Kommentar

Siste akt i skjebnedrama

Av Per Olav Ødegård

President Carles Puigdemont mottar applaus fra sine meningsfeller i det katalanske parlamentet tirsdag kveld. Han sa at han respekterer folkets mandat, men vil gi tid til dialog før en uavhengighetserklæring. Foto: AFP

I 11. time utspilte det seg stort politisk drama i parlamentet i Barcelona. Katalanernes leder sa at de har vunnet retten til uavhengighet, bare ikke med en gang.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over to år gammel

Alles øyne var rettet mot det katalanske parlamentet da president Carles Piugdemont kl. 18.00 skulle stake ut den politiske kursen etter folkeavstemningen forrige søndag. Men talen ble utsatt i over en time, og da Piugdemont kom i gang brukte han en halv time på å konkludere.

Han kalte dette et historisk øyeblikk: Han ba om et mandat til å lede Catalonia til uavhengighet. Men et øyeblikk senere ba han parlamentet utsette den formelle erklæringen om uavhengighet, for å gi tid til dialog og forhandlinger.

Det vil ikke tilfredsstille Madrid.

Det som nå utspiller seg i Catalonia har lenge minnet om et klassisk skjebnedrama der aktørene er ute av stand til å gjøre noe som kan forhindre tragedie i siste akt.

Catalonias president Carles Puigdemont vil gjøre regionen til en selvstendig nasjon, til tross for alle Madrids trusler og advarsler. 90 prosent stemte for uavhengighet i en omstridt folkeavstemning. Han måtte tilfredsstille sine egne velgere og koalisjonspartnere. Hadde han trukket seg nå, ville regjeringskoalisjonen ha sprukket.

Spanias statsminister Mariano Rajoy er like fast bestemt på å holde Spania samlet, og at folkeavstemningen var både ulovlig og ugyldig. Han sitter med hånden på den politiske «atomknappen», grunnlovens artikkel 155. Den gir Rajoy mulighet til å oppheve eller innskrenke det katalanske selvstyre, og arrestere lokale ledere som ikke bøyer av. Det kan også bli nyvalg i regionen. Det er et drastisk skritt som krever støtte fra de folkevalgte i Madrid.

De siste ukene har massedemonstrasjoner for og mot selvstendighet fyrt opp stemningen. Bruk av tvang og makt mot regionale myndigheter kan utløse massedemonstrasjoner med stor fare for nye voldelige sammenstøt. Det vil skade Spania, splitte Catalonia og ryste Europa.

Dette er en strid som rører ved det mest grunnleggende: Om retten til selvbestemmelse, men også om rettsstatens prinsipper i et demokrati. En av Europas store nasjoner er kastet ut i en ytterst alvorlig og farlig politisk krise, den største siden demokratiets seier for 40 år siden.

Frem til den katalanske presidentens tale var frontene harde og kompromissløse. I 11. time sendte regjeringen i Madrid en advarsel til den katalonske presidenten om ikke å gjøre noe irreversibelt. Å erklære uavhengighet er dette punktet.

LES OGSÅ:Kongens krasse kritikk

Katalanske myndigheter var klare på at de ville erklære selvstendighet hvis det ble flertall for dette i folkeavstemningen forrige søndag. Den spanske regjeringen var like tydelig på at de aldri vil tillate at Catalonia blir en selvstendig nasjon. Først når katalanerne legger vekk planene om uavhengighet, kan det bli mulig å holde politiske samtaler, heter det fra Madrid. Piugdemonts tale understreket det motsatte. Da vil ikke en utsettelse forandre noe.

Sentralmyndighetene må ta sin del av ansvaret for polariseringen og den fastlåste situasjonen. Hvis tidligere forhandlinger om utvidet katalansk selvstyre hadde gitt resultater kunne dagens politiske krise ha vært avverget. Prosessen stanset opp i 2010 da Høyesterett erklærte at deler av en ny selvstyreavtale var i strid med loven. Katalanske forsøk på å få Madrid til å godkjenne en folkeavstemning om uavhengighet, slik skottene oppnådde, har heller ikke ført frem.

I folkeavstemningen for vel en uke side sa ni av ti katalanere ja til selvstendighet. Men folkeavstemninger som boikottes eller ignoreres av godt over halvparten av velgerne gir de regionale myndighetene et svakt mandat for løsrivelse fra Spania.

De siste ukene er det blitt tydelig demonstrert at Catalonia snakker med mange og motstridende stemmer. Noen ønsker at regionalforsamlingen at Catalonia snarest mulig forlater Spania for å søke lykken på egen hånd. Andre vil at Catalonia skal forbli i Spania. Noen er tilfreds med større selvstyre.

En interessant stemme er Barcelonas ordfører Ada Colau, som tilhører den politiske venstresiden. Hun mener en ensidig uavhengighetserklæring vil sette samholdet i samfunnet i fare. Samtidig ber Colau spanske myndigheter om ikke å ta direkte kontroll over regionen. Ordførerens appell er konstruktiv. Hun ønsker en politisk dialog og en nedtrapping av spenningen som lenge har bygget seg opp.

Selv om statsminister Mariano Rajoy har rett i at folkeavstemningen var ulovlig etter spansk lov, har Madrid mye å tape på å bruke makt for å holde landet samlet. Opprørspolitiets overdrevne maktbruk i et forgjeves forsøk på å hindre folkeavstemningen er bare egnet til å oppildne separatistene til kamp mot Madrid.

Separatistene påkaller dystre minner om diktaturet fra Franco-tiden, men både Catalonia og Spania er grunnleggende forandret siden den gang. Spania har vært et liberalt demokrati i 40 år. 7,5 millioner katalanere har allerede i stor grad selvstyre. Catalonia er en av de mest velstående av Spanias regioner.

Spania er på vei ut av en langvarig økonomisk krise som rammet hele landet, også katalanerne. De harde tidene har i stor grad styrket separatistenes sak. Går Catalonia ut forsvinner 19 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) og 25 prosent av Spanias eksport. Samtidig vil en løsrivelse få dramatiske konsekvenser for katalanernes økonomi. Skulle Catalonia bryte ut, vil de brått stå utenfor både EU, eurosamarbeidet og Schengen, og må i så fall søke et motvillig EU om å bli medlem. Som et første signal på hva Catalonia kan ha i vente har flere større selskaper, inkludert store banker, besluttet å flytte sine hovedkontorer.

President Puigdemont har tidligere bedt EU mekle i deres konflikt med spanske sentralmyndigheter. Han mener åpenbart at dialog fortsatt er mulig. Da trenger han en samtalepartner i Madrid og trolig hjelp for å mekle.

Men EU ønsker ikke å åpne døren for regioner som ensidig løsriver seg fra medlemstater. Det kan oppmuntre andre til å gjøre det samme.

Les også

Flere artikler

  1. En varslet ulykke

  2. Catalonias president utsetter uavhengighetserklæringen

  3. EU-topp mener Europa bør frykte spredning av smånasjoner

  4. Slik kan den politiske krisen i Spania ende

  5. Catalonias president: Utlyser ikke nyvalg

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder