Kommentar

Et dusteforbud står for fall

Å kjempe mot søndagsåpne butikker blir straks like komisk som motstanden mot fargefjernsyn.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Da jeg var liten var Samvirkelaget åpent til ett på lørdager og til fem på hverdager. Det var den tiden rullebrett var forbudt, og folk sto 12 år i kø for å få installert telefon og å kjøpe leilighet.

Men alle kunne kjøpe røyk. Om de rakk å ta ut penger, da. For banken stengte halv fire. Lønn ble betalt ut i kontanter, med mynter og sedler, så folk måtte i banken. Torsdager var det «langåpent» frem til sju. Da var det kø.

Ta del i debatten! Følg VG Meninger på Facebook

Husmorens svanesang

Hvordan fikk småbarnsfamilier livet til å gå rundt på 1970-tallet? Det gikk bare fordi hele samfunnet var lagt opp til at mor skulle være hjemme.

Men på 80-tallet krasjet den nye og gamle samfunnsorden. Kvinnene hadde begynt sin berømte marsj inn i arbeidslivet. Undersøkelser viste at to millioner nordmenn var misfornøyd med de korte åpningstidene.

LO og Handelsstandsforeningene sto på sitt. De argumenterte med dyrere varer og et mer brutalt samfunn om de skulle holde åpent når småbarnsforeldre hadde tid til å handle.

Men endringer tvang seg frem. I dag kjøper vi brød og bleier til midnatt, vi vipser penger og handler hus i et fritt marked. Men ett dusteforbud står igjen. Forbudet mot søndagsåpne butikker.

Regjeringen har gitt opp. De blåblås forslag om å tillate full søndagshandel er lagt på is. Men forslaget bør snarest tines opp. For nå er det loven vest for Pecos som bestemmer. Vi er i praksis på et lovløst område.

Som et ekko fra 80-tallet

Rema har gått så langt som å anmelde konkurrentene som bryter søndagsreglene. Men politiet henla saken. Alle vet at regelbruddene fortsetter. Ingen gjør noe.

Det er altså på høy tid å fjerne et helt utdatert regelverk før det fjerner seg selv. For hvorfor er det helst bensinstasjoner som skal få selge mat på søndager? Hvorfor skal vi forby butikker å holde åpent?

Argumentene er de samme som på 80-tallet. Varene blir dyrere og de ansatte vil lide.

Men når det allerede er mellom 500 og 600 søndagsåpne butikker, pluss et vell av kiosker og bensinstasjoner, er det neppe kundene eller de ansatte man egentlig er bekymret for.

Dagligvarebransjen eier de søndagsåpne kioskene. De frykter egentlig å miste monopolet.

Nordmenn har dessuten alltid arbeidet på helg. Om man virkelig er bekymret for det, hvorfor snakker ingen om bønder, flyplassansatte og sykepleiere?

Les også: Se KrF-lederen søndagshandle

Følelsesargumentene

Når man rensker bort skjult egeninteresse og reaksjonære impulser, er det eneste argumentet som står igjen «følelser».

KrF og mange andre som handler på søndager, vil egentlig ha en dag i uken som er spesiell, vi skal slappe av og bruke den sammen med familien.

Men staten kan ikke lovregulere når folk skal kose seg. Folk som ikke vil handle på søndag, kan enkelt la være. De får neppe dagen ødelagt av tanken på at andre handler.

Vi som handler, derimot, må inn i trange lokaler, dukke under sperrebånd og bak gardiner. Bortsett fra om du bor på et «turiststed». Der er hele butikken søndagsåpen. Men parodisk nok gjelder ikke dette landets aller største turiststeder, som Oslo og Bergen. Der får folk handle søndagsmiddag på Plantasjen, som har søndagsåpent.

Reglene for søndagsåpne butikker er altså fullstendig gjennomperforert. Det er komisk å tenke på sperrebåndene i butikkene. Kan noen tipse John Oliver om dette også?

De som støtter forbud, altså flertallet på Stortinget, kommer til å havne i samme kategori som folk som var imot fargefjernsyn. Bare vent og se.

Les også: Ekspert: – Reitan virker desperat

En samfunnsomveltning

For det er alltid noen surpomper som sier nei når gammeldagse regler skal fjernes. Men når det først er gjort, er alle fornøyde.

For noen tiår siden var nok med én lønn i en familie. Men det går ikke lenger. I dag betaler vi mer i skatt og avgifter for å finansiere en rekke ordninger og institusjoner. For at velferdsstaten skal gå rundt må vi ha minst 70 prosent av befolkningen i arbeid. Husmoren er borte. Barna og de gamle passes av andre. Kvinnene har for lengst begynt å jobbe.

Det var en revolusjon. Hele samfunnet gikk gjennom endringer for å passe med den nye tiden. Ikke minst butikkene.

Nå er ikke søndagsåpne butikker det som redder kvinnefrigjøringen. Men poenget er at en lovendring vil tvinge seg frem. For folk vet best selv hvordan de skal organisere sine liv. For mange er søndagshandel et stort pluss. Og allerede er halve Norge søndagsåpent. Og KrF-toppene er kunder. Rimi-Hagen planlegger mathandel på nett med utlevering på søndager. Da nytter det ikke å argumentere med «annerledesdagen» lenger.

For det eneste som står igjen som er annerledes er at man må kunne rytmisk sportsgymnastikk for å handle bak sperringene på søndager.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder