Kommentar

Kosovo splitter

Kosovos snaut to millioner etniske albanere krever uavhengighet og løsrivelse fra Serbia.

ARTIKKELEN ER OVER 12 ÅR GAMMEL

Faren er stor for at de kan komme til å erklære seg selvstendige - uten at det er blitt internasjonal enighet om provinsen.

Moskva og Washington står steilt mot hverandre - mens EU er splittet i spørsmålet om Kosovos fremtid.

Russerne truer med å nedlegge veto mot enhver FN-resolusjon som gir Kosovo uavhengighet uten serbisk samtykke.

På den annen side er amerikanerne klare til å anerkjenne en ensidig erklæring om kosovoalbansk selvstendighet.

Europa må på banen, men det er ikke så lett når EU-landene ikke er enige.

Selv om de mest innflytelsesrike EU-landene går inn for et uavhengig Kosovo, så er det andre, som Ungarn, Slovakia, Romania, Hellas, Kypros og - i en viss grad - Spania, som er skeptiske.

Bakgrunnen er at de selv alle har etniske mindretall eller separatistbevegelser.

To sentrale folkerettslige prinsipper står mot hverandre i Kosovo-spørsmålet: Ethvert lands territoriale integritet versus enhver befolknings rett til å bestemme over seg selv.

Har advart

Russland har rett når de hevder at det kan skapes presedens hvis Kosovo får sin selvstendighet i strid med Serbias ønske. Mange separatister rundt om i verden vil kunne kreve samme rett.

Moskva har advart om at det kan bli en modell for utbryterområdene i Georgia og Moldova.

Samtidig synes alt annet enn selvstendighet for Kosovo utenkelig.

Åtte år etter at NATO gikk til krig for å stoppe Slobodan Milosevics etniske renskning i Kosovo, så er det tid for at det internasjonale samfunn anerkjenner provinsens uavhengighet fra Serbia.

Kosovoalbanerne er utålmodige etter å bli frie, og vil neppe godta en ny utsettelse. Hvis de internasjonale meglerne ikke blir enige innen tidsfristen 10. desember, kan de komme til å erklære seg selvstendig - og så håpe på vestens støtte.

FN-megleren Martti Ahtisaari tror ikke at Kosovo vil oppføre seg så dumt - og mener at kosovo-albanerne fortsatt har tålmodighet til å vente på en endelig løsning. Ikke alle er enige med ham i det.

Ahtisaari utelukker også fullstendig å dele provinsen i en albansk og en serbisk del. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov er blant dem som har antydet at det kan være måten å gjøre det på. Også i EU-kretser er det dem som heller til at det er den beste løsningen.

Den går ut på et selvstendig kosovo-albansk Kosovo - men at de nordlige delene av provinsen, der mange av serberne bor, tilfaller Serbia.

Men en deling av Kosovo har i høyeste grad også sine problemer, ikke minst for serberne. Hele 60 prosent av serberne i dagens Kosovo vil bo i den selvstendige staten Kosovo.

Flytter

Serberne sliter også med at en rekke serbisk-ortodokse kirker og klostre og andre symbolsk viktige historiske steder vil ligge innenfor den nye staten.

Mens diplomatene forhandler, kommer det fra bakken i Kosovo meldinger om at folk er i ferd med å tilpasse seg - uansett hvilken løsning det blir. Den går ut på at tusener av albanere selger sine boliger i det serbiskdominerte nord og flytter lenger sør i Kosovo - mens serbere tilsvarende flytter fra sine enklaver andre steder i provisen - og til området i nord.

Det betyr altså at folk flest har gitt opp alt håp om at albanere og serbere skal kunne leve side om side, i fred og harmoni, i Kosovo.

Serbia mistet på mange måter sin moralske rett til å styre over Kosovo for alltid da Slobodan Milosevic bedrev sin etniske renskning - som måtte stoppes av internasjonale styrker i 1999.

I dag utgjør serberne et mindretall på bare drøyt 100 000 av Kosovo-provinsens to millioner innbyggere. Alt tilsier at det store flertallet av befolkningen, kosovo-albanerne, bør få gjennomslag for sitt ønske om selvstendighet.

Mye å vinne

Vesten bør klare å overbevise Beograd at de kan ha mye å vinne ved å la Kosovo få sin uavhengighet. Inkludert mulige medlemskap i EU og NATO i fremtiden. Det er i dag mange serbere som ser det som mer naturlig å orientere seg mot vesten enn mot Russland.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder