GRISE-KRISE: Den ferske Brennpunkt-dokumentaren til NRK avdekker norsk svineproduksjon med skjult kamera. Det har fått flere til å reagere. Foto: Kristin Svorte

Debatt

Alle griser har det ikke vondt, NRK!

Nettet kokte etter at Norun Haugen og NRK Brennpunkts dokumentar om norsk griseindustri ble publisert. Andre medier kastet seg på saken og en rekke influensere gikk ut og fordømte norske bønder som grusomme mot dyr og ba folk tenke seg om hvis de ville fortsette å spise kjøtt.

Anna Arstein Holmelid (16) og Eira Sund Øvreaas (17)

Haugens mål med dokumentaren er at vi skal få se at griser «er individer som lider vanvittig mye». På sin Instagramprofil sier hun blant annet at «i kjøttindustrien er vold løsningen på alt». «Det handler om å undersøke et system, ikke enkeltpersoner», sies det i dokumentaren.

Men: Haugen har gått undercover på åtte norske grisegårder. En kollega har gjort det samme på fem andre gårder. Det er ca. 2000 grisebønder i Norge, sies det i filmen. Det blir altså vist undercover-filmopptak fra kun 2,6% av alle grisebønder. Det vi får se er gårder hvor dyrene blir dårlig og uetisk behandlet.

Vi forsvarer absolutt ikke hvordan disse bøndene behandler grisene sine. Det er helt forferdelig det som blir vist. Men det vi kritiserer sterkt er den lite nyanserte fremstillingen i NRK-dokumentaren, som igjen legger grunnlag for en tabloid, følelsesladet og lite opplysende debatt i både etablerte og sosiale medier. 

les også

Billig gris har en pris

Vi er to jenter som begge har tilknytning til dyr og gårdsdrift, og har vært med på melking av kyr og flytting av sauer til nytt beite. Vi kjenner selv til bønder som tar slåtten midt på natten for dyrenes skyld, slik at de skal få nok og best mulig fôr.

Haugen har gått under cover på åtte gårder. Hvordan hun valgte ut disse er ukjent. Vi vet heller ikke hvor mange klipp av flere hundre timer med råopptak som viser akseptabel behandling av dyrene. I dokumentaren, som viser opptak fra 2013 og gjennom fem år, får man se svært få positive klipp. Det blir nesten utelukkende vist negative hendelser.

Det positive som blir sagt, er i etterkant av selve dokumentaren, hvor det blir holdt debatt. Det sies da at mange bønder driver gården sin bra. Men hvor er videoene av grisebønder som har ryddige binger, sunne griser som får tilstrekkelig fôr, helsehjelp og omsorg? Hvor er nyansene? Vi får vite at griser lider, blir utsatt for vold og vi sitter igjen med følelsen av at vi skal skjemme oss over å spise svinekjøtt. 

les også

Grisekrise

Vi vil helst kjøpe maten vår billig, ergo: Bøndene må produsere kjøttet slik at forbrukerne skal få maten sin billigst mulig. Dette blir sagt av en av grisebøndene som blir snikfilmet. Slik er kjøttindustrien. Disse grisene lever for å dø, slik et du og jeg kan spise dem til middag. 

Det Haugen fremstiller, er at bønder kastrerer griser uten bedøvelse, at de slår, sparker og skader grisene sine. I dokumentaren sier hun at dette skjer over alt. Dette kan vel ikke stemme? Selv om Haugen kun undersøker åtte gårder, refererer hun stadig til «kjøttindustrien». Filmen baserer seg altså på et lite utvalg, og er ikke representativ for en hel industri. Noe av det viktigste vi har lært på videregående, er å kunne diskutere åpent og saklig og se en sak fra flere sider. Vi mener NRK her er ensidig, og at de har skylapper på. NRK sier at de ikke løper aktivistenes ærend. Vi mener at det er akkurat det de gjør. 

les også

Gilde med massiv dyrevelferd-kampanje etter sjokkdokumentar

Det som plager oss er at grisebønder blir sett på som den store, stygge ulven. Selv om det gjentatte ganger sies at det ikke skal legges skyld på enkeltbønder, så gjøres det likevel gjennom hele dokumentaren. Man kan ikke danne et bilde av et helt system på grunnlag av så mangelfulle undersøkelser – det hadde gitt stryk i statistikk. 

Det vi også reagerer sterkt på, er hvordan griseindustrien sammenlignes med gårdslivet i barnebøker og reklamer. Reklamer lages av en grunn - nemlig å vise en perfekt fasade. Du forstår vel at saft og syltetøy du kjøper i butikken ikke lages på kjøkkenet hos farfar eller bestemor, men i en fabrikk? Reklamer gir løfter, etterfulgt av løgner, slik som politikerne til stadighet lover bønder bedre vilkår og økonomisk støtte.

I innledningen av dokumentaren vises det til reklamer der dyr blir tatt hånd om av omsorgsfulle bønder på hyggelige, små familiegarder, som om dette er helt utenkelig. Hva med de bøndene som driver sin gård etter lovverket? Hva med dem som tross økonomiske utfordringer, tidsklemma og familieliv vier lange dager til grisene og er stolt av arbeidet sitt? Hadde vi vært bønder, hadde vi rett og slett følt oss tråkket på av dokumentaren og av NRK som velger å vise dette så unyansert på tv. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder