FENOMEN: – Jordan Peterson traff en nerve hos en delvis marginalisert guttegjeng på internett, og ble deres foretrukne intellektuelle livsveileder, skriver psykolog Anders Gravir Imenes. Foto: JordanBPeterson.com

Debatt

I kulturkrigernes tid

Det er ikke Jordan Peterson det er noe galt med. Det er den ideologiske polariseringen som er problemet.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

ANDERS GRAVIR IMENES, psykolog og stipendiat ved UiO

Anders Gravir Imenes.

Kanadieren Jordan Peterson pleide å være en vanlig psykolog og professor i psykologi. På et tidspunkt bestemte han seg for å begynne å filme forelesningene sine og legge dem ut på YouTube. Sånn kom jeg over han for noen år siden. Det jeg likte med han var at fremfor å lekse opp tørre fakta, ofte løsrevet fra våre liv og en større samfunnskontekst, som er tilfelle for mange akademikere med snevre fagfelt, krydrer Peterson forelesningene sine med ville anekdoter og teorier, knyttet opp mot våre daglige liv, vår felles kulturarv og kontemporære samfunnsspørsmål. Han knytter sammen biologi, psykologi, sosiologi og statsvitenskap. Han bygger ofte sine argumenter på velfundert forskning, men har en tendens til å konkludere for bastant i en del komplekse spørsmål.

Hans berømmelse kom derimot av at han nektet å bruke kjønnsnøytrale pronomen. À la svenskenes «hen». Han lagde en video om dette, og ble et talking head over natten. Den intellektuelle diskusjonen om kjønnspronomen er ganske spennende: Så godt som ingen akademikere tror at det har noen som helst skadevirkninger å bruke kjønnsnøytrale pronomen. Kjønn er stort sett biologi. Å kalle noen for hen vil ikke endre på dette. Selv om de fleste vil underskrive på at kjønn både er biologisk og sosialt konstruert, er hvilke pronomen man bruker en svært beskjeden bidragsyter til denne konstruksjonen. I USA derimot står postmoderne teori sterkere og har bidratt til sosiale bevegelser der nettopp språket og hvordan man bruker det, blir fremhevet som en viktig kamparena.

les også

«Til syvende og sist er Peterson en middelmådig tenker med en viss finesse innen sosiale medier.»

Da blir bruk av kjønnspronomen viktig. Som kjent krever en god diskusjon to sider, og i USA har kjønnsforskerne vunnet på walkover, det vil si frem til Jordan Peterson. Ikke bare nekter han å bruke kjønnsnøytrale pronomen, og roper knebling av ytringsfriheten, han erklærer det som «den lingvistiske fortroppen til postmoderne neomarxister», og at dette vil føre til kjønnsforvirring og i siste instans selvmord.

Utenom ytringsfrihetsargumentet hans, som jeg kan ha en viss sympati for, er resten av bekymringen hans delvis konspiratorisk og delvis oppkonstruert. Men han traff en nerve hos en delvis marginalisert guttegjeng på internett, og ble deres foretrukne intellektuelle livsveileder.

Det er overraskende lite oppmerksomhet rundt klasse i USA. Det har gjort det enkelt for milliardærene på høyresiden å vinne politisk makt. Mens arbeiderklassen i liten grad forstår seg selv som ofre av uregulert kapitalisme. Det er dyrt å ta en ordentlig utdanning, og uten utdanning er arbeidsmarkedet svært brutalt. Det er lange arbeidsdager. Lav lønn. Autoritær ledelsesstruktur. Elendige sykelønnsordninger. Dårlig stillingsvern.

les også

De belugaliberales forakt

Når vi strever, er en naturlig overlevelsesmekanisme å lete etter årsaker utenfor oss selv. Slik fjerner vi noe av skammen over å ikke mestre livet. Høyresidens mediemaskineri har pekt seg ut illegale innvandrere og den liberale eliten som roten til USAs problemer. Og hva er vel mer liberalt og elitistisk enn å diktere hvordan vi snakker om kjønn?

Slik ble Jordan Peterson en stjerne på alt-right-himmelen. En velformulert intelligent mann som kunne tale den liberale elite midt imot. Det besynderlige er at dette er omtrent den eneste overlappende meningen han har med denne gruppen.

En vanlig akademiker ville i en slik situasjon mest sannsynlig fordømt alt-right, slettet alle videoene sine og søkt seg som feltarbeider i Antarktis. Ikke Jordan Peterson. Istedenfor å ta avstand ser han på det som et kall å redde denne marginaliserte gruppen fra seg selv. Han møter opp hos alt-right-vennlige TV-verter, og lar seg avbilde med frosken Pepe. I USA er dette helligbrøde og har gjort Jordan Peterson til en folkefiende. Og da han ikke fikk finansiering på sitt siste prosjekt bestemte han seg i stedet for å Crowfunde det på YouTube.

les også

Ungdomsopprøret fra høyre

Hvor plasserer dette ham i en norsk kontekst? Godt plantet i «Facebook-høyre». I Norge hadde han mest sannsynlig fått sin egen Dagbla’-spalte (til tross for protester fra redaksjonen). Han hadde trukket fulle hus på litteraturhusene rundt i Norges land (fra en gruppe som dessverre ikke frekventerer disse så ofte) og hadde fått besk kritikk fra radikalportal.no – ikke så mye for sine ytringer, som hvem han velger å snakke med.

Han hadde bodd i Ullevål Hageby. Stått med en bister jeg-er-bedre-enn-dette-mine når han solgte gamle hyller på loppemarkedet, kjøpt sin 4-korn på Kiwi, og fått drikkebonger på festen til Morgenbladet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder