Ulvevedtaket er en seier for demokratiet

Jeg har vanskelig for å forstå engasjementet for å skyte flere ulv i norsk natur.

NINA JENSEN, generalsekretær i WWF-Norge.

Bare få dager før jul, satte klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) foten ned for en varslet jakt på to tredeler av den norske ulvebestanden. Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert hvorvidt det er lovlig å skyte ulv som ikke utgjør noen fare for beitedyr.

Svaret, som står i det notatet som er overlevert regjeringen, er at det vil være i strid med både naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen å tillate jakt på ulv som ikke skader beitedyr.

Helgesen hadde med andre ord ikke noe valg: Han må forholde seg til Stortingets vedtak og Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser. Derfor blir det ikke noe av den massejakten som rovviltnemndene vedtok tidligere i høst.

VG mener: Ulven truer de blåblå

Jubler for naturen

Før Helgesens avgjørelse, var det et sterkt engasjement både her i Norge og internasjonalt for å hindre at en varslet jakt på inntil 47 av Norges 68 ulver ble noe av.

De internasjonale reaksjonene sto sterkt i strid med hvordan Norge normalt oppfattes som et foregangsland i miljøspørsmål ute i verden. Jeg skal ærlig innrømme at jeg jublet på vegne av naturen da beskjeden fra Helgesen kom. Vedtaket viser at norske dyr og norsk natur er beskyttet av norsk lov.

Kommentar: «Fremstiller nordmenn som monstre»

Men vedtaket har ført til opprør blant en del jegere og grunneiere, også i Høyre. Jeg har vanskelig for å forstå engasjementet for å skyte flere ulv i norsk natur. Ulvene som sto i fare for å bli skutt, har ikke gjort skade på beitedyr.

Ulven utgjør ingen fare

På seks år har de fire ulvefamiliene det er snakk om tatt til sammen ti sau. De utgjør ingen fare for de om lag 30.000 sauene som lever innenfor ulvesonen. At tapene av beitedyr til ulv er små, er gode nyheter.

Det betyr at de tiltakene som er satt inn for å begrense og hindre konflikt mellom rovdyr og sauehold har virket. Mesteparten av sauene i ulvesonen befinner seg bak rovdyravvisende gjerder eller på inngjerdet hjemmebeite. Ulven spiser vilt som elg, og det er ikke lov til å skyte ulv fordi den spiser elg.

Ulvefrykten råder på Hedmark: Tora (72) tør ikke gå alene fra hjemmet

Ulvebestanden var i 2016 over Stortingets vedtatte bestandsmål. Det er derfor det kan åpnes for jakt selv om ulven er en truet art, men bare hvis andre tilfredsstillende løsninger ikke finnes og ulven utgjør en fare for beitedyr. Disse kravene for å skyte et fredet og kritisk truet dyr følger av Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, og er tydelig beskrevet i stortingsmeldingen om ulv.

Det er noe alle partier – unntatt Senterpartiet – har stilt seg bak. Helgesens vedtak er derfor helt i tråd med Stortingets vedtak om nytt bestandsmål, og en seier for demokratiet. Det er ikke slik at Helgesen «tilsidesetter Stortingets ulveforlik», som blant andre VGs kommentator Yngve Kvistad hevder.

Fikk du med deg?: Flere ulver, men færre sauer

Det er straffbart for en minister å fatte et ulovlig vedtak. Regjeringen har ikke fullmakter til å fatte vedtak i strid med lover vedtatt av Stortinget. Det er naturmangfoldloven og våre internasjonale forpliktelser som redder ulven denne vinteren. Det er en seier for rettssikkerheten.

Jeg tror ikke at et flertall på Stortinget vil melde Norge ut av Bernkonvensjonen og endre naturmangfoldloven for å skyte ulv som ikke gjør skade på beitedyr.

Ulveopprøret: Varg i Vedum

Fortsatt kritisk truet

Selv om det kunstig lave bestandsmålet for ulv er nådd, er ulven fortsatt kritisk truet av utryddelse i Norge, og ulv har siden 1971 vært en fredet art. De som nå opprøres over ulvevedtaket, ser ut til å glemme at det fortsatt skytes ulv i Norge.

15 ulver kan skytes i lisensfelling denne vinteren, seks av disse er allerede skutt. To ulver ble skutt fra helikopter av Statens naturoppsyn senest i desember. I tillegg kan det gis tillatelse til skadefelling hvis ulv er nærgående i forhold til mennesker, eller gjør skade på beitedyr. Ulv kan også skytes i nødverge.

Helgesens vedtak er ikke et nei til all jakt på ulv, men innebærer at et fredet dyr som er kritisk truet av utryddelse må forvaltes innenfor rammene av loven og våre internasjonale forpliktelser. Vedtaket understreker nok en gang at ulven hører hjemme i norsk natur, og at vi har et ansvar for å bevare den.