OMSTRIDT: Sylvi Listhaug i Stortinget under debatten om hennes Facebookpost om terrorister og Ap Foto: Tore Kristiansen / VG

Leder

Sylvi Listhaug og alle de andre

I sin nye bok bruker Sylvi Listhaug de samme teknikkene hun anklager andre for. Det er synd for norsk politikk.

Fremskrittspartiets nestleder og stortingsrepresentant Sylvi Listhaug er en omstridt og tydelig politiker. Hun har de siste årene hatt en sentral rolle, både som statsråd og som deltager i den politiske debatten. Derfor er det interessant når hun gir ut en bok som oppsummerer hennes liv, karriere, politikk og ideologi. Boken, som har fått navnet «Der andre tier», bør leses av alle med interesse for norsk politikk.

les også

Listhaugs oppgjør med kirken: «Oppbevaringsplass for gamle travere fra bistandsbransjen og venstresiden»

Listhaugs styrke er hennes tydelighet. Hun er ikke redd for å formulere sine politiske standpunkter på en klar og lettfattelig måte. Hun er heller ikke redd for å skape debatt om det hun mener. Debatt og meningsbrytning er grunnleggende for politikk, det er også motsetninger og strid. Politikk og demokrati er en arena for uenighet og meningsmotsetninger i åpne og ordnede former. Listhaug er på sitt beste når hun bruker den muligheten. Flere steder i boken finnes det gode eksempler på dette.

les også

Sylvi Listhaug raser mot 22. juli-senteret: – Forkastelig

Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug har flere ganger blitt møtt med mistenkeliggjøring og moralsk nedlatenhet i debatten. Folk tar kvinnen og ikke ballen. Slik politisk debatt bidrar ikke til å finne løsninger på saker eller problemer, den bare nører opp under gruppetenkning og motsetninger. Listhaug har rett til å ta et oppgjør med dette. Men flere steder i boken bruker hun nøyaktig de samme teknikkene selv. Meningsmotstandere blir latterliggjort og tillagt motiver de neppe har. Boken inneholder en rekke personangrep og nedlatende karakteristikker, og en god dose selvrettferdighet samtidig.

les også

KrFs indre strid

At Listhaug tydeligvis ikke ser at hun gjør nøyaktig det samme som hun anklager andre for, er hennes svakhet som politiker. Det svekker hennes mulighet til å nå frem med saker og standpunkter, og reduserer den politiske debatten i Norge til et følelsesbasert spill om «oss» og «dem». Slikt blir det ikke gode politiske løsninger på konkrete problemer og utfordringer av. Når Listhaug bruker såpass mye tid på å bygge en helhet rundt sine politiske standpunkter er det skuffende at hun fortsatt virker så opptatt av å være nedlatende mot andre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder