STJERNELAG: Ledelsen i den italienske  Femstjernerbevegelsen (M5S) gikk opp på et improvisert podium foran Pantheon i Roma etter at de ikke fikk lov til å demonstrere foran Senatet mot en ny valglov. F.v. partistifter og TV-komiker Beppe Grillo, statsministerkandidat Luigi Di Maio og bevegelsens nye yndling, Alessandro Di Battista.
STJERNELAG: Ledelsen i den italienske Femstjernerbevegelsen (M5S) gikk opp på et improvisert podium foran Pantheon i Roma etter at de ikke fikk lov til å demonstrere foran Senatet mot en ny valglov. F.v. partistifter og TV-komiker Beppe Grillo, statsministerkandidat Luigi Di Maio og bevegelsens nye yndling, Alessandro Di Battista. Foto: Alberto Pizzoli AFP

Klovn i kamp om politisk makt

MENINGER

ROMA (VG) En folkelig protestbevegelse holder på å ødelegge italiensk politikk innenfra. Det er kanskje like greit.

kommentar
Publisert:

Fire tusen forbannede italienere og en slump tilfeldige turister som er innom piazzaen foran Pantheon i Roma denne ettermiddagen bryter ut i spontan applaus idet en gråmelert manke kommer til syne på det improviserte podiet.

"Med retoriske hammerslag spikrer han det politiske ledersjiktet opp til en vegg av misnøye ...

Krølltoppen tar scenen på alle vis og går verbalt løs på nasjonalforsamlingen og de etablerte partiene. En kamp han hevder å føre «på vegne av det italienske folk» – noe som utløser nye klappsalver og enda mer jubel.

Ordvalget er fra gata, språkbildene fulle av subtil ironi, den doble veltalenheten treffer bredt. Med retoriske hammerslag spikrer han det politiske ledersjiktet opp til en vegg av misnøye, anklager dem for valgfusk, og for å ha vedtatt en ny lov som kun har til hensikt å hindre at det som kan bli landets største parti ikke slipper inn i regjeringskontorene.

Bustehodet tilhører Beppe Grillo, grunnlegger av den maktkritiske Femstjernersbevegelsen. Partiet som ved forrige parlamentsvalg fikk hver fjerde stemme og ble Italias nest største.

På gallupen kniver Movimento Cinque Stelle (M5S) i dette øyeblikk med Matteo Renzis sosialdemokrater om ledertrøya.En ny valglov vil imidlertid favorisere de tradisjonelle partiene som kan danne koalisjoner langs de kjente aksene. Renzi & co på den ene siden, Silvio Berlusconi på den andre.

M5S vil ikke samarbeide med noen av dem. Dels fordi de ikke anerkjenner den politiske akse-tankegangen, men mest fordi de anser alle andre som korrupte. Dermed stiller de seg selv utenfor det gode selskap. Dette kan slå begge veier, ifølge meningsmålingene.

VG-kommentar: «Italia som Europas politiske barometer»

Lokalvalget nå i helgen kan gi en pekepinn om hva som skjer til våren, da det skal velges ny nasjonalforsamling.

Søndag kan M5S ta over Italias største region, Sicilia. I så fall har Beppe Grillo nådd enda en milepæl, etter å ha sikret Femstjernesbevegelsen solid representasjon både i EU-parlamentet, Deputertkammeret (det italienske underhuset) og Senatet i tillegg til regionalforsamlinger og kommunestyrer.

M5S kunne inntil nylig også pynte seg med 16 ordførerkjeder, inklusive det aller gjeveste, i Roma. Nå er tallet 13 etter at tre ordførere har røket uenig med partilinjen. Noe som i og for seg er godt gjort siden ett av Grillos hovedpoenger er at det ikke finnes noen. M5S er ikke en gang et parti, hevder han.

Les også: «Et stykke mellom populistiske slagord og realpolitikk»

Mange er i og for seg enige i det. Bevegelsen kan tidvis fremstå som en individualistisk flokk av tverrpolitisk orienterte web-altruister, hvis hellige protokoll er MS-DOS. Alle store avgjørelser, herunder direktevalg av politikere, skal ifølge dette avgjøres av folk flest via avstemminger på internett. Gi kommentarfeltet hva kommentarfeltets er.

Siden opptakten for snart ti år siden har satirikeren og TV-komikeren Beppe Grillo vært kaptein på dette stadig voksende laget av frustrerte borgere. Han er en av flere klovneskikkelser i italiensk politikk, men den eneste som vet å benytte statusen bevisst. Neste sommer fyller han 70, og nå holder han på å overlate populistverket til voksne.

31-åringen Luigi Di Maio er bevegelsens nye ledestjerne. Han fremstår som grunnleggerens rake motsetning, med et velpleid ytre og gjennomtenkte politiske standpunkt enda et par knepp til høyre for Grillo, særlig i innvandringsspørsmål, lov og orden samt økonomisk politikk.

En meningsmåling publisert for to dager siden viser at Di Maio er den politiker italienske velgere stoler mest på etter statsminister Paolo Gentiloni.

Italienske kommentatorer er ikke enige med seg selv om 31-åringen er smart eller bare utstudert. Han sammenlignes med nykommeren i Las Vegas som betrakter spillet til han skjønner hva som foregår og lopper alle, til og med huset.

Det første Di Maio erklærte da han ble utpekt til den populistiske anti-EU bevegelsens statsministerkandidat i Rimini for noen uker siden var at han hverken hadde en populistisk eller EU-fiendtlig agenda, hvorpå han avblåste den programfestede folkeavstemningen om Italias tilknytning til Eurosonen.

Samtidig som at han støtter kutt i statsadministrasjonen, avvikling av en rekke offentlige etater og er for tiltak som skal redusere Italias stadig kvelende statsgjeld, er han også på Grillos linje om borgerlønn, økt sosialstøtte til fattige og en tydelig grønn miljøpolitikk – alt i alt politiske saker som venstresiden gjerne gjør krav på.

Luigi Di Maio mener at dette viser stjernerbevegelsens blokkuavhengighet, at høyre-/venstretekningen er uinteressant i vår tid. Moderne politikk handler om å finne gode, ukorrupte fellesskapsløsninger.

Dette slår godt an hos et ideologisk desillusjonert publikum, som med rette har god grunn til å være skuffet over mange av sine folkevalgte. De er inderlig lei av politikere som lover å rydde opp i korrupsjon og vanstyre, men som like fullt ender opp i parlamentariske komiteer med årslønn og tilleggsgoder fem ganger høyere enn gjennomsnittsarbeideren.

I motsetning til partistifteren, mangemillionæren Beppe Grillo, som sliter med å forklare seg troverdig når han blir konfrontert med sitt luksusforbruk, sine Ferrarier og båter, og ekstragavante livsstil, opptrer stjernelagets folkevalgte med en nesten demonstratriv nøkternhet. Det gir dem troverdighet.

For å synliggjøre at de sier hva de mener og gjør hva de sier, legger M5S-representantene i regional- og nasjonalforsamlingen hver måned ut sine spesifiserte lønnsslipper på partiets hjemmeside. De publiserer også utgifter de har hatt i forbindelse med vervet som folkevalgt, samt månedlige innbetalinger til et eget fond som partiet bruker til å støtte små- og mellomstore bedrifter.

Årlig bidrar hver M5S-folkevalgt med mellom 35 000 og 75 000 kroner av sin politikerlønn til dette fondet.

Idealistene ser ut til å være i ferd med å fordrive populistene i M5S. Det er interessant sett utenfra, men ikke nødvendigvis det italienske velgere ønsker seg akkurat nå. Et avgjørende spørsmål er om Beppe Grillo virkelig klarer å gi fra seg styringen.

Partiets tidligere kommuniksjonssjef, Nicola Biondo, er svært kritisk til utviklingen og har nettopp publisert en bok med dene megetsigende tittelen «Supernova - Hvordan Fem Stjerner ble drept». Han mener M5S er en koloss på leirføtter som ikke vil makte transformasjonen fra effektiv propagandamaskin og slagordmitraljøse til styringsdyktig parti basert på ansvarlighet og langsiktighet.

En første lakmustest kan bli helgens regionvalg på Sicilia.

* * *

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Her kan du lese mer om