Sylvi Listhaug – og Siv Jensen

MENINGER

Man kan godt være for en streng innvandringspolitikk – uten å støtte Sylvi Listhaug.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 24.03.18 15:14

Mange nordmenn mener at Listhaug har noen gode poenger, uten at de er blant tilhengerne hennes. For egen del har jeg ofte vært enig i substansen i det hun sier, for eksempel når det gjelder de såkalte oktoberbarna. Men jeg har reagert sterkt på hvordan hun angriper sine politiske motstandere. Listhaug beskylder KrF-leder Knut Arild Hareide for å mangle ryggrad, og Ap-leder Jonas Gahr Støre for å sette nasjonens sikkerhet i fare.

Sannheten er at det er bred enighet om norsk asyl- og innvandringspolitikk. Det vi diskuterer, er nyanser som omfatter få mennesker, i en verden der titalls av millioner er på flukt. Alle er enige om at det må være en grense for hvor mange Norge kan ta imot. Vi kan ikke si ja til alle som ønsker å komme hit. Selv SV og KrF, som regner seg som liberale i disse spørsmålene, ønsker ikke å ta imot veldig mange flere enn det vi gjør i dag.

Det er lett å glemme, men det var Ap som innførte innvandringsstoppen i 1975. Den rødgrønne regjeringen førte en restriktiv linje i sine år ved makten. Det er fortsatt bred enighet blant de ansvarlige partiene på Stortinget om å føre en streng, rettferdig og human asylpolitikk.

Gjeng på Romsås

Skal denne viktige enigheten fortsette, fordrer det blant annet at Ap ikke lar seg friste av Listhaug og hennes folk til å gå i skyttergraven. Aps folk må diskutere sak, ikke Listhaugs retorikk. De må argumentere ut fra hva de mener er rett og galt, ikke ut fra hvem som sier hva.

Skal vi klare å løse de problemene vi står overfor, er vi avhengige av et debattklima der vi kan snakke åpent om det som bekymrer oss. For eksempel om det som skjer i Romsås bydel:

Rektor ved to Romsås-skoler, Jarle Dukic Sandven, har skrevet brev til kommunen. Brevet er gjengitt i Aftenposten. Her varsler Sandven om hvordan en gjeng ungdommer terroriserer bydelen i Groruddalen. De krever inn «bøter» fra barn og foreldre, og presser barn til å selge hasj. Rektoren skriver at enkelte borgere på Romsås knapt tør gå på skole og jobb i frykt for å møte gjengen med ungdommer. Ifølge Sandven består gjengen av ungdommer med innvandrerbakgrunn.

Problemene i bydelen handler om levekår, om sosiale forhold, om altfor mange kommunale utleieboliger på ett sted, om familievold og elever som dropper ut av skolen. Rektoren frykter ghettofisering. Det mange vil kalle svenske tilstander.

Siv Jensen

Som justisminister var Sylvi Listhaug opptatt av disse problemstillingene. I likhet med politikere fra nær sagt alle partier på Stortinget. Det var ikke hennes engasjement i disse spørsmålene som felte henne.

Det som felte Sylvi Listhaug, var hennes lefling med konspirasjonsteorier, som at Ap er landssvikere. Listhaug gir inntrykk av at motstanderne hennes ikke ønsker det beste for landet, men er mest opptatt av sine egne interesser.

Dette er uvante toner i norsk politikk. Norske politikere kan være tøffe når de diskuterer saker. Men jeg tror aldri at jeg har hørt etablerte politikere fra noe parti beskylde motparten for å svike landet. Før nå.

Frp-leder Siv Jensen er like streng som Listhaug i innvandringspolitikken. Hun kan være like tøff i debatter. Men Jensen mistenkeliggjør ikke motstanderne. Hun tillegger dem ikke motiver de ikke har.

Fiendebilder

Det er Siv Jensen som står på Frps tradisjonelle linje. Det er viktig, også for dem som er opprørte over Listhaugs stil, å merke seg dette. Vi må huske på at Frp ikke er et høyreekstremt parti, eller et parti med rasistiske undertoner. Tvert om. Frp er et demokratisk parti, som ved flere anledninger tydelig har markert avstand til rasister og ekstremister. Og som har hatt tøffe oppgjør i egne rekker.

Hvis Frps politiske motstandere på venstresiden klistrer hele partiet til Listhaugs konspirasjonsteorier, så bygger de også opp om et fiendebilde som ikke er virkelig. Og de skaper økte motsetninger.

Mange jubler høyt nå som Sylvi Listhaug endelig er ute som justisminister. De bør dempe seg. Jo mer skadefryd, jo større splittelse. Jeg tror at mange på Frps side i politikken føler seg uglesett. De har et inntrykk av at folk på venstresiden ofte ser seg selv som moralsk overlegne.

Stammesamfunn

Hvis vi klarer å legge som en grunnplanke i debatten at det faktisk er en bred enighet om hovedlinjene i innvandringspolitikken, så klarer vi kanskje også å forholde oss saklig til de uenighetene som ligger der.

En forutsetning for det er at alle ansvarlige aktører tar avstand fra konspirasjonsteorier og mistenkeliggjøring av andres motiver. Statsminister Erna Solberg klarte ikke det tydelig nok i den uken vi har lagt bak oss. Ved neste korsvei bør hun gjøre det klart at hun forstår at slike teorier er farlige.

Vi står ved et veiskille nå. Vi må sørge for at Norge ikke blir et stammesamfunn, der folk stort sett omgås dem de selv er enige med. Politikerne må gjøre sitt. Men til syvende og sist hviler det et tungt ansvar på oss alle.

Vi skrev i en tidligere versjon at hundrevis millioner flyktninger er på flukt, riktig er titalls millioner flyktninger.

Her kan du lese mer om