TRANDUM: I forrige uke skrev VG om uttransporteringen av en somalisk mann fra Politiets utlendingsinternat på Trandum i 2017. Hendelsen har vekket sterke reaksjoner, og Politiets utlendingsenhet fikk 100.000 kroner i bot. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Debatt

Ulovlig maktmisbruk på Trandum

Vi i Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening (MRU) ser svært alvorlig på metodene som er beskrevet anvendt i denne uttransporteringen, og mener saken tydeliggjør behovet for at uttransporteringer fra Trandum må granskes.

Karl Eldar Evang, medlem i Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening
Nora Sveaass, medlem i Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening
Heidi Wittrup Djup, medlem i Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening.

Reportasjen i VG på onsdag, som beskriver uttransporteringen av en somalisk mann fra Politiets utlendingsinternat på Trandum i 2017, har med rette vekket store reaksjoner blant mange.

Både Spesialenheten og Politiets utlendingsenhet (PU) tar avstand fra behandlingen som er blitt utvist overfor utlendingen, og anser pliktbruddet som grovt. PU er blitt tildelt en foretaksbot på kr 100 000,- og særorganet følger saken opp internt. Vi i Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening (MRU) ser svært alvorlig på metodene som er beskrevet anvendt i denne uttransporteringen, og mener saken tydeliggjør behovet for at uttransporteringer fra Trandum må granskes.

Evang, Sveaass og Djup.

les også

Tvunget til å bruke tapet hjelm og ørepropper under uttransportering

Slik saken er blitt beskrevet, ble den aktuelle mannen påført en hjelm som var tapet med gaffatape foran visiret og under visiret, på en måte som hindret ham i å se og høre, noe som på fagspråket omtales som sansedeprivasjon. 

Han var i tillegg påført såkalte «bodycuffs», som kontrollerer hender og bein. Bruk av slike reimer er lovlig etter visse kriterier, men bruk av hjelm som hindrer syn og hørsel er ikke det. 

Å ta fra et menneske muligheten til å orientere seg via sansene med makt, er et svært sterkt inngrep. Vi mennesker er helt avhengige av sansene våre for å kunne orientere oss, oppleve at vi har en slags kontroll i situasjonen og for å bevare psykisk likevekt. Påført sansedeprivasjon vil kunne betraktes som umenneskelig behandling, som kan føre til psykologiske skader hos den som rammes, særlig når den som blir sansedeprivert befinner seg i en krisepreget og hjelpeløs situasjon.

Sansedeprivasjon vil i noen tilfeller karakteriseres som tortur, og det er kjent at dette systematisk ble benyttet som avhørsmetode overfor fangene på Guantanamo, nettopp for å bryte ned motstandskraften hos den som ble avhørt. Videre har  psykologiske eksperimenter med sansedeprivasjon vist kognitiv svekkelse hos forsøkspersoner, og mange har opplevd å få hallusinasjoner selv etter relativt korte perioder når de fratas muligheten til å orientere seg ved hjelp av sansene. Følgene av sansedeprivasjon er med andre ord godt kjent, og det er svært bekymringsfullt at PU tar denne metoden i bruk med formål om å gjøre en person desorientert. 

les også

Når virkeligheten er tøffere enn politikken

Det er viktig at Spesialenheten slår ned på dette alvorlige tilfellet av ulovlig maktbruk på Trandum, og at PU får en kraftig bot. Spesialenheten vurderer at pliktbruddet til PU er grovt, men finner under tvil at det ikke er grov tjenesteforsømmelse fra de fire involverte tjenestepersonene. 

Vi sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål. Det viktigste er, hvordan kunne dette overhodet skje? Forebyggingsenheten hos Sivilombudsmannen har besøkt Trandum flere ganger, og har blant annet kommet med flere kritiske merknader til sider ved maktbruk overfor innsatte. Likevel har det altså, som Spesialenheten uttrykker det, ”utviklet seg metodebruk på siden av foreliggende regelverk uten ledelsens viten.” 

For slik det fremgår av Spesialenhetens redegjørelse, har hjelmen vært i bruk flere ganger, ja, kanskje mange ganger, ikke bare for å hindre at de som skal uttransporteres skal skade seg selv eller andre, men for å hindre at den som skal sendes ut, ser og hører. Derfor ligger det en hjelm med gaffatape klar til bruk på materialforvalterens kontor på Trandum. Spesialenheten har ikke klart å bringe på det rene hvor lenge mannen var påført hjelmen inne på Trandum før uttransporteringen. Dette er ikke loggført, og det er kritikkverdig at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon i så alvorlige saker som denne. 

les også

Stor støttemarkering for Abbasi-familien: – Vi kommer ikke til å gi oss

Og vi spør, hvordan kunne det utvikle seg en metodebruk og en praksis på Trandum på siden av gjeldende regelverk? Selvsagt hviler det et stort ansvar på de fire tjenestepersoner som brøt gjeldende regler i denne konkrete saken. Men hva med dem som har vært involvert i de tidligere sakene som ikke er berørt av foretaksboten? Disse sakene må også undersøkes og medføre nødvendige konsekvenser. 

Det overordnede ansvaret ligger åpenbart hos ledelsen ved Trandum og lederne i PU. De har gjennom dette og tidligere saker vist at de ikke har den ledelse og kontroll på virksomheten ved Trandum som kreves for å unngå lovbrudd og overgrep.

De fire tjenestepersonene som er involvert i den aktuelle saken, har ifølge Spesialenheten ”gitt uttrykk for å ha følt press på å få gjennomført uttransporter på rimeligst mulig måte og at helsetilstanden ble kontrollert underveis.”

les også

Politikernes asylpopulisme

Dette reiser igjen spørsmål om hvilke holdninger og hvilke prioriteringer ledelsen ved Trandum og PU signaliserer til de ansatte. For hvor dette kommer presset fra? Og, med den nylige uttransporteringen av en bevisstløs person i friskt minne: hvilken rolle spilte Legetjenesten AS ved Trandum i denne saken som PU er bøtelagt for? Vi stiller spørsmål ved hvordan helsetilstanden til en sansedeprivert person har blitt vurdert av helsetjenesten, og minner om at helsepersonell skal basere sin yrkesutøvelse på en respekt for grunnleggende menneskerettigheter og ta avstand fra umenneskelig og nedverdigende behandling og straff. 

Vi i MRU mener også at våre parlamentarikere bør ta ansvar når det avdekkes slike alvorlige uregelmessigheter på Trandum, særlig når de avdekkede forholdene har pågått over tid. Det holder ikke at Spesialenheten har vært inne i denne saken og at saken følges opp internt. Det var Stortinget som i sin tid vedtok en egen forskrift for Trandum, med det må det følge et betydelig ansvar når alvorlige feil blir identifisert. De høye gjerdene rundt Trandum stenger mennesker inne, men må ikke samtidig stenge for innsyn. Samfunnet for øvrig trenger å føre en demokratisk kontroll, også med denne institusjonen. Det er viktig å merke seg at de  avdekkede forholdene har foregått over tid. 

Vi i MRU etterlyser derfor en uavhengig granskning av uttransporteringene fra Trandum. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder