Otta-drapene er en fallitterklæring for norsk psykiatri
Jeg ønsker en bred politisk debatt om hvordan norsk psykiatri kan forbedres.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.ROBERT GJETSUND, sønn
Den første august 2022 ble Herma og Odd Gjetsund brutalt knivdrept og lemlestet i sitt eget hjem. Gjerningsmannen var en alvorlig psykiatrisk syk pasient med mer enn 25 års historikk fra norsk psykiatri.
Politiets etterforskning, rettpsykiatriske rapporter, Statsforvalterens tilsynsrapport og vitneavhør i rettssaken viser at mine foreldre var tilfeldige ofre for en pasient som ble stadig dårligere i tiden før hendelsen og som var psykotisk i gjerningsøyeblikket.
Under pågripelsen fortalte han politiet at drapene var et rop om hjelp.
Til helsepersonell hadde han uttrykt sinne overfor kvinner, sagt at han ønsket å stikke kvinner i underlivet med kniv og ba selv om å bli lagt inn på Reinsvoll – en enhet for akuttpsykiatri, i tiden før drapene.
Likevel fulgte ikke helsepersonell opp signalene han ga. Resultatet ble to uskyldig drepte, familier i bunnløs sorg og en dom om tvungent psykisk helsevern. Hvordan kunne det skje?
Statsforvalterens rapport til Helsetilsynet konkluderte med at det ikke har vært brudd på helselovgivningen – helsehjelpen var gitt «i tråd med god praksis».
Statsforvalteren fant ikke at helsepersonellet burde ha forstått at pasienten kunne komme til å utføre alvorlige voldshandlinger.
Gitt min kjennskap til saken er jeg sterkt uenig i denne vurderingen og mener disse drapene, sammen med mange tilsvarende drap de siste årene, er en fallitterklæring for psykiatrien.
Jeg ønsker en bred politisk debatt om hvordan norsk psykiatri kan forbedres.
En hendelse som Otta-drapene har mange ofre. Selvsagt er en alvorlig psykiatrisk syk pasient selv et offer for sine gjerninger. Kanskje var ikke helsetjenestene gode nok for pasienten som til slutt endte i en psykotisk tilstand der utfallet ble tragisk.
Men også samfunnet er et offer for drapene.
Både vi som pårørende, våre familier, venner og kjente sitter igjen med store tap og smerter som kanskje varer resten av livet.
Samfunnet må ha et vern som sikrer at borgere ikke blir tilfeldige ofre for en feilslått psykiatrisk behandling.
Jeg vil også løfte frem helsepersonell som ofre i saken. Etter drapene har jeg fått mange henvendelser fra mennesker som jobber i psykiatrien som sykepleiere, spesialister og leger.
De støtter mitt ønske om en debatt om hvordan psykiatrien praktiseres i Norge og sier de jobber under stort press med få ressurser og mangelfulle verktøy for samhandling.
Begge foreldrene drept: – Vi bærer ikke nag til gjerningspersonen
Vi har nok data til å tegne et dystert bilde av norsk psykiatri i dag. Kripos la i desember i fjor frem en rapport som viser at nesten 1 av 3 drap i Norge i perioden 2014-2021 ble begått av personer med alvorlig psykiske lidelser.
Dessuten øker antallet slike drap raskt. Det ble begått 53 prosent flere drap i siste halvdel av perioden og Kripos forventer en fortsatt økning.
De siste 18 årene har antall sengedøgn i psykiatrien gått ned fra 1,8 millioner til 806 000, samtidig som antallet polikliniske konsultasjoner i psykiatrien har økt fra 838 000 i 2002 til 3,3 millioner i 2020. Nesten 2200 sengeplasser er blitt nedlagt i perioden.
Riksrevisjonen brukte i 2021 begrepene alvorlig og sterkt kritikkverdig i sin gransking av de psykiske helsetjenestene. Ingen av de regionale helseforetakene hadde greid å oppfylle en regel fra 2014 om at psykisk helsevern skulle prioriteres over somatikken.
Undersøkelsen viste også at mange med psykiske lidelser måtte vente 1-2 år på helsehjelp.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og sosialdepartementet sa i et intervju på Lørdagsrevyen 13. mai i år at helseministeren vil legge frem en opptrappingsplan for psykisk helse.
Mann dømt til tvungent psykisk helsevern for dobbeltdrapet på Otta
Det blir interessant lesning når man vet at helseminister Ingvild Kjerkhol i sin sykehustale så sent som i januar i år ba sykehusene om å kutte i behandlingstilbud og redusere vikarbruken betydelig.
Oslo Universitetssykehus har annonsert at det skal spare 200 millioner kroner i 2023, blant annet ved å legge ned døgnplasser og splitte opp kompetansemiljøer.
Er det slik vi vil ha det i norsk psykiatri? Jeg sier et klart og tydelig nei.
Og oppfordrer statsråden, helseforetakene og kommunene til å debattere hvordan vi skal forbedre situasjonen for pasienter, samfunn og ansatte i psykiatrien.
