Foto: Line Møller

Kommentar

En kjøttspisers tips for å spise mindre kjøtt

Ingen liker en moralist, uansett hvor rett moralisten kan ha. Men på den gylne middelvei kan vi få flere glade griser – om pekefingeren og ambisjonsnivået senkes.

Nå gjentar jeg denne informasjonen rett under tittel og ingress i håp om at de mange som kun (eventuelt knapt) leser disse ar være å sende meg mailer om/skrive i kommentarfeltet at jeg er «veganfascist»:

Jeg spiser kjøtt.

Men av hensyn til både min, dyrene og planetens liv, helse og velvære spiser jeg mindre enn før. De siste årene har det skjedd en gradvis endring i meg. Før har jeg tenkt mer i «du må bli veggis, grusomme menneske»-baner og bare mistet motet helt.

Som når folk bestemmer seg for å begynne å trene etter sommeren, kjører på med fem økter i uken og kollapser etter fjorten dager, for så å holde seg unna til 1. januar.

En av mine absolutte favorittsetninger knyttet til livet jeg lever sånn generelt, er «alle monner drar». Og alle monner drar meg i en grønnere retning.

Jeg spiser mer fisk og tester ut vegetarretter og kjøtterstatningsprodukter. Samtidig legger jeg pølser på grillen, bare sjeldnere.

Det som gjør det enklere for meg enn mange andre, er at jeg kjøper alt av kjøtt, kylling og pålegg på slakter’n i nabolaget. Jeg vet at de har fokus på dyrevelferd, og ikke koster det så mye mer enn i matbutikken, heller. Helt sant.

Tenker du nå at livet er komplisert nok fra før? Vel. Hverken mannen min eller jeg er særlig gode til eller interesserte i å lage mat, så når vi klarer dette, bør alle få det til. Senk ambisjonsnivået. Gå for lavterskel-middag.

Godt for helsen, godt for klimaet og godt for dyrene. Og ikke uoverkommelig i hverdagen. Det går an å prøve litt.

Og det er hele poenget, egentlig. Debatten rundt såkalt «kjøttskam» preges av steile fronter. Den gir et inntrykk av enten-eller. Selv om de som uttaler seg ikke nødvendigvis mener det sånn, og heller ikke glefser i seg biffsnadder døgnet rundt eller bare gnager på gulrøtter.

Det tok fullstendig av under mandagens VGTV-debatt mellom (la oss kalle dem team kjøtt) Sp-politiker Sandra Borch og Frp-politiker Bård Hoksrud og (team grønt), leder i NOAH Siri Martinsen og bystyrekandidat for MDG i Oslo, Arne Haabeth.

Mye skrik og lite ... flesk, kan man si.

les også

Det må bli lettere å velge god dyrevelferd

Kjøp elbil. Ikke ta fly. Drikk mindre alkohol. Tren! Kom oftere på besøk. Slutt å være så sur. Ta deg sammen. Skjerp deg. Skam deg.

Ingen liker en moralist, uansett hvor rett moralisten kan ha. Og det virker som at det skal lite til før merkelappen settes og mottageren av budskapet havner i trassalderen.

En kjapp titt på kommentarfeltet under kjøttdebatt-saken: Nå skulle det grilles kjøtt! Nå skulle man kose seg skikkelig! Å nekte seg pølse bare fordi noen duster sier det? Aldri!

For meg er det vanskelig å forstå at ikke alle blir i det minste litt påvirket av Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Salget er omtrent som i fjor, ifølge næringen selv.

Men det hjelper jo ikke at noen sier at de ikke forstår hvordan du kan være som du er. For da blir du det kanskje bare enda mer.

Få av oss liker å få beskjed om hva vi skal gjøre. Vi kan bli som barn da. Vil ikke vil ikke vil ikke vil bestemme selv blæææ og nå skal jeg i alle fall ikke din dumming.

les også

At jeg ikke skjemmes!

Det medieskapte begrepet «kjøttskam» hjelper ikke. Det insinuerer at du er et skikkelig råttent menneske hvis du spiser en pølse.

Og da kan det bli for mye. For det er ikke alltid så digg å reflektere over konsekvensene av egne handlinger.

Noen fortrenger grisedokumentaren.

Noen blir rasende og tramper ned på butikken for å handle flere nakkekoteletter enn vanlig.

Noen skammer seg og blir apatiske og kjøper fire kjøttdeigpakker på tilbud.

les også

Alle griser har det ikke vondt, NRK!

Det er et stort problem at forbrukerne ikke vet om baconpølsa kommer fra en bonde som behandler dyrene godt. Og så kommer solen. Og så er det tilbud på grillmat. Og så er det digg med pølse. Og ikke alle har en slakterbutikk som vet hvordan hvert eneste dyr har hatt det.

Og går ikke kloden under uansett?

Men prøv litt, da. Begynn med én ting. Dropp salamien på lunsjskiva, for eksempel. Se hvordan det går. Så kanskje en ting til. Hiv fisk på grillen annenhver gang. Så en ting til. Bytt ut kjøttdeigen med kjøttfrie alternativer. Hvem vet, mulig du liker det.

Slik kan du endre deg uten å merke så mye til det. Og saktefilmvips – så spiser du mye mindre enn 70 kilo kjøtt årlig, som gjennomsnittsnordmannen gjør i dag.

Alle monner drar.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder