Foto: Roar Hagen , VG

Kommentar

Kommentar: Nå er gode byråd dyre

Blir det «Lambda»-omkamp?

Når en påtroppende byråd forankrer sitt politiske engasjement i sin fortid som revyforfatter, vet du at det er duket for mye moro.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det var etter presentasjonen av Raymond Johansens nye byregjering onsdag formiddag at den nyslåtte byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad (Ap), kunngjorde sin plattform:

– Jeg skrev den første revyteksten om mangfold og inkludering da jeg var 18 år. Siden har dette engasjert meg, fortalte Lippestad den fremmøtte presse.

Oslo-tonen

Ikke et vondt ord om revy. Er det et norsk kulturuttrykk hvor vi rent faktisk kan snakke om en egen Oschlo-tone, er det nettopp i revyen. Det er likevel et stykke fra hverdagsfilosofien hos'n Kal i Vika og 'a Maja på Enerhau'en til virkeligheten i – skal vi si Bjørvika.

Her får Lippestad og hans nye kolleger konkret eierskap til prosjekter som hovedstadens påtroppende regjeringskonstellasjon så langt har vært skarpe kritikere, endog motstandere av.

Samtidig innsettes en SV-ordfører som ble den personifiserte garantisten for at Munch-museet kunne fjernes fra Tøyen for å realiseres i vannkanten ved Operaen. Uten Marianne Borgens overenskomst med Høyre-byrådet, ingen «Lambda»-avtale.

Les også: «Hvor mye koster en ryggrad @osloSV #lambda»

Budsjettsprekk

En kort repetisjon: Kulturbyggene i Bjørvika skulle krone det borgerlige byrådets prestisjeprosjekt, som har vært å tette igjen fjordutsikten mest mulig, ironisk nok under vignetten Fjordbyen.

I 2013 vedtok bystyret å bygge nytt hovedbibliotek her, til en kostnad av 2,6 milliarder kroner. Munch-museet «Lambda» ble vedtatt i fjor. Prislapp 2,8 milliarder.

Siden har tilleggskostnadene bokstavelig talt rent på. Grunnforholdene er problematiske, det lekker store mengder vann inn på byggetomta, noe som ikke bare har forsinket prosjektet med tre år, det har også fordyret biblioteket med en halv milliard kroner. Denne uken kom nok et nytt prisanslag for «Lambda» hvor Munch-museet selv budsjetterer med at driftsutgiftene i nybygget i 2020 vil være tre ganger høyere enn det er i dag; totalt 300 millioner kr. i året.

Hemmelighold

Kulturbyggene i Bjørvika er organisert som byggherre-etat for nye Deichman og nytt Munchmuseum. I april i år ble ledelsen av etaten avsatt etter at en knusende rapport fra Holte Consulting påviste at elendig styring av prosjektene var hovedårsak til at budsjetter og kostnadsrammer sprakk så det suste.

I tillegg kunne Dagsavisen avsløre at det ikke hadde manglet på hverken faglige advarsler eller innmeldte bekymringer om byggeforhold og tidsplan. Men analysen fra Terramar ble lagt til side og hemmeligstemplet i likhet med andre dokumenter om problematiske sider ved prosjektene.

«Bygging under vannstand innebærer en risiko. Utfordringer i forhold til å holde byggegropen tørr vil også kunne påvirke fremdriften», sto det ifølge Dagsavisen i rapporten som forsøkte å advare Byrådet om at også Munch-museet kunne komme til å slite med vannlekkasjer.

– Det er bekymringsfullt at man setter i gang gigantiske byggeprosjekter i milliardklassen uten at man har kvalitetssikret på ordentlig måte, uttalte daværende medlem av bystyrets finanskomité, Rina Mariann Hansen (Ap).

– Ingen tillit

Hun har gjentatte ganger kritisert avtroppende kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) for håndteringen av Kulturbyggene i Bjørvika. Da de nye overskridelsene og byrådsavdelingens hemmelighold ble blottlagt, uttalte Rina Mariann Hansen at hun ikke hadde «grunn til å tro at prosjektet vil gå fint heretter» (Dagsavisen, 4.6.15)

– Jeg har ingen tillit til at Bjercke vil sørge for at dette prosjektet vil bli bra videre. Han har gitt Bystyret for dårlig informasjonsgrunnlag og brutt en grunnleggende parlamentarisk spileregel, sa hun da.

I går ble Rina Mariann Hansen utnevnt til ny kulturbyråd i Oslo. Hva sier hun nå?

Omkamp?

Lambda-flertallet i Bystyret har forvitret etter valget, men det vil være en delikat manøver for Raymond Johansen å stille sin egen ordfører i politisk forlegenhet ved å reversere Bjørvika-vedtakene. En beslutning er en beslutning. Samtidig vil «Lambda»-motstanderne kunne si at det var det borgerlige byrådet som først omgjorde et fattet vedtak og tvang gjennom et annet.

Les også: «Oslo bystyre vraker Lambda»

Bjørvika-paradokset er et konkret bilde på hvilke økonomiske utfordringer de rødgrønne i Rådhuset nå står overfor. De har gått til valg på en smørbrødliste som vil koste mer enn eiendomsskatten alene kan inndrive. Det må omprioriteringer til. Hvilke?

Det nye byrådet arver dessuten et budsjett som allerede har lagt opp til massive låneopptak for å finansiere nødvendige investeringer i hovedstaden. Per i dag er Oslos lånegjeld på drøye 26 milliarder. Aftenposten har beregnet at kommunen i 2019 vil skylde nesten 50 milliarder kroner.

Ny virkelighet

I likhet med en hel rekke nasjonale byggeprosjekter, er Kulturbyggene i Bjørvika planlagt og prosjektert under en annen økonomisk himmel enn dagens. I horisonten nå ser vi ikke den samme bekymringsløse fremtiden vi forskutterte oss inn i for bare halvannet år siden. Migrasjon, klimaendringer og andre eksterne utfordringer vil også få en betydning for denne forståelsen.

Å gå inn for å bygge et museum for vår største billedkunstner på Bjørvikas allerede sviktende grunn og samtidig gå god for klimapanelene som forbereder oss på stigende hav og mer ekstremvær, er en interessant øvelse.

På ett eller annet nivå må de økonomiske realistene i Ap og miljøalliansen mellom de rødgrønne støttepartiene bli enige med seg selv om en felles virkelighetsbeskrivelse.

Med mindre Geir Lippestad ønsker å skrive et nytt revynummer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder