IKKE VESTEN: – Global jihadisme er i kraftig fremvekst, men jihadismen eksisterte lenge før de vestlige intervensjonene. Da flyene krasjet inn i World Trade Center 11. september 2001 var ikke vestlige land involvert i noen av konfliktene i den muslimske verden, skriver kronikkforfatteren. Foto: Tegning:Morten Mørland,VG

Debatt

Kronikk: Jihadismen er ikke Vestens skyld

–––

I Vesten er det vanlig med selvsentrerte analyser der utviklingen i Midtøsten nesten bare ses i lys av vestlig politikk. Men jihadismen eksisterte lenge før de vestlige intervensjonene i muslimske land.

Publisert:

SYLO TARAKU, generalsekretær i LIM

En utbredt forklaring på den økende radikaliseringen av unge muslimer i Vesten og fremveksten av global jihadisme, er at dette skjer som en følge av aggressiv vestlig utenrikspolitikk kombinert med rasisme og diskriminering av muslimer her hjemme. Tidligere RV-leder, nå nasjonalbibliotekar, Aslak Sira Myhre illustrerer denne holdningen godt. I Dagsavisen skriver han: «Bakteppet for terroren er den akselererende motsetningen mellom den islamske verden og den vestlige. Det er krigene i Syria, Afghanistan og Irak, Israels okkupasjoner, krisa i Europa og rasisme.»

LES:– Utfordringen for muslimer er å fremme toleranse for satire og religionskritikk.

Anti-vestlige strømninger

Sylo Taraku. Foto: ,

Dette kjenner vi igjen også fra forskjellige «muslimske talsmenn». Men samfunnsdebattanten Usman Rana er blant dem som har nå innsett et behov for en muslimsk selvransakelse. Han mener at «islams hus er i brann», og har oppfordret muslimer til å konfrontere ekstremistene, både teologisk og ideologisk. Det er helt nødvendig, men det er også viktig å konfrontere konspiratorisk anti-vestlig propaganda. Enten den brukes for å legitimere og relativisere terroren, eller for å radikalisere unge muslimer.

Ekstremisme-eksperten Øyvind Strømmen har påpekt at ekstreme islamister låner antikolonialistisk retorikk fra venstreradikale. De trekker en historisk linje fra korsfarerkrigene, koloniseringen av muslimske land til dagens militære intervensjoner som bevis på Vestens onde hensikter.
Alle sivilisasjoner og kulturer har svin på skogen, men nettopp i Vesten har man gjennom et skikkelig oppgjør med tidligere destruktive ideologier klart å skape de trygge og frie samfunnene vi har i dag, og som titusenvis av muslimer fra ulike deler av verden årlig risikerer sine liv for å bli en del av.

Ingen sivilisasjonskrig

I realiteten er dagens «vestlige» militære intervensjoner langt fra forlengelser av korsfarerkrigene, men tvert imot tøff realpolitikk. Dessverre i stor grad som en konsekvens av egne fatale feilgrep. Bush-administrasjonen hadde en naiv tro på at de kunne gjøre muslimske land til blomstrende demokratier og gode økonomiske partnere dersom despotene ble fjernet med militær makt, etter modell fra Tyskland og Japan etter andre verdenskrig. I stedet ble Irak etter Saddam et arnested for religiøs og sekterisk vold.

Men motsetningene i den muslimske verden eksisterte lenge før USA og Vesten intervenerte. Erfaringen fra krigen mot terror er at vestlige styrker blir en del av konflikten, ikke en løsning. Man støtter som regel den ene parten mot den andre, eksempelvis regjeringen i Kabul mot Taliban, opposisjonen i Libya mot Gaddafi, kurdere og den irakiske regjeringen i Bagdad mot IS; ikke sjelden i allianse med flere muslimske land som deltar i internasjonale operasjoner, som da Saddam ble drevet ut av Kuwait. For ikke å glemme at det muslimske Tyrkia er et aktivt medlem i NATO.
Det blir derfor fullstendig feil å snakke om at «Vesten bomber muslimske land» eller «bomber muslimer», slik det blir gjentatt av enkelte politikere og andre som burde vite bedre.

I mitt opprinnelige hjemland, Kosovo, og i Bosnia på 1990-tallet bombet Vesten kristne serbere for å redde muslimers liv. Dette passer dårlig inn i sivilisasjonskrig-retorikken.

Blir galt uansett

Det sørgelige er at ingen av de vestlige strategiene i forhold til muslimske land har bidrar med noen særlig positiv effekt, i hvert fall ikke på sikt. Det blir galt uansett. Verken støtte til autoritære regimer, sanksjoner og isolering, invasjoner og forsøk på å bistå i nasjonsbyggingsprosesser som i Irak og Afghanistan, eller å holde seg helt unna, som i Syria-krigen har ført til suksess. «Mellomløsningen» i Libya, med flystøtte til opprørerne, har endt i et blodig kaos, selv om det er viktig å huske at borgerkrigen i Libya var igang allerede før NATO (med mandat fra FN) grep inn i mars 2011. NATO skapte ikke krigen, men flystøtten bidro til en rask seier for opprørerne.

Da sekulære krefter i Egypt og andre arabiske land mobiliserte folket mot de autoritære regimene i Midtøsten, håpet mange at vi var vitne til en «arabisk vår». Men våren ble kuppet av islamistene. Vesten ga sin støtte til Det Muslimske Brorskapet da de vant makten i Egypt, men heller ikke det hjalp. Islamistene var i ferd med å kaste landet ut i en blodig borgerkrig, da Hæren grep inn og gjeninnførte et autoritært styresett.
Saddams fall skapte en arena for militante islamister og internasjonale jihadister i Irak, men det har skjedd i enda større grad i Syria - uten at Vesten har vært involvert. Muslimer er ofre for urettferdighet mange steder i verden, men det er okkupasjonen av Palestina, der fienden er ikke-muslimsk, som er blitt en av de viktigste symbolsakene. «Solidaritet med Palestina» brukes aktivt som en del av propagandaen for å radikalisere og mobilisere muslimer til å drepe andre muslimer.

Global jihadisme er i kraftig fremvekst, men jihadismen eksisterte lenge før de vestlige intervensjonene. Da flyene krasjet inn i World Trade Center 11. september 2001 var ikke vestlige land involvert i noen av konfliktene i den muslimske verden.

Arrogant selvkritikk

I Vesten er det vanlig med selvsentrerte analyser der utviklingen i Midtøsten nesten bare ses i lys av vestlig politikk. Mye av det samme skjer med radikaliseringsdebatten i Norge. Ifølge statsminister Erna Solberg har Norge som samfunn «sviktet» de unge muslimene som slutter seg til IS. Kulturen for selvkritikk har vært viktig for utviklingen av vestlige samfunn, men slike selvsentrerte analyser kan også bidra til å frata muslimer ansvar for egne handlinger. Da blir det er ikke bare analytisk feil, men også arrogant.

Om Vesten har ansvaret for fremveksten av militant islamisme i muslimske samfunn og i muslimske diasporamiljøer, ligger det også implisitt at Vesten også har løsningen. Jeg kunne godt ønske det var slik, for da ville alt vært så mye enklere.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder