Foto: Illustrasjon:Ole Johnny Hansen,

Debatt

Nordmenns møte-rariteter

Møtevarigheten i Norge skyldes noe som kalles «kompromiss», kombinert med en annen norsk sykdom som gjør dem ute av stand til å fatte en avgjørelse fordi ingen vil framstå som viktigere enn andre.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fem år gammel

LORELOU DESJARDINS, fransk blogger bosatt i Norge, afroginthefjord.com

Lorelou Desjardins, A Frog in the Fjord. Foto: ,

1. Skigåing. I hvilke andre land ser du folk komme på jobb, og følgelig også på møter, med skiene slengt over skuldra? Det stopper ikke der; de får heiarop på vei inn av kollegene som er misunnelige på dem som hiver seg ut i skiløypa rett etter jobb og ikke venter til helga.

2. Strikke gensere. I Norge er det helt akseptabelt å gjøre andre ting på møter enn bare å lytte og ta notater; strikking, for eksempel. Noen mener at travle hender gjør dem mer konsentrerte, selv om den klikkende lyden fra strikkepinnene virker forstyrrende på andre møtedeltakere. I protest mot strikkingen har noen startet en ny bevegelse: de spikker eller skjærer tre på møter, som hevn mot de gale strikkerne. Øy, folkens, er dette jobb eller er det kunst- og håndverkstime?

3. Være forbannet når man smiler. Under mitt første møte i Norge fikk jeg følelsen av at alle ble enige om alt. «Alle og alt er så fredelig her», tenkte jeg. Folk smiler, ingen blir sure. Så flott. Tvert imot, mange møter som framstår som fredelige for utlendinger er fylt opp med folk som kommuniserer uenighet og irritasjon ved hjelp av passiv-aggressive smil og subtile nikk. Hvis du klarer å få med deg alle uenighetene, fortjener du medalje for å ha oppnådd integreringstrinn 350 i Norge. Men ærlig talt, var det ikke mer lettere da du innbilte deg at alle elsket hverandre?

4. Legge igjen slips og dress hjemme. Dresskode er ikke forventet fra noen i et norsk møte. En gang hadde jeg møte med en ambassadør og en annen UD-representant. Jeg var nervøs for å ha pyntet meg for lite siden jeg hadde glemt møtet, og hadde på meg en rødstripete t-skjorte med Pippi Langstrømpe på. Men da jeg så ambassadøren ankomme møtet i shorts og joggesko, mens fyren fra UD satt med knekte briller som han hadde «reparert» med hvit teip mellom øynene, innså jeg at jeg kunne slappe av.

LES: Nordmenns mange rariteter!

5. Glemmer å ta på sko. Er du bekymret på din kollegas vegne over at skoene hans ble stjålet på vei til kontoret? Hvorfor skulle han ellers komme på jobbmøter i sokkelessen? Nei, dette er helt normalt: la oss ha et møte hvor vi alle viser fram ullsokkene og tøflene våre. Du kan til og med bestille et nytt sokkepar av møtestrikkeren der inne. Ser du, ingen problemer, bare løsninger på norske møter.

6. Øv deg på kompromiss og kaffedrikking. Norske møter kan være langtekkelige. Som også er grunnen til at du får tilgang på litervis med kaffe. Møtevarigheten i Norge skyldes noe som kalles «kompromiss», kombinert med en annen norsk sykdom som gjør dem ute av stand til å fatte en avgjørelse fordi ingen vil framstå som viktigere enn andre. Forvent oppriktighet fra alle, noe som også kan føre til at møtet varer lenger enn planlagt, og at alle glemmer målet med møtet. Det kan medføre at konklusjonen ved møteslutt er at vi trenger et nytt møte.

7. Glem hvem som er sjefen. Autoritet er en langt mer horisontal sak her enn i andre europeiske arbeidsmiljø, i Tyskland for eksempel. En norsk sjef kan ikke med autoritet uttale at «dette bestemmer jeg!», særlig ikke i et møte, selv etter at alle har uttalt seg oppriktig og motstridende, og intet kompromiss ble nådd. Hvem tror du at du er? Sjefen, eller noe?

