Kommentar

«Prosjekt Jonas»

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Foto: Roar Hagen

Lederdebatt er et destruktivt blindspor nå. Men det haster å få entusiasme og lagånd tilbake i Arbeiderpartiet.

Publisert:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Visst faen kan han det! På gjenkjennelig Yngve Hågensen-vis slo den gamle fagforeningskjempen fast at Jonas Gahr Støre kan, sin bakgrunn og sine gode manerer til tross, være arbeidsfolkets mann.

Støre selv ville neppe brukt akkurat de ordene, og det er nok like greit. Hvis Ap en dag skal granske sine feil, må de skrive på lista at de har prøvd litt for hardt å selge partilederen sin som noe annet enn han er. Støre har kvaliteter nok, men det er lett å miste av syne når man er mest opptatt av det han ikke har. Støre blir aldri en ny Vedum, og det er så absolutt mer enn greit.

Når partiet ser målinger på 17,5 prosent og partiledelsen avviser at det er krise, er det ikke rart at partilederen blir et tema. At en og annen plumper ut med at Støre kanskje ikke er den rette, er heller ikke til å undres over. Det motsatte ville strengt tatt vært rarere.

Det finnes ingen reelle alternativer til Støre som Ap-leder nå. Den eneste som nevnes med et visst alvor, er Oslos byrådsleder Raymond Johansen. Heller ikke det virker realistisk. Det skal stor nød til for at Ap velger en partileder som ikke sitter på Stortinget. Men hadde det fantes reelle motkandidater, ville Støre uansett stått sterkt. Han er ikke upopulær i partiet, som man kan bli forledet til å tro.

Men partiet er så godt som blottet for tro og entusiasme. Og det er nesten like ille. For om de siste årene har vært traurige, blir ikke den lange valgkampen noen dans på røde Ap-roser.

les også

Velgerne ingen ville ha

Når partiet ser målinger på 17,5 prosent og partiledelsen avviser at det er krise, er det ikke rart at partilederen blir et tema. Selv om det er et destruktivt blindspor. Foto: Stian Lysberg Solum

Arbeiderpartiet har alltid hatt god nytte av sitt solide valgkampmaskineri. Den disiplin, lagånd og innsats grasrota i partiet har lagt ned, har gått langt utenpå de andre. Samtidig har de hatt de aller beste strategiske hodene.

Men etter åtte år utenfor regjeringskontorene, har strategene forduftet i alle retninger. Den særegne Ap’ske holdningen om at det finnes kun ett parti som kan styre landet, er heller ikke lett å få øye på om dagen.

Noe man ofte undervurderer ved å ha makt, er hvor mye kompetanse og erfaring det bygger i partiorganisasjonen. Makt er som fluepapir på flinke folk. Både KrF og Venstre bar preg av å ha vært lenge uten da de gikk inn i regjering.

Man trenger heller ikke smuglese valgkampstrategiene på Høyres Hus for å skjønne at de vil utnytte Aps svakheter for alt det er verdt. De vil skremme med rødgrønt kaos, med de grønnes miljøpolitikk og de rødes skatteøkninger. Og de vil gjøre alt de kan for å fremstille Støre som «svak og vinglete», i kontrast til Erna Solberg som «trygg og stødig».

les også

En liten kommune skal lege store sår

Det finnes en vaksine, men problemet er at den hverken kan importeres eller kjøpes. Den er det bare Arbeiderpartiet selv som har. Selv om mange beskylder Vedum for å være både lettvint, tilbakeskuende og populistisk, preller det av fordi hans egne tilhengere har klokkertro på ham. Det samme gjelder Høyrefolks utrettelige tillit til Erna Solberg. Uansett hvor mye kritikk hun får fra venstresiden, så heies hun frem av sine egne.

I Ap er det så altfor lett å gjennomskue at de ikke har den samme entusiasmen. Derfor blir det saker ut av det som kunne vært ikke-saker. Som da TV2 avslørte at Aps egne rådgivere har ført Hågensens Støre-hyllest i pennen, for så å dele den ivrig i sosiale medier etterpå.

Fra utsiden er det lett å få inntrykk et slags påtatt, men så absolutt påtrengt «Prosjekt Jonas». Og selv om det er helt greit, er det ganske avslørende for det indre liv i partiet.

Det minner litt om hvordan Venstres rådgivere dro i gang lang og høylytt applaus for partileder Trine Skei Grande, mens lederdiskusjonene raste som verst i partiet.

Rådgivernes jobb er å få partilederen til å skinne. Men jobben blir blytung dersom de ikke har partiet med seg.

Som en ikke så altfor klok tv-personlighet sa en gang: «Det er lett å si halleluja, men å gjøre det …».

Publisert:

Les også

  1. Partiet, det er meg

    Det er en dødssynd for en politiker å tro at man selv er større enn partiet.

Mer om

Tone Sofie Aglen

Politikk

Jonas Gahr Støre

Raymond Johansen

Erna Solberg

Flere artikler

  1. Et varslet jordskjelv

  2. Bøhlers boomerang

  3. Ap er ikke et parti

  4. Vinn eller forsvinn: Flere Høyre-topper kan ryke

  5. Partiet, det er meg

Fra andre aviser

  1. Ny krisemåling for Arbeiderpartiet: Laveste oppslutning på tre år

    Aftenposten
  2. Nei, MDG. Det blir ikke noen rødgrønn regjering uten denne mannen.

    Aftenposten
  3. Halve skal med

    Aftenposten
  4. Tenk om nødlandslaget må rykke inn i regjering

    Aftenposten
  5. Hvis korona rammer Støre og Jensen, hvorfor er Vedum immun?

    Aftenposten
  6. Folk mente han hadde sjarm som en potet. Nå leder han det som kan bli landets største parti.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no