REAGERER: – Vi er alle enige om at vi må legge ned en helt ekstraordinær innsats for å redde vår planet, men hvilken planet er det egentlig AUF lever på, spør Stian Olafsen. Foto: PRIVAT

Debatt

AUF gambler med industriarbeiderne

Endelig synes jeg Arbeiderpartiet fremstår som et industriparti igjen, som tenker som et sosialdemokratisk styringsparti. Men så får vi altså mest motbør fra vårt eget ungdomsparti. Hvilken planet lever AUF på, egentlig?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

STIAN OLAFSEN, Ap-medlem og ordfører i Vestre Toten
Som industriarbeider og tidligere tillitsvalgt i Fellesforbundet har det gledet et industrihjerte å se hvordan Arbeiderpartiet nå har bidratt til en god politikk retta mot leverandørindustrien i krisetid. Jeg er oppriktig stolt over hvordan Arbeiderpartiet har drevet aktiv industripolitikk for å sikre arbeidsplasser, kompetanse, inntekter til fellesskapet og ikke minst trygge de som er svaret på klimakrisa.

Endelig synes jeg Arbeiderpartiet fremstår som et industriparti igjen, og det er godt å se man tenker dagens arbeidsplasser og fremtidens arbeidsplasser i et stort bilde, for det kjennetegner et styringsparti – de lange, røde linjer.

Men i all denne solide, sosialdemokratiske politikken så skal vi altså få mest motbør fra eget ungdomsparti, som mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet «gambler» med fremtidens arbeidsplasser. De mener vi ikke kan bruke fellesskapets penger på mer oljeavhengighet, men heller investere i de jobbene min generasjon skal leve av.

Vi er alle enige om at vi må legge ned en helt ekstraordinær innsats for å redde vår planet, men hvilken planet AUF egentlig lever på tillater jeg meg selv å spørre om.

les også

Hvorfor sliter Arbeiderpartiet nå?

Kjær omstilling har mange navn, men la oss bruke det velkjente «grønne skifte» i denne sammenhengen. Det er utvikling av dagens kompetanse og teknologi fra industrien med industriarbeideren i fokus som kan levere løsningene på klimautfordringene, ingen andre. Og det er glitrende arbeidslivspolitikk å bruke statlige grep for å sikre Norges viktigste bidrag til å kutte klimagasser: arbeidsplasser og arbeidsfolk.

Det er arbeidsfolk som skal videreutvikle teknologien man bruker i oljenæringen til å utvikle energi fra havvind, utvikle produkter fra hydrogen eller fange, bruke og lagre klimagasser.

Krisepakka for leverandørindustrien setter tydelige krav til oljenæringa, og hvordan vi skal komme ett steg nærmere lav- og nullutslippssamfunnet, ved å blant annet stille krav om 50 prosent mindre utslipp innen 2030. Dette er god tradisjonell Arbeiderpartipolitikk som tenker lenger enn «nåsan rækk».

les også

Sliding doors

Det er her jeg mener AUF kommer til kort: mens Arbeiderpartiet gjennomfører politikk som er langsiktig, forutsigbar og realistisk, står AUF med en visjon for et sluttresultat uten å vite hvordan vi kommer dit.

Man kan rope så høyt man vil eller bruke de vakreste formuleringer i festtaler uten at det flytter oss en millimeter nærmere løsningene på våre klimautfordringer. For det er naivt å tro at man kommer noe som helst sted i retning grønt skifte uten norsk industri med på laget.

AUF burde, som et ungdomsparti av Arbeiderpartiet, lytte til de tusenvis som i dag arbeider ute i industrien. For her er man helt på kollisjonskurs med den delen av egen generasjon som faktisk med egne hender skal skape den teknologien vi mange tiår fremover blir avhengig av. Sentrale, yngre stemmer fra fagbevegelsen er krystallklare på at det er dagens kompetansemiljø som skal drive frem grønne løsninger, begynn å lytt til disse i stedet for å rive dem ned.

les også

Rundlurt av Røkke og co.

For det er det fagligpolitiske samarbeidet mellom politikere og arbeidsfolk som har bygd landet og skapt de gode løsningene, og det er dette samarbeidet som kreves i klimakampen, og det synes jeg i denne sammenhengen det er Arbeiderpartiet som har forstått.

Jeg håper AUF nå faktisk innser at fremtidens arbeidsplasser skapes på skuldrene av de eksisterende. For det er nettopp dette tradisjonelle velgere av Arbeiderpartiet har savnet, det er dette som kalles politikk for arbeidsfolk og fremtida.

Derfor håper jeg at AUF nå løfter blikket og lytter aktivt til de som har skoene på og skal bygge landet grønnere, ellers er jeg redd det er AUF som gambler med partiets troverdighet, oppslutning og ikke minst de som lose oss gjennom klimakrisa i praksis.

Mer om

  1. Industri
  2. Klimapolitikk
  3. Leverandørindustri
  4. Arbeiderpartiet (Ap)
  5. AUF

Flere artikler

  1. Arbeidsplassene må reddes nå

  2. Olje- og leverandørindustrien trenger krisehjelp

  3. Ap er på hælene i olje- og gasspolitikken

  4. Hvorfor sliter Arbeiderpartiet nå?

  5. Kompromiss, ja takk!

Fra andre aviser

  1. Mot enighet om oljeskatten: Stortingsflertallet vil gi skattelette til oljeindustrien på nær 8 milliarder

    Aftenposten
  2. Hva gjør vi med klimakrisen etter koronakrisen?

    Aftenposten
  3. Klimaet trenger den norske dugnadsånden

    Fædrelandsvennen
  4. Debatt: – Sats på hydrogen fra naturgass

    Bergens Tidende
  5. Ingen tro på «grønn» norsk oljepakke: -Helt bakvendt

    Bergens Tidende
  6. NHO og Industri Energi krever løsning i betent oljestrid: – Vi må ha prosjekter nå

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no