STØTTER FORFATTEREN: – Hovedfunnene i Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» står like støtt som før. Dette er det bred enighet om, skriver Reidar Mide Solberg i Gyldendal. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Debatt

Uriktige påstander om et viktig forfatterskap

Hovedfunnene i boka «Hva visste hjemmefronten?» står like støtt som før. Gyldendal stiller seg bak Marte Michelet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

REIDAR MIDE SOLBERG, forlagssjef for sakprosa i Gyldendal

Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» har vært banebrytende i norsk historieskrivning gjennom å gå til dokumenter og kilder med spørsmålet: Hvis du var jøde i Norge under den tyske okkupasjonen – hvem hadde du i ryggen? Denne vinklingen er allment etablert i historieskrivning i flere europeiske land, men har vært temmelig fraværende i Norge.

«Hva visste hjemmefronten?» ble utgitt i 2018 og er en av nåtidens mest debatterte utgivelser i Norge. At debatten nok en gang blusser opp, understreker betydningen av boka. Gyldendal er selvsagt tilhengere av en sterk offentlig debatt og vi skal tåle kritikk, både av våre utgivelser og av oss som forlag – det er vi de første til å være forsvarere av.

Vi møter derfor kritikk, men vi tar sterk avstand fra Asbjørn Svarstads innlegg og debattform.

Reidar Mide Solberg Foto: Gyldendal.

les også

Asbjørn Svarstad: Gyldendals gode navn og rykte står på spill

Svarstad retter grove beskyldninger mot Michelet og Gyldendal med begreper som «systematisk forfalskning», «reinspikka dikting» og «juks og bedrag». Dette er alvorlige anklager, uten belegg. Det er ikke slik vi som forlag arbeider med våre sakprosautgivelser, og det er representerer ikke Marte Michelets forfatterskap.

Da «Hva visste hjemmefronten?» ble utgitt hadde Marte Michelet arbeidet systematisk med dette stoffet i fire år. Manus var gjennom en grundig prosess i samarbeid mellom forfatter og forlag. I tillegg gjennomførte Gyldendal omfattende kvalitetskontroll før boka gikk i trykken. En rekke konsulenter – både historikere og andre – leste manus og kom med kritiske kommentarer og merknader. Boka ble grundig faktasjekket.

Asbjørn Svarstad baserer mye av sin kritikk på boka «Rapport frå ein gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten?»». Denne er allerede omtalt i flere medier, og både Gyldendal og Marte Michelet har svart på en rekke spørsmål i sakens anledning. Mange av påstandene og argumentene forfatterne legger fram i bokens 300 sider var også oppe da «Hva visste hjemmefronten?» ble lansert i 2018, og er allerede blitt grundig debattert.

Andre påstander er mer intrikate og handler i hovedsak om kildehenvisninger. Gyldendal og Marte Michelet vil trenge tid til å gå nøye gjennom forfatternes kildehenvisninger før vi kan konkludere på hvert punkt.

les også

Skyter med skarpt! Bokanmeldelse: Marte Michelet: «Hva visste hjemmefronten?»

Kjernen i historieskriving består tolkning av kilder og kildekritikk. Slike tolkninger er kontinuerlig oppe til debatt i historikermiljøet og blant journalister og forfattere. Kildebruken skal være etterrettelig, men ulike tolkninger betyr ikke at det er forfalskning eller diktning.

Hovedfunnene i «Hva visste hjemmefronten?», som blant annet viser at antisemittiske holdninger var utbredt før og under krigen, og at man kunne gjort mer for å hjelpe jødene, står like støtt som før. Dette er det bred enighet om.

Vi i Gyldendal stiller oss bak Marte Michelet og er stolte over at hun har valgt å gi ut bøkene sine hos oss.

Mer om

  1. Bok
  2. Andre verdenskrig
  3. Gyldendal

Flere artikler

  1. Gyldendals gode navn og rykte står på spill

  2. Familiene til motstandsfolk vurderer søksmål mot Marte Michelet

  3. Omstridte Marte Michelet til kritikerne sine: – Vi kunne ha vært allierte!

  4. Solid og oppsiktsvekkende: Bokanmeldelse: «Orderud»

  5. Det vi ikke snakket om

Fra andre aviser

  1. Hovedfunnene i «Hva visste hjemmefronten?» står like støtt som før

    Aftenposten
  2. Gyldendal vil gå grundig inn i kritikken av Michelets bok

    Aftenposten
  3. Hvor har Michelet det fra at hun ser historien fra et jødisk perspektiv?

    Aftenposten
  4. Lite tillitvekkende fra Gyldendal om Michelets bok

    Aftenposten
  5. Kampen om sannheten er ikke over

    Bergens Tidende
  6. Hvem skal man tro på? Arkivverket trenger mer penger, og historikerne trenger nye vaner.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no