempe for, som lider hardest under det radikale sosialistregimets styre. Dagens president, Nicolás Maduro, har litt over 20 prosent støtte i befolkningen. Det er langt fra nok til å vinne valg.

I motsetning til sin forgjenger, er Maduro stadig mer avhengig av våpenmakt for å holde på makten. Etter fire måneder med voldelige protester mot styret hans, har over 100 mennesker mistet livet. Ifølge Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS) er det nesten 500 politiske fanger i landet.

Regimet har tatt stadig nye, autoritære steg det siste året: Den grunnlovsfestede retten til å be om folkeavstemning har blitt ignorert, regionalvalgene har blitt utsatt og Høyesterett har gått inn for å frata nasjonalforsamlingen, hvor opposisjonen har flertall, lovgivende makt.

Listen over grunnlovsbrudd er blitt lang. I dag skal Maduro etter planen sette inn et nytt støt ved å nedsette en partilojal grunnlovsforsamling, som vil stemme om å omskrive hele grunnloven. Om den nye grunnloven blir vedtatt, vil Maduro kunne unngå valg. Et partidiktatur lik det på Cuba kan dermed også bli en realitet i Venezuela.

Man risikerer også at de voldelige protestene, som har herjet landet siden slutten av mars, vil eskalere ytterligere. Opposisjonen kan gjøre krav på våpen til å forsvare seg. Frykten for en borgerkrig er definitivt til stede.

Så hva kan gjøres?

Trump-administrasjonen vurderer nå omfattende sanksjoner mot oljesektoren. Det vil igjen ramme den jevne venezuelaner, som potensielt kan forverre landets allerede begynnende flyktningkrise. Regjeringen vil bruke argumentet om «USAs økonomiske krigføring» for alt det er verdt for å oppnå støtte fra nabostater i regionen, som er skeptiske til amerikansk innblanding.

Et samlet, regionalt, latinamerikansk alternativ for å presse Venezuela synes å være en bedre idé. Selv om en slik løsning på krisen kan virke langt unna, så vil konsekvensene ved ikke å få på plass en politisk løsning nå, få store konsekvenser for hele regionen.

Her kan du lese mer om