8. Lag forstyrrende lyder. Et møte er en stor mulighet for alle nordmenn rundt bordet til å produsere masse brumming og pustelyder som demonstrerer hvor enige de er, eller hvor mye de lytter (selv om de strikker eller spikker). «Ha» og «mmhhmm» vil komme rytmisk fra alle sidene av bordet i noen timer framover. Det er forstyrrende i begynnelsen, men man blir vant til det.

9. Ha altfor mange møter.

9.1. I hvilke andre land holder de møte for å planlegge et møte?

9.2. I Norge er det noen ganger møter for å klage over at det holdes for mange møter . Så målet med møtet blir å forandre møtekulturen på jobben, og dermed holde færre møter. Men nordmenn trenger altså et møte for å gjøre det.

10. Aldri vær sen. Dette er rart, for punktlighet overholdes sjelden i andre land: møt på tiden til et norsk møte. Alle andre i rommet vil nemlig være på tiden eller fem minutter for tidlig ute. Vi vet kanskje ikke når møtet slutter, men vi vet nøyaktig minuttet det begynner.

11. Det er ikke alltid tid til et møte. Til sist, for dem som er opptatte av regler om når det passer seg å planlegge et møte i Norge, er mitt råd å skaffe seg en kalender med skoleferiene merket av. Du bør aldri legge et møte i Norge til følgende tider:

• Etter klokka tre på ettermiddagen på en vanlig hverdag mellom mandag og torsdag, for da rekker ikke barnehageforeldre det; de må dra fra jobben klokka halv fire for å hente ungene.

• Aldri etter klokka to på en fredag. En sveitser kom engang på nyhetene fordi han la møtet til klokken fem en fredag ettermiddag.

• I juli. Alle er på ferie.

• Uken før Langfredag, som nordmenn har omgjort til en tidagers, kjempelang påskeferie som alltid inkluderer helger og avspasering.

• Ukene før og etter jul.

Det viktigste er å skaffe seg en kalender og en grundig oppdatering om inneværende års skoleferier for å planlegge et møte i Norge. Og husk å oppgi tidspunktene med ukenummer. Hvis ikke er det ikke et ekte norsk møte.

--

(Oversatt av Sian O'Hara)

Les også

  1. Kronikk: Nordmenns mange rariteter

    Obs! «Rart» betyr ikke «negativt»; noen av disse raritetene er i…
  2. Den franske bloggeren A Frog in the Fjord spør: Kronikk: Er norsk et kjærlighetsspråk?

    Hvordan slå i hjel romantikken med en halv setning? Ring en nordmann!
  3. Fransk skråblikk på den norske julen: Kronikk: Alt jeg ønsker meg til jul er ....

    Julefilmen over alle julefilmer i Norge er noe som kalles «Tre nøtter til Askepott».

Mer om

  1. Humor

Flere artikler

  1. Pluss content

    Strikkegruppe for menn: - Strikking er «mindfulness»

  2. Pluss content

    Slik blir du en superstrikker

  3. Pluss content

    Ellen Horn (65): - Ser på meg selv som et sånt lite kjerringhelvete

  4. Pluss content

    Takk for praten

  5. Ingen møter etter klokken 15

Fra andre aviser

  1. – Før strikket man for å holde seg varm; i dag strikker man fordi man har lyst.

    Fædrelandsvennen
  2. «Skoler og fengsler rapporterer at strikking har en beroligende effekt... »

    Fædrelandsvennen
  3. Strikk deg et grønnere liv

    Fædrelandsvennen
  4. Jørgen har fått slengt kommentarer etter seg når han driver med hobbyen sin offentlig

    Bergens Tidende
  5. Arne & Carlos gjør millionsuksess med teknogarn

    Aftenposten
  6. Arne & Carlos gjør millionsuksess med teknogarn

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder