FLERE LÆRERE: – Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. Da må vi skape en skole med et bredere læringssyn enn i dagens skole, og gi plass til det vi trenger mest: flere lærere, større tillit til læreren og en mer praktisk og variert skoledag, skriver Audun Lysbakken. Foto: Helge Mikalsen VG

Høyreskolen på feil vei

Kunnskapsministeren skryter av regjeringens innsats, men sannheten er at det har blitt færre kvalifiserte lærere i skolen og antallet elever per lærer har økt.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

AUDUN LYSBAKKEN, partileder i SV.

De økonomiske og sosiale forskjellene øker i Norge. Vi har ulik bakgrunn, økonomisk, kulturelt og sosialt. Fellesskolen skal være en møteplass for elever på tvers av bakgrunn, hvor alle barn har de samme mulighetene til å tilegne seg kunnskap. I dag har lærerne for lite tid til hvert enkelt barn, og undervisningen er for ensrettet og tradisjonell.

Skolen blir derfor ikke godt nok tilpasset det enkelte barnet og bidrar ikke tilstrekkelig til å jevne ut sosial ulikhet. Det er derfor interessant å lese i VG (13.06) at kunnskapsministeren skryter av at norsk skole er på rett vei som følge av høyresidens politikk.

Torbjørn Røe Isaksen: Gode lærere er viktigere enn mange lærere

Etter snart fire år har kunnskapsministeren omsider oppdaget at tidlig innsats er viktig for elevenes læring og utvikling. Og når han først kommer på banen, så følger han ikke opp de rådene han har fått fra de som kjenner skolen best. Elever, lærere og foreldre ønsker seg flere lærere, slik at det blir mer tid og oppmerksomhet til hver enkelt elev.

Kunnskapsministeren skryter også her av regjeringens innsats, men sannheten er at det har blitt færre kvalifiserte lærere i skolen og antallet elever pr lærer har økt. Dette til tross for at regjeringen har bevilget 1,3 mrd kroner til formålet. Når Røe Isaksen i kronikken hevder at lærertettheten i skolen har økt, så er dette altså feil i følge tall fra Utdanningsdirektoratet (GSI-tall).

Konsekvensen av overfylte klasserom og lærermangel er for lite tid og oppmerksomhet til hver enkelt elev. SV mener at skolen må ha nok ressurser og lærerne skal få nok tillit til at alle elever skal få rom til å lære på den måten som fungerer best for dem. Faglige råd tilsier nemlig at skal alle elever lære mer så må skolen bli mer praktisk og variert.

Oslo-skole: Narkobruk, vold og salg av sex for å betjene gjeld

De praktisk- estetiske fagene må styrkes for at vi skal kunne møte kompetansebehovet i framtidens samfunns- og arbeidsliv. Og fysisk aktivitet og sunn skolemat bidrar til at barna trives og lettere kan konsentrere seg og skolearbeidet.

SV er opptatt av å lytte til lærere og forskere. Derfor sikret vi flere kvalifiserte lærere og økte lærertettheten, vi innførte blant annet praktiske valgfag og arbeidslivsfag, gratis og frivillig kulturskoletime, fysisk aktivitet og skolefrukt når vi satt med kunnskapsministeren i den rødgrønne regjeringen.

Høyre har en lang tradisjon for å latterliggjøre alle som foreslår mer fysisk aktivitet eller sunnere mat i skolen. Ikke opptatt av kunnskap er påstanden de møter innspillene med. Særlig debatten om mat har vært ellevill i årene etter at SV lanserte forslag om et gratis måltid til alle skolebarn. Høyresiden har utallige ganger harselert med at venstresiden mener «bananer er viktigere enn lærere». I valget mellom lærere og bananer velger vi naturligvis lærere. Men vi mener valget står mellom lærere og bananer eller 20 milliarder kroner i skattekutt. Da tror vi det kan være en smart investering å ta med gratis mat i tillegg til flere lærere.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook

Det var den rødgrønne regjeringen som gjennomførte Kunnskapsløftet og det var viktig for SV å hegne om, og videreutvikle, en inkluderende fellesskole der alle barn har like gode muligheter for å lykkes. Derfor stoppet vi Høyres tidligere kunnskapsminister Kristin Clemets storstilte privatisering av norsk skole.

Vi forbedret og reduserte omfanget av nasjonale prøver og vi styrket arbeidet med tidlig innsats, og elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning har økt. Men vi må videre. Evalueringen av Kunnskapsløftet viste at det var behov for ytterlige endringer.

Visste du?: Eksamensvakter kjenner elever de skal passe på

Ludvigsen-utvalget leverte i 2015 sine faglige anbefalinger om framtidens skole. De foreslo blant annet en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet, slik at det i større grad ivaretok skolens brede samfunnsmandat. Dessverre har ikke den blå-blå regjeringen fulgt opp utvalgets råd. Tvert om fremmer de forslag som går i motsatt retning.

Den totale mengden mål, testing og kontroll har blitt altfor stor i skolen. Når skoledagen hele tiden må tilpasses et utall detaljerte læremål og neste test, blir resultatet en standardisering av skolen, det motsatte av en skole med rom for å ta hensyn til ulike barn og deres behov.

Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. Da må vi skape en skole med et bredere læringssyn enn i dagens skole, og gi plass til det vi trenger mest: flere lærere, større tillit til læreren og en mer praktisk og variert skoledag. Først da vil vi få en skole som er på rett vei.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder