Tenk så store mennesker vi kunne blitt, om vi bare slapp stoltheten vår, skriver Mathilde Skarsem Thrana. Foto: PRIVAT

Debatt

Tenk så store mennesker vi kunne ha blitt

Min største svakhet er at jeg er enormt opptatt av hva andre mennesker syns eller tror om meg.

MATHILDE SKARSEM THRANA, student og blogger

Sannhetens time er kommet. Jeg ønsker å være ærlig. Jeg ønsker å fortelle deg om min aller største svakhet. Jeg tror nemlig ærlighet, åpenhet og dialog vil sette mennesker i frihet. Og jeg er klar til å bli fra denne svakheten, fordi det er noe i meg som stadig gjør at jeg føler meg nedbrutt. Og denne svakheten handler ikke engang om meg selv, den handler om andre: Min største svakhet er at jeg er enormt opptatt av hva andre mennesker syns eller tror om meg.

Og dette går hånd i hånd med en annen svakhet, nemlig stolthet. Jeg hater at ting blir sagt eller tenkt om meg som ikke stemmer. Jeg har et enormt behov for å rettferdiggjøre meg selv, noe som er utrolig slitsomt og egentlig en veldig umulig oppgave. For tingen er at jeg ikke kan stå til ansvar for hva andre tror de vet om meg. Og det å skulle rettferdiggjøre eller stadig måtte forsvare eller forklare meg selv er en slitsom liten sak som rett og slett krever litt for mye. Denne stoltheten blir ofte aller mest utfordra de gangene jeg blir misforstått. I situasjoner hvor mennesker tror ting om meg som ikke er sant og jeg må velge om jeg ønsker å forsvare og rettferdiggjøre meg selv, eller la det gå forbi. Det er der min stolthet blir rista litt i.

les også

«25 under 25»: Hvorfor fortsetter vi å melke skjønnhetskomplekset?

Jeg har blitt mye misforstått i løpet av livet mitt, og spesielt av mennesker som ikke engang kjenner meg eller den hele sannhet. Og dette gjør så klart vondt. For meg blir det min evige kamp å forsøke å få mennesker til å forstå meg rett. Og så? Hva er vitsen?

Jeg tror det viktigste man gjør i slike situasjoner – det viktigste jeg kan gjøre – er å stole på at jeg er bra slik jeg er.  For jeg er jo det. Jeg må kunne si og tro at jeg er et godt menneske. Jeg kan jo ikke fortsette å la mennesker som ikke kjenner meg definere meg!

Sannheten for meg er jo at ingen andre enn meg selv eller Gud skal få lov til å definere meg eller fortelle meg hvem jeg er. Og videre har jeg en innerste sirkel med mine nærmeste mennesker som får lov og rom til å snakke inn i livet mitt. Disse er mennesker som søker det beste i meg, som kjenner meg og som faktisk vil meg godt.

les også

«25 under 25: – Eksamen funker ikke!

Det vil kun være et evig strev å forsøke å finne aksept hos mennesker som har forhåndsdømt meg uten å faktisk gjøre et skikkelig forsøk på å bli kjent med meg. Og hvorfor ønsker jeg egentlig aksept fra slike mennesker? Vil jeg egentlig ha mennesker i livet som jeg stadig må prestere for? Ønsker jeg ikke da heller å prioritere vennskap med de menneskene som faktisk søker og ønsker å se det beste i meg?

Sannheten om hvem du er kan ikke ligge i andre menneskers dømmekraft. Den vil aldri være fullstendig sann. Jeg tror det er viktig å være klar over hvem man lar snakke inn i livet sitt og hvem man speiler seg i. Jeg personlig søker den sannheten som ligger gjemt i hjertet mitt om hvem jeg er. Der er en stabil sannhet jeg kan finne tilbake til. Ikke slike skiftende meninger basert på fordommer, feiltakelser eller misforståelser.

Jeg tror det er lett å bli nedbrutt om aksepten du søker i livet er preget av mennesker som ikke har et ønske om å søke det beste i deg eller som ikke egentlig ønsker å forstå deg eller kjenne deg.
Og hva kan jeg gjøre? Hvordan kan jeg gå frem? Hvordan kan jeg bryte ned min egen stolthet når jeg møter motgang, når jeg blir misforstått eller mennesker er urettferdige i mot meg? Skal jeg møte hardt mot hardt? Skal jeg, på samme måte som de dømmer meg, dømme dem? Velge dem bort, si, deg vil jeg ikke ha i livet mitt? ... vil dette hjelpe meg å bli kvitt min stolthet? 

Nei. For om du ønsker forandring, om du ønsker at andre mennesker skal søke det beste i deg så tror jeg du også, først og fremst, må søke det beste i dem. Du må legge stolthet på hylla og velge å se på menneskers beste egenskaper og si, «jeg tror du er bedre enn dette. Jeg tror du misliker meg fordi du har misforstått meg. Jeg tror du sa disse tingene om meg, prata om meg bak min rygg, tenkte disse tankene om meg - fordi du selv ble såra eller misforsto noe eller fordi du kun ønsket og ønsker å beskytte deg selv. Kanskje fordi du trodde at jeg ønsket deg vondt. Fordi du trodde på en løgn. Ikke fordi du er et dårlig menneske.»

les også

Overtalte kjæresten til å kjøpe bolig i Trondheim: – Jeg ble veldig ensom i Oslo

Kan ikke du, som meg, velge å tenke det beste, til og med i de menneskene som behandler deg urett? For hva er vel ikke mer ydmykende å gjøre enn nettopp det? 

Jeg jobber stadig med dette. Jeg blir stadig såra eller sint fordi folk sier eller tenker ting om meg som ikke alltid stemmer. Jeg føler at jeg ofte kan være litt mye – litt høylytt, prate litt mye og le litt høyt, spesielt i møte med de som ikke er som meg. Men jeg kan ikke gå på kompromiss med den jeg er for å skåne de rundt meg fra å misforstå meg. Jeg må være meg. Jeg må stå i det å være den jeg er. Men jeg kan, om ikke annet, fortsette å tenke det beste, fortsette å behandle de rundt meg med ærlighet og kjærlighet og toleranse, og tåle at andre mennesker ikke gjør det samme mot meg. Det som blir sagt eller tenkt om meg får være én ting. Og så kan jeg, uavhengig av dette, velge å gi av meg selv, velge å stole på den indre stemmen som forteller meg at jeg er bra som jeg er og at jeg kan få lov til å være den jeg er – at det ikke er noe galt i å være litt høylytt, le litt høyt eller prate mye. Jeg kan ikke gå på kompromiss med at jeg er skapt som jeg er og at jeg er elsket fordi jeg er jeg. Og mitt innerste ønske er å klare å se og tenke det beste om de rundt meg også, spesielt om de menneskene som velger å se det verste i meg.

Det er der kan jeg bli kvitt min stolthet. Og det streber jeg etter! Jeg ønsker å elske de menneskene som ikke klarer å gjøre det samme mot meg. Og tenk om vi alle klarte å fokusere på dette? Tenk om jeg faktisk klarer dette? 

Tenk så store mennesker vi kunne blitt, om vi bare slapp stoltheten vår? 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder