FATTIG NASJON: - Et land som ikke er i stand til å utdanne folk som skal bygge, reparere og vedlikeholde samfunnets infrastruktur, vil på sikt bli en fattig nasjon, skriver kronikkforfatteren.
FATTIG NASJON: - Et land som ikke er i stand til å utdanne folk som skal bygge, reparere og vedlikeholde samfunnets infrastruktur, vil på sikt bli en fattig nasjon, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jan Petter Lynau

Jakten på billigste anbud

MENINGER

Flere yrkesfag fag har nå så lav rekruttering at vi risikerer at de forsvinner helt ut. Det har vi alle et ansvar for å gjøre noe med.

debatt
Publisert:

JAN HENRIK LARSEN, forbundssekretær i EL og IT Forbundet

Det har i det siste vært diskutert og skrevet om framtiden til yrkesfagene. Det er positivt at det nå blir økt fokus på denne problemstillingen, og at partene i arbeidslivet sammen med regjeringen har bestemt at 2018 skal være «yrkesfagenes år».

Det er et ønske om at flere ungdommer skal søke seg mot yrkesfag, noe som er helt nødvendig da flere fag nå har en så lav rekruttering at vi risikerer at de forsvinner helt ut. Innen håndverksfagene i bygg- og anlegg ser vi dette helt tydelig. Både maler, murer og tømrerfaget er under sterkt press og flere andre fag vil etter hvert få samme problem. Et land som ikke er i stand til å utdanne folk som skal bygge, reparere og vedlikeholde samfunnets infrastruktur, vil på sikt bli en fattig nasjon.

Hvorfor søker ikke ungdom seg til disse fagene? En grunn som ofte går igjen blant ungdom på terskelen til å velge utdanning, er: «jeg vil ikke utdanne meg til et polakk-fag». Denne språkbruken er farlig og unyansert, men når den kommer fra en ung person på terskelen til å tre inn i voksenlivet, så må vi ikke overtolke språkbruken. Vi må heller på hva som ligger bak.

På byggeplasser har det i flere år vært et stort innrykk av utenlandsk arbeidskraft. Dette har skapt problemer som gjør det er vanskelig og ofte umulig å kommunisere med arbeidskolleger. Dermed splittes miljøet opp i grupperinger avhengig av språk slik at det sosiale og kollegiale fellesskapet på byggeplassen forsvinner.

Alle vi som har jobbet innen bygg-og anlegg vet hvor viktig samkvem med andre faggrupper er for arbeidsmiljøet, sikkerhet, kvalitet og faglig utvikling på en byggeplass. I tillegg er det grundig dokumentert at utstrakt bruk av utenlandsk arbeidskraft fører med seg sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, dårlig sikkerhet og andre negative forhold. Dette vet ungdom på vei inn i arbeidslivet, og derfor velges håndverksfag bort av disse.

Samtidig har det blitt færre fast ansatte i bedriftene, færre lærlinger og bemanningsbyråene fyller opp bedriftene med arbeidskraft. Dette er ofte billig arbeidskraft fra utlandet og de blir brukt som et konkurranseelement i jakten på nye anbud. Denne utviklingen har ført til at skoleklasser på videregående skoler blir nedlagt. Vi er med andre ord inne i en negativ spiral!

Oppdragsgivere sin jakt på «billigste anbud» er en av grunnene til at vi har havnet i denne spiralen. Offentlige aktører som stat, fylke, kommune legger hovedvekt på pris når byggeoppdrag eller tjenestekontrakter inngås. Det samme gjelder også for oppdragsgivere enten det er privatpersoner eller borettslag. At folk ønsker at tjenester de kjøper skal være billige, er lett å forstå. Men det har også noen konsekvenser som der er bred enighet om at ikke er like ønskelige. De fleste av oss ønsker faste og trygge jobber, godt arbeidsmiljø, bra lønn, sikkerhet på arbeidsplassen for å nevne noe. Det vi kaller «det gode arbeidsliv». Det er og et ønske om at vi som samfunn skal kunne tilby ungdommer et bredt spekter av mulige yrkesvalg slik at de vil kunne bruke sine kvaliteter og evner på best mulig måte. Men dette er ikke gratis.

Det er et politisk ansvar å styre samfunnet slik at det blir best og tryggest for alle. Å regulere arbeidslivet og sette inn tiltak mot den negative utviklingen som sosial dumping og arbeidslivskriminalitet medfører, er dermed et regjeringsansvar. Det er politisk uenighet om virkemidler der en høyreside som vil at markedskreftene skal ha fritt spillerom og rydde opp selv, står mot en venstreside som mener at lov og kontroll med utviklingen må bli sterkere. Det er vi som folk som velger hvilken side av politikken som skal vinne.

Som privatpersoner kan vi også bidra til å få utviklingen til å gå i riktig retning. De fleste av oss har en leilighet i et borettslag. Borettslagene tegner store kontrakter med leverandører som utfører oppdrag for dem. Når slike kontrakter skal inngås, har styret i borettslaget en viktig jobb med å velge rett leverandør. Da kan ikke billigste pris være det eneste grunnlaget for de valg styret og til slutt generalforsamlingen vedtar. Betingelser for å levere anbud må også inneholde bestemmelser som kan hindre sosial dumping, arbeidslivskriminalitet samt sørge for at leverandøren har lærlinger.

Ryddige forhold i arbeidslivet og en god velferdsstat er ikke noe som kommer av seg selv. Her har vi alle et ansvar! Vi kan i fellesskap utøve dette ansvaret ved å være helt klar på at bedrifter som driver med useriøsitet og sosial dumping ikke er akseptert i vårt borettslag, sameie eller eget hus.

Her kan du lese mer om